16

SMAK

Even skiftet på senga i dag. Utenfor vinduet vaiet rent sengetøy på snora. Han var et funn den gutten, tenkte Inga. Det var lett å lære han nye ting, og han var nøyaktig og flink. Det var nesten trist at hun egentlig ikke trengte hjelp lenger. Krykkene sto i gangen nå, og hun brukte de ikke. Benet var nesten som før, og det ble bedre og bedre for hver dag. Hun tenkte litt før hun skrev i dag. Det hadde skjedd så mye rart, at hun følte at hun var litt utenfor sin smak av hvordan hun ville ha det!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

«Smak ja, det er så mangt det. Legg et sukkertøy på tunga og smatt forsiktig på det. Kjenn hvordan smaken fordeler seg i munnene.  Ikke tygg og svelg ned alt med en gang. Ta deg tid til å kjenne etter hva du spiser.

Alle har vi vel forskjellig smak. Noen liker søtt og andre salt, noen vil ha surt og andre bittert. Det er smak og behag med det meste. Noen ganger er det vanskelig å vende seg til nye smaker. Det kan ta tid å like det, men det går fint å trene. Ingen har sagt at man må like en ting med en gang. Ingen har sagt, at man må like alt.»

Nå var det ikke mange dagene til julekveld og hun gledet seg. Hun visste at hun slett ikke skulle sitte alene på den kvelden i år. Dag hadde bedt henne på middag. Even skulle visst også komme? Hvorfor skulle ikke han hjem til jul? Hun hadde spurt han forsiktig, men svaret var at han hørte da til her? Det var vanskelig å få mer ut av han. Hadde han ikke familie han likte å være sammen med tro? Han hadde nevn Emma og bestefaren sin, men det var visst Emma som var viktig.

«Jeg vil jo være sammen med henne litt, når hun kommer hjem. Foreldrene hennes har jammen bedt meg til dem på kaffe, på lille julaften. Spennende! Tror du hun liker meg litt?»

Han hadde rødmet og smilt, før han gikk av sted etter posten. Ikke lenge etter sto han der med flere brev i hånden.

«Her skal jeg si deg du har fått post! Alle brev er merket med et nummer? I alle dager, den skrifta kjenner jeg da?»

Inga så undrende på han. «Kjenner du den skrifta? Det er jo fra Emma dette. Det ser jeg da godt, men hvordan kjenner du skriften hennes?» Han rødmet igjen og stotret om at han hadde sett handlelisten hun skrev for Inga sist.

Inga tok med seg brevbunken og satte seg inn i stua, mens Even tok oppvasken ute i kjøkkenet. Det først brevet inneholdt bare ett ord! «Overraskelse» sto det! Hun hadde skrevet ordet med en kalligrafipenn. Det var som et broderi med sirlige kruseduller utover arket. Nederst sto det, «hilsen Emma». Brev nummer to var lignende. Der sto ordet «gledesspreder». Hvert brev inneholdt bare ett ord og det var seks brev hun hadde sendt samtidig. «Gladideg, julebesøk, eventyr» var de andre ordene. Alt var vakkert skrevet ned på ark som var pyntet til fingerspissene med krusseduller. Det siste brevet ba henne se ut av vinduet. «SE UT» sto det, med store bokstaver. Ja, automatisk gjorde hun det. Hun reiste seg brått og stirret. Hva var dette. Der ute sto det et flagg og vaiet?

Fortsetter…..

Det er også koselig med pynt ute i vinteren. En plastpose eller flere, kan bli en fin engel ved juletid. Når regn, snø og frost dekker plasten, blir det morsomme virkninger.

Legg to plastposer i hverandre og riv av deler nederst, så det blir flikete. Jeg rev av en bit som ble så stor at den ble til armer. Knyt så en knyte øverst og brett toppen med i nakken. Knytt fast den lange strimmelen rundt halsen og det blir ermer. Slå en knyte ved hvert håndledd. Noen av bitene dro jeg litt ut, og limte de bak på engelen,  som vinger. Tre i en sytråd i hodet og heng den opp ute eller inne.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

15

FANTASI

«Å ha fantasi er en gave. Ta med deg en nisse ut og lag et julekort til deg selv, meg eller andre. Bruk fantasien til å skrive et lite juleeventyr.»

