Noen mennesker strever hele livet for å komme til topps. Noen klarer det lett, andre må streve noe veldig, mens flere kommer ikke opp til første avsats en gang. Men hvem har det best? Den som står på toppen og kjenner at det snart ikke er verken luft eller krefter mer til å leve, og ikke minst redselen for å falle!!!!! Hvordan har den som står på bunnen og drømmer det? Er den som kommer et stykke, lykkeligere enn de som må gi opp? Jeg tror at vi alle må hjelpe og støtte hverandre, så kommer vi dit vi selv har krefter til, og vi kan samtidig ta oss tid til å beundre utsikten sammen. Vi kan oppmuntre hverandre på veien, og glede oss med de som kommer helt opp. De kan dele erfaringen og utsikten sin med oss andre som strever og strever der nederst i fjellet…..

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen