Det blir stille her en stund. Dataproblemer!!!!!!

Ikke lett å være fugler når kornbåndet hos naboen har snudd seg opp ned! Hjelp, for et strev for å få litt mat.

Det ble mange turer for å få et stakkars korn i nebbet. Vanligvis kan de jo sitte i neket, spise og nyte, men sånn er det ikke i år. Men jeg fant ut hvem som hadde snudd det neket på hodet!

Skjærene! Aldri har jeg sett så ivrige fugler. Ikke vet jeg om de lurer på om det kunne bli reirmaterialer. Jammen har de holdt på om dagen.De drar ut et og et aks og slipper det rett ned på bakken, og håper vel på at neste aks er sterkere materiale. Kornneket snudde seg raskt rundt, og de andre fuglene må slite mer. Men samtidig ligger det jo masse korn på bakken til de som ikke gidder denne fugledansen.

For meg er det ikke så viktig om det er med eller uten de kjente merkene. Visst har jeg også merkeklær, men de er ikke kjøpt på grunn av merket. Jeg handler fordi jeg trenger en viss form og farge.

Før synes jeg det var fryktelig morsomt med mote og fashion, nye trender og nye fasonger. Men med årene har alt blitt mer klassisk. Noe er likevel forandret! Jeg har forsøkt å komme litt vekk fra alt det sorte. Nå har jeg satset på mørke blått i stedet. I fjor vår ble det både dressjakke og bukse i den fargen. I dag kjøpte jeg meg en blå topp med sløyfer i sidene. Det ble en masse nye servietter også, pluss litt perlegarn.

Veske ble det i blått. Ikke bare en, men to. En stor til kameraet og en liten til lommebok og telefon. Merket? Aner ikke, det var bare den fasongen jeg ville ha og prisen var helt grei. Det er jo salg om dagen. Ser du bamsen til venstre? Det er et lys! Jeg kommer jo aldri til å brenne det lyset, for den var for vakker. Nå skal jeg skynde meg å lage middag.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag blir det gyrossuppe med kikerter, ristet brød med smeltet ost. Enkelt og greit!  Man rekker da ikke alt når man er i shoppingmodus etter jobb! Man blir både sliten og sulten av å handle!!!!

Hvem kan motstå dette? Sol, snø, klarvær og lys! Ikke jeg. I går gikk jeg til full streik mitt på formiddagen, pakket ryggsekken og gikk avsted. Hundreogfemti skritt fra huset vårt, ligger skogen så fin. Jeg behøver heldigvis ikke å gå langt for å ta lunsj i det fri. Heldige meg som har hjemmekontor tenkte jeg da.

Det luktet så godt av kvae og skog. Tyristikkene ble funnet fram, og snart var det bål. De fete furustikkene brenner så villig at man trenger ikke streve for å få fyr.  Som liten hadde jeg alltid det for hånden. Jeg hadde vedovn på soverommet mitt og der måtte det tennes opp til stadighet for å holde varmen i vinteren. Fra jeg var tolv år fikset jeg det selv. Stikkene ble også med om jeg skulle i skogen å tenne bål i kulda. Koselig med en “nying” sa vi da! Pappa sørget alltid for at jeg hadde tyristikker til rådighet, og nå er det broren min som fikser det til meg.

Hjembakt rundstykke, spekeskinke og med tykke ostebiter, akkurat som da jeg var liten. En pinne til å holde det hele over varmen så osten smeltet, og så et stekt eple til dessert. Jeg var på en lun plass der vinden ikke fikk tak. Gjett om jeg koste meg. Det ble en lang lunsjpause i går. I dag skinte også sola, men ikke alle dager kan man streike heller. Men det var kanskje lurt at jeg tok den turen i går, for i dag var det dobbelt så kaldt og enda mer iskald vind. Det har visst blitt litt vinter.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ja, jeg kaller det bare det, en minivinter. Det kom bittelitt snø!

Sola skinner der ute, og glasskulen min hadde frosset fast i mosen.

Her blir det fisk til middag i dag, og da må jeg ha dessert. Mandelkjernepudding ble det, med bringebærsaus i bunnen av krukken. Gjett om jeg gleder meg. Jeg tror jeg streiker i dag, for jeg vil ut i sola. Ha det!

Aldri mer kan jeg ta sånne bilder som dette. Vi får aldri en lik morgen, det er sant, men mange av trærne er nå vekk???? Trekløveret av furutrær blir nå til ved.

I helga snødde det litt, men aldri mer vil dette digre løvtreet speile seg i mitt vindu, aldri kan jeg ta bilder av snødekte greiner rett på utsiden av vinduet på samme måte.

Fem trær i nabolaget dundret i bakken i helga, og all kvist og kvast ble brent. Herlig bål da! Det lyste så fint i vinteren.

Om jeg gråter over de felte trærne? Nei, slett ikke. Ny horisont, tenker jeg. De trærne sto så tett inntil husene at når det blåste, var alle redd for at de skulle velte overende og feie inn over oss. Når alle støttetrær er felt tidligere, er det ikke lett å være et langt tynt tre i vind. Utsikten er den samme, men de trærne i forgrunnen er borte.Det er fortsatt mange trær utenfor, og hogstfeltet gror sakte med sikker opp igjen. De sa skyet og snø i dag, men her er det jammen sollys i skylaget.