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Hun bet litt på blyanten og tok seg en slurk kaffe. Kvelden før hadde vært så interessant og spennende. Da det banket på døra, hadde hun blitt så redd at hun hadde løpt inn i armene på Even som for å søke beskyttelse. Så godt han var der da! Hun var sikker på at det nok en gang var Johan som kom. Even hadde ropt ut og spurt hvem det var. Det ble helt stille der ute en lang stund. Hun kjente at hun kunne puste igjen, og gråt av glede, da Dag forsiktig svarte at det bare var han. De slapp han inn og fikk forklart det som hadde skjedd. Dag tok av seg lua og dro hånden gjennom håret.

«Dette burde jeg vel ha sagt før. Jeg er faktisk utdannet politi og har jobbet med det i mange år, før jeg tok den drosjeløyva. Jeg kan ikke si så mye om saken, men Johan ble akkurat nå arrestert. Bilen han kjører omkring med, er ikke hans. Han har ikke råd til en flott Porsche. Så mye kan jeg si deg. Det er sant at vi kjenner hverandre fra ungdommen. Vi gikk på skole sammen. Han var ikke god den gangen heller. I fantasien trodde han, og tror visst fortsatt, at han eier alt som kommer i hans vei.»

Han smilte oppgitt og ristet på hodet.

«Så trist at du skulle oppleve dette Inga, men du er trygg nå. Han var ganske så spak etter praten vår. Jeg sa at jeg skulle være der for deg. Får jeg det? For du er vel ikke så interessert i Even, som Johan fortalte meg?»

Inga begynte å le igjen, og denne gangen fikk Dag også føle seg inkludert i latteren. Hun lo så tårene trillet og klemte først Even, og så Dag, før hun satte på kaffen og dekket bordet.

«Jeg velger meg Even som en sønn, og deg som en venn jeg Dag!» De to mennene så på hverandre og blunket.

Kvelden ble sen inne mennene gikk av sted og hun fikk låst døra for natten. Hun så ut av vinduet og sukket. I dag fikk hun ikke til å skrive stort i boka. Så det ble mest tegninger og kruseduller rundt teksten. Men sånn var det bare. Hun følte at hun hadde så mye å tenke på, men noen ord til ble det, før hun slukket lyset og gikk til sengs.

«Fantasi kan jammen være farlig også. Om man går så inn i fantasien at man tror man kan alt, vet alt og har lov til alt. Det gjelder alltid å finne balanse i livet.»

Utenfor kom reven igjen nær huset. Denne gangen spiste den opp alle brødbitene fra dagen før og følte seg mett og lykkelig, før den ruslet tilbake til skogen.

Fortsetter….

I dag var det min tur til å gå tur i sol og desemberlys. Det var så vakkert. Snøen er nesten borte her, men frosten lagde perler på trærne inne på skogen.

Dråpene var frosset til is da jeg gikk, men så smeltet de. Gjett om jeg ble våt? Nei da, jeg hadde heldigvis vannavvisende klær.

Til og med litt bålkos unnet jeg meg. En herlig formiddag. Desember byr på mye fint også, selv midt i koronatiden.

14

DRØM

Hun begynte å skrive før hun spiste frokost, for det ordet «drøm» fikk fram så mange tanker. Fort gikk hun først ut og matet småfuglene, før hun satte i gang med vindusvasken. Etterpå satte hun seg smilende ned med boka og skrev på.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

«Jeg har en drøm om grønne gressganger, bølgende blomsterenger, blå himmel, solskinn eller stjernehimmel, snille, vennlige mennesker og gode øyeblikk.»

Men der var det plutselig en lyd som vekket hennes oppmerksomhet. Hun hinket seg til vinduet. Der ute sto Johan og festet et kornnek i den store bjørka. Hun rakk ikke å låse døra, før han buste inn.

«Hei på deg. Jeg vet jo du har savnet meg. Her er jeg. Bare vent til jeg får vist deg den nye bilen min. Du kommer til å elske den. Vi kan kjøre en tur med det samme om du vil.»

