Vårfølelse!

Så fint å høre. Når stærene kommer, er det vår. Det minner meg om våren med snøsmelting, sol som varmer på dagen, strikkegensere og en flue eller to i vinduskarmen da jeg var liten. Stæren hadde rede i et gammelt tre på nabogården. Når de kom på våren, sto jeg ofte under det treet og lyttet til alle de rare lydene en stær kan få fram.

I går så jeg dem for første gang her i år, og det var en like fin følelse i kveldslyset.

Først satte en seg på telefontråden, så kom det flere. Til slutt var det fem, før de bega seg videre til de nærliggende trærne. Skikkelig vårfølelse!

Sluttet sirkel?

Hva er det med hull og dagens mote? De selger olabukser som er verre reparert enn hva jeg noen gang har gjort? Merkelig. Nå er det bare å ta fram de gamle fillete buksene og reparere dem som jeg gjorde da jeg var ti år. Med litt sikksakk hit og litt sikksakk dit, frynser, filler og lapper i forskjellige størrelser blir det visst kult! Men hjelp, hva sånne bukser koster? Burde jeg fikse de jeg har liggende i kjelleren og selge de til høystbydende tro? Jeg husker jeg klipte opp diverse i biter av rester jeg fikk fra det andre som hadde sydd, og lagde forskjellig av det. Jeg hadde en kort, lett boblejakke som hadde 48 små biter som underarm! Resten av jakken var i større biter i alle mulige blåfarger og litt hvitt. Jeg fikk faktisk mye ros for den jakken, og den ble arvet av andre. I dag så jeg en skjørt som var sydd sammen av olabuksestoff i fra forskjellige fargenyanser og tenkte på det.

Ja, jeg gjorde mye sånt i mine tidlige tenår, for vi hadde ikke råd til så mye nytt. Da fikk man fikse det man hadde i skapene, arvet eller fått av andre. Om det var morsomt? Ja, det var gøy å lage, men jeg ble nok sett på som en utfrika hippi mange ganger. Jeg hadde vært så heldig å få flere “bøker” med stoffprøver til herredresser. Jeg satte det sammen til bukse og vest, og brukte det i mange år. Fargene var brune og mørke,  men med forskjellige mønster i stoffet. Jeg fikk da noe nytt i hvert fall.

Flere sånne jakker hang det i butikkene i dag. De var i kordfløyel og andre stoffer med påsydde lommer av enkleste slag. Dette var en jakke jeg sydde mange av til både meg selv og andre. Men det så hjemsydd ut før jeg lærte meg å sy skikkelige lommer med stikninger og klaffer. Men nå skal det visst være sånn?

Ja, det føltes rart i dag da jeg gikk på kjøpesenteret. Mange av klærne som hang der, var som tatt ut av mitt klesskap da jeg var ung, for en evighet siden. Jeg har ikke mange bilder fra barndom eller ungdom, men her ser du meg på et lite bilde med hjemsydd slengbukse og hjemsydd innsvingt cordjakke med tykke metallglidelåser. Sirkelen er sluttet, alt kommer tilbake. Akrylgensere, skrukkete “silkeaktige” bluser og kjoler, striper, mye som lignet hjemsydd og lappede klær??? Jeg kan ikke si jeg ble imponert. Er det sånn man skal kle seg nå? Ja, det er vel mote da. Det ble ingen handel på meg, jeg ble bare lett oppgitt……

Bake og bake

Noe så godt som peanøttkjeks. De skal egentlig dyppet i sjokolade, men de ble visst søte nok. Enkelt å lage med 2 1/2 dl peanøttsmør, 2 dl sukker og 1 egg. Rør det sammen og legg ca. 30 kaker med teskjed på bakepapir med avstand. Jeg trillet hver del til enkle kuler etterpå. Til slutt skal de klemmes flate med en gaffel. De skal steke i 6-8 minutter ved 180 grader og avkjøles på brettet. Her forsvant halvparten i går til litt iskrem, så jeg tror vi har fått nok sukker for en stund. Jeg bakte like godt mer grovbrød og rundstykker. Er man mett, så har man ikke så lyst på søtt tenker jeg.

Årets første….

Se den vakre sommerfuglen jeg fikk bilde av i går. Så fine farger i vårsola. Det er en neslesommerfug!, Årets første her.

Jeg hadde trodd jeg skulle få se bier i blomstene mine også, men de var ikke å se dessverre.

Men årets første hvitveisknopper fant jeg blant krokus, snøklokker og scilla. Et par knopper måtte jeg bare ta med inn. Jeg gleder meg til å se om de springer ut i varmen.

Ut på tur….

For et påskevær. Jeg håper dette vil vare. Sola varmet i går, så det smeltet både her og der. Fuglene sang, så det var en fryd. Jeg fikk så vidt et bilde av musvåken og en rødstrupe. Men jeg så og hørte linerle, lerke, hakkespetter, bokfink, ravn, meis og mer til.

Ravnen hadde lært seg lyden av tiur, så det var en ganske så artig opplevelse der den satt oppe i en tretopp og klokket for seg selv.

Jeg kosa meg, selv om vinden var kald. Men med gode klær holdte jeg fint varmen.

Men da jeg satt meg på en stubbe for å ta lunsj måtte jeg le. Det var bare å flytte seg i skyggen, for den sola varmet skikkelig på sorte vinterklær. Lunsjen var enkel og god, Hjembakt grovbrød med eple, saltpølse og gul ost, pluss en flaske med saft. Luksus på denne første dagen i april.

Prøvepynte

I formiddag var jeg hjemme helt alene og da prøvepyntet jeg litt. Eller var det bare for å ta bilder til meg selv tro? Så morsomt å dekke bordet med påskesaker av alle slag.

I går fikk jeg endelig malt ferdig det bildet jeg holdt på med. I stedet for en jente som hoppet tau i våren, kom det jammen fram et rådyr der, blant fjorårsløv og gress!

Bildet kom på veggen i stua, og jeg pyntet på bordet med egg av alle slag, silkeblomster og lys.

Etterpå koste jeg meg med kaffe og gledet meg over dagen. Noen ganger er det godt å være for seg selv og ikke tenke på problemer av noe slag. Senere i dag skal jeg ut i sola og gå. Nyt dagen du også!

Må ha det…..

Til påske bare må vi ha det. Hva da? Marsipan!

Så artig å lage figurene selv i de gamle formene vi hadde da vi var barn. En del kuler trillet jeg også, og dyttet ned en mandel. Så var det på med sjokolade. Alle fikk sjokolade under, og litt over. Noen skal brukes til kakepynt, og noen legges klare på et fat til påskens gjester.

Om jeg har smakt? Ja, jeg kunne ikke la være!