Ikke vet jeg om jeg bare er treg, eller om jeg kanskje er vårslapp. En unnskyldning er det jo godt å ha uansett. Her går det altså tregt om dagen. Jeg sliter med å finne energi, selv om det lysner og begynner å våres der ute. Men sånn er det hvert år på denne tiden. Det er akkurat som om kroppen har fått nok av mørketiden og vil ha lys, lys, lys….

Egentlig en herlig ting det med vår. Det kjennes så levende når det igjen begynner å spire og gro der ute. Men i dag regner det og jeg føler meg like trøtt igjen som i vinter. Ikke annet å gjøre enn å kose seg med restene fra i går og håpe på en solskinndag ganske snart.