Snart er årets julehefte klart for trykken. Tidlig er det, men skal jeg få det trykt og ut til dere som vil ha det i november, så må jeg bli klar. Det er mye jobb å gjøre, men det gir meg glede. Tror virkelig vi trenger noen pusterom i denne urolige verden. Mitt enkle julehefte på 56 sider, kan kanskje gi deg litt hygge? Jeg har fotografert, tegnet og malt, funnet matoppskrifter og tips, skrevet dikt og samlet sammen fortellinger og tekster. Alt lages av meg, så jeg må bare stå på, til det er klart. Pluss at det er greit å vite hvor mange jeg må bestille!
I år strevde jeg med forsiden. Skulle jeg lage den lignede de fra tidligere år, eller skulle jeg finne på noe annet? Det ble mange ideer, men det ble det med jenta og lykta. Likte du det? Jeg har lagt til noen stjerner til pynt etterpå, som kommer med i trykken. Det er alltid spennende å legge heftet ut til bestilling. Vil du ha et i år også, med mine barnslige påfunn og historier? Du er velkommen til å kontakte meg på mail eller Messenger for å bestille årets hefte JULENS GLEDE. Mange av dere har jo kjøpt det de tidligere årene, så dere vet å finne meg. Samme pris som i fjor. Tohundre kroner, og da betaler jeg porto.
Husker var det denne gangen i Frodiths høstlek. Jeg vet jeg har bilder av husker, men hvor.
Jeg gikk på leting her ute i ettermiddag, men det ble bare en dumphuske. Da jeg kom inn igjen, tenkte jeg på huskene på lekeplassen, men da var det mørkt. Men hva med husken på min egen lille gård? Den fikk duge. Hadde jeg vært som Teskjekjerringa hadde jeg gjort meg liten og husket i vei.
Det ble mange kruseduller, men jeg likte det! Hva synes du? Sukkerbrød med blomster og pepperkaker med melistegninger fristet meg.
Det ble kaker til frysa og litt til gjester i morgen. Det tok ikke lang tid heller. Jeg vispet sammen et stort sukkerbrød av 6 egg, og bredte det ut over et bakepapir og stekte den som til rullekake. Men jeg rullet den ikke sammen. Først renskar jeg den langs kantene, og restene tok jeg vare på!
Så var det fram med blåbærsaft og tegne blomster og noen prikker her og der på halve kaken. Jeg lagde melisglasur av en eggehvite og melis. Det ble myyyye! Jeg tok fram hjertepepperkaker og fikset de med noen kruseduller og perlesukker. Men enda var det mer melis igjen.
Det ble mange “kruseduller” av den melisen. Halve kaken fylte jeg med sjokoladesmørkrem, og kruseduller ble det der også.
Restene jeg skar av kaken for å få rette kanter, blandet jeg med restene av sjokoladesmørkrem og trillet det til kuler. Jeg rullet de i kokos og brukte de til kakepynt her, men de er like gode som konfekt til en kaffekopp.
Så er det bare å glede seg til gjester i morgen, og kose seg…….
I dag ville ikke kroppen det jeg ville. Jeg kjente det i nakken og armene. Hva har skjedd? Jeg skulle ta ut av oppvaskmaskina i går og en skapdør sto på gløtt. Gjett hvem som dundret hodet inn i den da? Joda, det kjentes. Slaget var så hardt at døra falt av den, og dundret i gulvet. Merkelig tenkte jeg, jeg har ikke en kul i hodet en gang? Men da jeg sto opp i dag merket jeg at noe hadde skjedd. Føles ikke bra? Ikke annet å gjøre enn å ta det rolig tenkte jeg først, men det har jeg ikke tid til. Jeg skulle bake en kake! Om jeg klarte det? Med vilje og godt humør kommer man langt, sier jeg ofte. Men i dag gikk det bare gått på viljen. Kaka falt sammen og ostekremen ble som saus. Jeg var visst ikke helt med, kjente jeg. Ny kake ble bakt og det ble bare noe enkelt. Den ble supergod! Og kroppen???? Helt fin. Jeg har raket opp masse løv etterpå og livet leker igjen. Ikke gi deg jente!
Denne broen tilhører “Den trondhjemske postveg” mellom Leirvik-Sveien i Sogn og Fjordane. For noen flotte broer som fortsatt står der i landskapet. Tror det het Hyllestad der jeg tok bilder.
Frodith har en utfordring i høsten. Her er dag 2! Trapper!
Bildet mitt ble av trappa opp mot Bitihorn. Den er så vakker og god å gå. Sherpaene har vært dyktige her. Om jeg kom opp på Bitihorn? Nei, slett ikke, for det regnet så voldsomt at vi kunne sklidd og brukket nakken i den bratte steinura lenger opp. Men trappa kunne jeg gå oppover, og under her ser du trappa nedover.
Så var Frodith ute med sine utfordringer igjen. Jeg er litt treg, men her starter jeg med benker! Morsomt å være med, så her er mitt bidrag.
Det står mange benker i naturen, de venter på deg. De er der for alle. Denne benken på bildet er slitt og vakker, etter år ute. Treverket skinner litt grått. Det dufter av mose og gammelt løv. Sett deg ned ei stund og nyt. Tankene, lydene, luktene og synet vil gi deg litt fred i en ellers stresset verden.
Benken står der for deg, og om du forteller hvordan du har det, kan den holde på alle livets hemmeligheter.
Ny uke og fortsatt er det mye vakkert der ute. Men natt til søndag fikk vi vår første frostnatt. Jeg gikk ut og sjekket i hagen. Fortsatt var det blomster, insekter og jordbær! I natt var det enda kaldere, så snart er det over der ute for i år. Men i dag skinner sola, så det er bare å kle på seg og nyte. Ha en fin dag!
Så fine farger det er her i lavlandet også. Blåbærlyngen er jo helt rød.
Noen steder er det mange lønneløv som har falt ned, men enda er det mengder igjen i toppen av trærne.
Inne på myra er mye grønt enda, vintergrønn er jo mosen og bartrærne. Mange av løvtrærne er også grønne enda der. Men det lukter høst og lyden av den store svartspetten skaper mystikk over de fuktige områdene.
Himmelen er aldri så blå som i høsten, synes jeg. Det synger liksom på siste verset, før skogen går til ro. Men enda er det mange fine farger å se på.
Her har flere av naboene høner som går rundt omkring og spiser frø og koser seg i høsten.
I dag møtte jeg et par stykker som hadde tatt seg en tur litt lenger enn vanlig. De ble så skremt da jeg kom, og heldigvis løp de rett hjem. Godt at de kommer seg inn før kvelden, så ikke reven tar dem.