Hun smilte oppgitt og ba han gå. Nå som hun endelig var fri fra han, kjente hun at hun aldri ville tilbake til det som hadde vært mellom dem. Så mange år hun hadde gitt han, og så mange sjanser. Hun hadde vært som forhekset av smilet hans, og det skammet hun seg nesten over. Blind av kjærlighet hadde hun trodd alt han sa, godtatt alle hans sidesprang, rare forklaringer og uærligheter. Hun hadde funnet seg i å ikke ha egne meninger. Men det fikk det være slutt på! Hun var voksen, og jammen hadde hun sitt liv å leve.

«Jeg er ferdig med deg Johan, og ønsker deg alt godt videre. Har du ikke noen flere unge damer å oppvarte nå eller, i og med du kommer hit. Eller er du nok en gang blakk? Jeg klarer meg fint selv jeg. Hver dag vet jeg hva jeg har i banken, jeg vet hva jeg har av mat i huset og jeg vet hva jeg vil. Du er ikke mitt valg lenger. Jeg har forstått at du har det best, om du kan bestemme alt selv. Vårt forhold er over, og du kan bare reise dit du ønsker, uten meg.»

Han latet som om han gråt og gikk ned på kne foran henne.

«Men Inga da. Har du glemt alt jeg gjorde for deg. Jeg vasket bilen din, vi reiste på bilutstillinger og jeg kjøpte alle klærne dine. Se hvordan du er kledd nå! Så ille! De buksene, er ikke videre smarte til din kropp, og hva har du gjort med håret ditt? Det er snart helt gustent! Husk at jeg ba deg ut på middag til jul, hvert år, og du fikk lov til å gå til den rare tanten din også. Hun døde til slutt, og da fikk du mer tid til meg. Enda godt hun hadde noen penger vi fikk arve. Så fint jeg hadde det da, eller jeg mener selvfølgelig, VI hadde det. Har du glemt alt!»

Han holdt hendene foran ansiktet og skikkelig hulket.

Heldigvis kom Even inn i kjøkkenet da. Han la hånden på skulderen hennes og holdt om henne. Da ble det liv i mannen.

«Gamle kjerring, som flyr på barnerov. Han skulle bare vite hvor dum du er.»

Hun begynte å le. «Det er jo du som er litt dum da, når du vil ha dumme meg. Nei, nå får du gå!»

Lyden av stygge ord og tramping ut i gangen forsvant mer og mer. Han lukket ikke døra etter seg, så det gjorde Even. Kornneket ble flekket ned på bakken, og så forsvant han ned til bilen sin nede ved veien.

Hun begynte å le. Huset fyltes av lyden av god, befriende latter! Even lo med henne, og det ville ingen ende ta. Dag som akkurat hadde parkert bilen på utsiden, sto der på trappa og lurte på om han skulle banke på, eller ikke? Hva lo de av? Han kanskje? Hadde Even sagt noe, eller kunne han fortsatt drømme?

Fortsetter….

Dagen i dag betyr vel ikke så mye for oss nordmenn, men i andre land feires det veldig. Jeg liker sangene ved Lucia, og så baker jeg noen lusseboller på min måte. Jeg er ikke så veldig glad i safran.

Men en vanlig gjærdeig kan snurres og vendes så den bli i form av lusseboller. I dag tidlig var det kun stearinlys i vår stua, vi hørte på sangene på svensk tv og spiste fersk gjærdeig med pålegg på. Koselig tradisjon som jeg innførte da våre barn var små. Ha en fin dag dere! 🙂

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

13

Neste morgen ble Inga skikkelig lei seg da hun så ut av vinduet. Treet lå på bakken, og lysene var slukket. Hun kledde på seg og gikk sint ut. Ledningen sto fortsatt i kontakten, men den var klipt i småbiter bortover. Hun ante hvem som hadde gjort det. Det var en som ikke unnet henne ro.

Ordet fra Emma kom samtidig, og det var RYGGSEKK. Det passet fint til stemningen hennes. Hun måtte være forsiktig og ikke skrive mer enn nødvendig, for en bok som denne ville kanskje mange lese siden? Emma skulle ikke vite så mye om hennes tunge «sekk», som hun hadde så vanskelig med å få tømt.

«Min første ryggsekk var rødrutete. Første skoledag var for meg en dag så skummel, men også spennende. Den var full av forventning, i lang tid før. Til jul året før, fikk jeg en ransel, ja det var det vi kalte det, ransel og ikke ryggsekk.  Jeg fikk pennal, nytt skaut og vanter. Jeg grudde meg til skolestart, men det ble til glede. Å grue seg eller ha forventning, er bra, da blir man så overrasket når ting blir morsomme. Min skolesekk ble fylt av det jeg fortsatt liker, tegnesaker og blanke ark, lesestoff og massevis av fine minner.