Ute har det vært vått og surt idag. Visst har det drysset ned litt snø, men den smelter igjen ganske fort når den når bakken. I dag har jeg vært skikkelig lat og bare kost meg inne med kaffe, brus, god mat og tegnesaker. Litt strekdille om dagen kanskje? Men det er jo ikke noe annerledes enn at andre sitter med strikketøyet og koser seg. Jeg tar med meg ark, blyant og viskelær inn i stua foran tv og streker i vet. Det gjelder vel bare å finne en balanse på dagene for oss alle. Litt jobb og litt kos.

Noen skjærer har jeg også studert litt. De er ganske aktive om dagen.

Her følte jeg meg litt inspirert av Frodiths rørbilder. Om du føler deg litt innestengt tenkte jeg, så kan man inspirer hverandre til å bryte det mønsteret og komme seg ut i den gryende vår. Frodith har en jobb å gjøre med å fotografere bare hun blir i farten igjen da. Du kan følge med på hennes rørutfordring her!
 

Hva driver hun med nå da, tenker kanskje du.

Dette er da ikke pent å se på. Men sånn blir friske roser etter en uke, visne. Nå har jeg tømt ut gelen fra vasene og de stakkars rosene så ganske bedrøvelige ut. Men jeg kaste dem ikke. Perlene ble vasket og stilken på rosene ble klipt helt inn til blomsterkanten. Rett ovenfra så de da ikke så ille ut. Jeg plukket forsiktig vekk visne blader.

Jeg fikk en eske med lakris til bursdagen, og den eksen var så fin! Sort og lekker med et plastlokk. Den var kjøpt på apoteket. Først tok jeg ut lakrisskålene i plast. Lakrisen har jeg selvfølgelig spist!!!!   Esken den fikk limt på litt perler her og der så de apotekbokstavene forsvant. Jeg satte den opp på hylla og tenkte at den kunne være fin til småting som jeg ville vise fram. Det ble jo som en ramme. Så var det alle de rosene da!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg fikk en bukett med 40 roser i dag, så jeg har nok av friske blomster i vasene her! 40? Var jeg ikke 60 år da? Jo da, men vi har bryllupsdag denne helga, og det husket da mannen i huset!

Men tilbake til de “gamle”rosene. Noen av dem var ganske pene enda. Jeg satte dem tett i tett ned i den apotekesken. Drysset over noen perler av forskjellige slag og la over ståltrådene med perler også. Så hadde jeg fått en fin ny dekorajon til stuebordet.

Skikkelig fint ble det. Jeg kan lokke esken igjen når alt har tørket helt inn og blir det åpninger mellom rosene, så putter jeg bare noen flere innimellom dem siden. Nå har jeg et vakkert minne fra min bursdag som jeg kan ha til pynt stående på hylla eller liggende på bordet. Hvor jeg fikk denne ideen fra? Jeg har sett det på nett med friske blomster, og det var vakkert at jeg måtte prøve meg.

Bakebollen min!!!!! Den smeltet ????

Nei, jeg skulle ikke bake, og jeg hadde ingen planer om å smelte bollen. Jeg hadde satt den inn i den kalde stekeovnen for å liksom å rydde litt fort opp på benken. Men i går skulle jeg varme litt ribbe til middag. Jeg holdt på med litt av hvert og hadde glemt bollen. Varmen i stekeovnen ble skrudd på, uten å tenke på at det sto noe der inne. Nei, det luktet ingenting, så jeg fikk litt sjokk da den hadde smeltet ned i stekeplaten.Jeg fikk det ut på benken og brykte pølseklypa av metall for å få den løs. Det gikk fint det!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Etterhvert begynte det å bli en ganske morsom form på plasten. Jeg vendte og dro på den en lang stund, før den var så kald at det ikke gikk lenger. Den var brennvarm, så jeg hadde grytevotter på hendene. I går kveld tenkte jeg lys mitt i den smeltede plasten. Ikke lys med flamme, men et sånt batterilys. Stilig.

I dag tidlig fikk jeg lyst til å prøve litt til. Jeg aner ikke om det ble gifte gasser, så dette er vel ikke noe å anbefale akkurat. Men som sagt, jeg puttet den inn i ovnen igjen, men denne gangen på et bakepapir. Den smeltet ned, men det ble en mye tyngre klump å jobbe med. Litt foto ute ble det i morgenlyset, tåke og bittelitt snø.  Plasten minnet litt om en isbit!

Jeg ser jo alltid etter former og figurer og så en jente med en bamse på fanget. Nå må jeg kjøpe meg en ny bakebolle da! Nei da, jeg har heldigvis flere.

Vi trenger farge på maten på denne tiden av året mener jeg. I går ble det salt sei på menyen, med herlig salat, revne gulrøtter og paprika. Det ble poteter, blomkålmos og smeltet smør også, men det tok jeg ikke bilde av. Mannen i huset fisket sei i Saltstraumen i sommer, vi saltet den og tok den med hjem. Så ble den vasket og lagt i frysa etter kjøreturen. Herlig å ta den opp, vanne den ut og koke middag på den nå. Vi hørte om Gammelsaltet sei da vi var der oppe. Har du spist det noen gang?

Etterpå skulle jeg ta meg en appelsin og se hva jeg fikk fram da jeg trakk av skallet! Han ser jo ut som en gubbe med skjegg! Er dette den bleke februar tro? Han var en fargeløs stakkar, men han minner om snø. Når det ikke er snø ute, kan han vel være min snømann et par dager!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår