Jeg lurer på jeg om noen vil kjøpe strikkemønster av meg? Kan du strikke sokker? Eller synes du helen er altfor vanskelig? Nå har jeg laget et enkelt mønster som selv de største barna klarer det selv. Man må bare kunne strikke rett og vrangt. Mønsteret er i 34-36 og 37-39 og koster 50 kr. Jeg bare spør jeg! 🙂 Gi meg en beskjed på messenger eller mail, så utveksler vi informasjon.
I solhelling minner det om vår. Der har isen i vannkanten smeltet nå, men fortsatt er det mye igjen der inne på skogen.
Et slør av kulde, vinter og dis ligger over veien og vannet, men det var lyd i vannet. En og annen padde eller frosk dykket ned, da jeg kom.
Dag for dag smelter det litt og sola varmer selv i kaldt vær. I kveld er det spådd snø. Det blir spennende å se om det slår til. Sola skinner fra skyfri himmel i formiddag.
Kaker baker jeg stadig, selv om jeg ikke skal ha det hver dag selv. Men det er så gøy å pynte kaker. Her ble det en fyrstekake igjen. Jeg synes det gitteret er så kjedelig, at jeg finner alltid på noe annet. Denne gangen ble det mandelblomster, litt melis og rosiner.
Først et lite knep. Jeg legger bakepapir over brettet til kakeformen. Så klemmer jeg fast det hele med ringen og klipper vekk det som er for mye. Så kjører jeg mandlene i hurtigmikseren før jeg lager deigen der. Da trenger jeg ikke vaske opp mellom hver gang. Det går fort og det liker jeg. Deigen setter jeg i kjøleskapet en stund før jeg trykker den ut med hanskebekledde fingre i formen. Så pisker jeg sammen eggehviten og blander mandelmassen. Kaken stekes, og når den er klar er det bare å ta av ringen og skyve den kalde kaken rett over på et fat.
Mandelblomstene er skollede mandler, som er delt i to. Jeg legger dem opp først på benken, så jeg ser hvordan jeg vil ha det. Smør melis på baksiden av hvert kronblad, så sitter de fast. En rosin i midten, og så er det gjort. God helg.
Ja, sånn føles det i hodet. Hvordan i alle dager skal jeg klare å snu et sånt tankesett? Jeg har gått opp 200 g denne uka, og slett ikke 200 kg. Det føles likevel som et fryktelig nederlag. Kroppen hyler etter sjokolade, potetgull, chips og fete sauser. Jeg er dritt lei sunne saker, hard trim og gode forsetter. Hva gjør man da?
Inn i dusjen, pealing av kroppen, ordne håret og på med og varme klær. Så gikk jeg ut! Gjett om det hjalp? Man blir så motløs noen ganger, og glemmer det man har fått til. Det er ikke alltid lett å se at kroppen forandrer seg den ene eller andre veien, over tid.
Etter turen ut, fikk jeg igjen snudd tankesettet. Jeg gikk fort, og glemte at jeg trimmet samtidig. Naturen den ga meg ro til å fortsette. Hva gjør jeg mot meg selv ved å gi opp? Ikke til det gode i hvert fall. På igjen. Sommerkroppen venter der framme!
I dag ble det safari. Rådyrsafari. Ikke rå- dyr, men med rådyr i fokus.
Artig å se på dem der de leter etter de nyeste spirene av gress.
Her er det ganske mange ute i kveldingen. I kveld fotograferte jeg fem forskjellige. Men hvor mange det er her i nærheten aner jeg ikke? I fjor pleide det å være tretten stykker på dette jordet mor sommeren. Det skal bli spennende å følge med utover og se hvor mange det blir av dem i år.
I solhellinga har allerede heggen begynt å få bittesmå grønne blader her og der.
Jeg var inne på et hogstfelt her om dagen. Disse avsagde greiene ble som de fineste dekorasjonssopper. Jeg må ta med meg en sag en dag og sikre meg noen av disse kanskje.
Når veiene foran oss ligner dette????? Gammelt og grått, brunt og vått. Men gå nå den stien da! Kanskje er det både solskinn og utsikt etter hvert. Noen dager må være grå, for at vi skal glede oss over fargene, tror jeg.