Jeg har hatt mange ryggsekker siden. Men det finnes ryggsekker om er symbol også. Symbol på tunge tanker, misbruk, mobbing, sykdom og tunge byrder. Jeg har visst mye i min sekk som jeg bør rydde vekk. Noe er ikke lett å fjerne, det gjør vondt og godt, det skaper litt redsel og vemod, uro og fortvilelse.

Men greier du å sortere det som skal være i sekken din på livsvandringen, så vinner du fremgang.

Din sekk, må du ta kontroll over. Vil du ha tunge byrder, eller vil du legge vekk og glemme det som du hadde med deg? Selv om man tømmer sekken, så forsvinner det liksom ikke. Men det kan tas med til siden i livet, som en lærdom. Livslærdom.»

Hun så ut av vinduet og ristet oppgitt på hodet over det nedrevne treet og sukket.

Ikke lenge etter banket det på døra, og inn kom Johan. Han strålte av glede og viste henne en diger eske med julelys. Han var fortsatt sjarmerende når han var i det humøret.

«Jeg så at det hadde blitt gjort hærverk hos deg i natt. Ja, de ungdommene blir lett sjalu vet du. Jeg skal passe på deg jeg. Nå fikser jeg det treet fort, og så blir alt bra igjen mellom oss vet du.»

Inga fikk ikke fram et ord. Han gikk ut igjen, og etter en stund hadde han fått på lysene og rette opp treet igjen. Kontakten ble satt i, og treet lyste som før. Hun nesten spratt opp og låste døra. Aldri ville hun ha han inn igjen. Han hadde lurt henne nok før.

Det tok en tid inne han ga seg med å kjefte der ute. Han hamret på døra en stund, før han forsvant nedover veien.

På kvelden banket det på døra igjen. Inga satt der helt skjelven. Men så hørte hun stemmer hun kjente. Forsiktig åpnet hun døra og tittet ut. Der sto Dag og Even med fullt Luciautstyr på seg. Begge hadde stjernegutthatter. I hånden hadde Even en luciakrone som han rakte Inga. «Glad Lucia, eller hva det heter. Vil du være vår Lucia, så kan du kle på deg og bli med oss ut en tur?»

Hun smilte av lettelse over at det var dem, kledde på seg tykke klær og satte batterikronen på hodet. Så gikk de i samlet tropp inn over skogen. De sang Luciasangen høyt og lo.

Der inne blant snøtunge grantrær hadde de tent bål og lagt ut pledd og puter. Over varmen putret kaffen, og opp av ryggsekkene til mennene kom den ene godsaken etter den andre. Inga ble så glad at hun gråt og så fortalte hun om Johan og lysene på treet. Dag la armen rundt henne og lovet, at fra nå av så skulle han virkelig følge med den mannen. «Nå koser vi oss Inga og så skal nok Johan snart få kose seg et annet sted. Vær trygg!»

Fortsetter…..

Dere som kjenner meg vet at jeg liker å pynte kaker. Så artig å tegne med mattusj, ha på melis og fondant, sjokolade og kakekrymmel. En helt enkel sjokoladekake, ble plutselig julekveldskaken. Melisen er blandet med eggehvite, og når den får stå og tørke litt på benken før jeg fryser den, så går det helt fint. Noen pepperkaker fikk lett pynt og med et par votter i fondant, ble det vinterstemning.

I dag har jeg trillet marsipan og det ble en nisse også. Han skal kanskje få ligge på toppen av en rullekake i jula. Tredje advent er det i dag. 12 dager til julaften. Bare å glede seg.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

12

FAMILIE

Hun limte inn en tegning og smilte vemodig.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

«Vi var fire barn i min familie, og så mor og far. Jeg var den aller yngste. «Atpåklatt og bortskjemt», sa folk. Alle mine er borte nå, og jeg savner dem. Men jeg har tatt til meg andre som min familie. Du blant annet Emma. Jeg er stolt av at du kaller meg tante. Familie er de man er sammen med, og glad i. Man trenger ikke å være i slekt bestandig. Familie er å kjenne tilhørighet og omsorg, kunne si meningen sin, uten at andre blir sinte. Glede seg over andres fremgang, oppmuntre hverandre og gi ros, men også si ifra om det er noe man misliker. Jeg synes du skal tenke på å lage deg en egen minnebok. Når du blir gammel, vil den være verdifull for de som kommer etter deg. Ett ord er ikke mye å skrive hver dag, ett ord og du klarer det. Din bok må være på din måte, akkurat som denne boka har sin stil.»

Hun hadde ønsket seg en ordentlig familie, sin egen familie, men nå var det for sent for barn selv i hvert fall. Hun nærmet seg 55 og sånn var det bare. Det var en glede å ha Emma og Even i livet. De fylte et tomrom….

Hun kledde seg og hinket ut i ettermiddagslyset. Hun likte å få med seg solnedgangene. Krykkene ble med for i snøen var de til god hjelp, men hun burde ikke bruke dem lenger. Sakte liksom humpet hun inn i skogen bak huset. Der nede på veien så hun en mann komme gående. Han var rett i ryggen og hadde capsen litt opp fra pannen. Med bestemte skritt gikk han av sted og så seg rundt. Han hadde en øks over skuldra, sammen med et tau. Hun hadde lyst til å løpe han i møte, men det nyttet ikke i hennes tilstand. Fortsatt var hun for treg i det benet. Det var Dag hun så! Skulle han hente enda flere juletrær tro? Det var hogst av det nede i skogen nå om dagen. Store trær var felt og det lå mange småtrær der også. Hun så han snakket med skogsarbeideren, før han fikk med seg et stort fint tre. Var han et julemenneske som henne?

Ikke lenge etter kom han trekkende med et tre på et par meter. Hun ble overrasket da hun så at han valgte veien opp til henne. Med stort strev haltet hun først fort av sted, for å være ved døra før han kom. Så lett det gikk? For hvert skritt, gikk det bedre. Hun kjente styrken i benet og stoltheten over seg selv i hjertet. Brått tok hun krykkene under armen, og gikk uten, helt alene. Hjertet dunket, og hun kjente det blusset i kinnene. Hva var dette. Var hun plutselig forelsket?

Rødkinnet møtte hun Dag på utsiden av huset. Han var i full gang med å sette opp treet inntil to store bjørketrær som sto der.

«Hei Inga. Hva ser jeg. Du bruker ikke krykkene? Så flott. Jeg hentet et tre du kan ha utenfor vinduet ditt. Har du ikke lys, så kan jeg dra ned å kjøpe en sånn lyslenke i morgen. Det er greit, er det ikke, med litt pynt? Jeg glemte helt å spørre deg. Jeg liker så godt julen selv og tar det visst som en selvfølge at alle andre liker det også!»

Inga smilte og nikket. «Tusen takk. Jeg er visst et skikkelig julemenneske, så dette er perfekt. Jeg har en lyslenke inne. Vent litt, så finner jeg den til deg.»

Etterpå sto de ved siden av hverandre og så på alle lysene. Treet var høyt, så han hadde lagt det ned mens han festet lys helt til topps. Så reiset han det opp og festet det i de andre trærne. Inga frydet seg over resultatet og da det begynte å snø, følte hun at julegleden allerede spredte seg i hjertet.

Før Inga la seg den kvelden tittet hun ut av vinduet og så på treet som lyste, og smilte.

I ly av mørket kom reven litt forsiktig fram. Den ble vitne til det som skjedde med treet litt senere på natten. Skremt sprang den tilbake til skogen, uten å spise.

Fortsetter…..

Det var livlig i skogen i dag. Det knitret under føttene mine der jeg gikk,m for snøen var skikkelig kram. Overalt falt det snø ned fra de pyntede trærne, og nisser og troll hvisket i underskogen.

Trærne manglet bare noen kuler og lys, så hadde det vært klart til julekvelden kanskje.

Snømannen vinket, og en nisse satt og hvilte på en stubbe. En annen nisse hadde forsøkt å gjemme seg ved å klatre opp i et tre. Ja, her kom mildværet mer og mer, så innen i morgen er det vel en annen sang der inne. Sangen av vanndråper. Drypp og drypp…….

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler