Jul i alle hus, del 7
7
Olivia reiste seg og strakte ut hånden. «Nei, jeg skal ikke erte deg. Æresord! Dette blir mellom oss. Jeg ante ikke hva du har vært igjennom. Hvordan klarer du det? Hva om jeg hadde mistet mine? Tenk at jeg har klaget på lillesøsteren min hver dag i det siste. Jeg er jo helt rar! Jeg burde jo takke Gud for at jeg har mine rundt meg. Vær trygg Even. Vi er venner nå. Men da kan du vel heller banke på døra hos oss, i stedet for på vinduene?»
Han lyste opp, og de lo godmodig til hverandre. Så fortsatte de med ludoen.
Ada så fra Olivia til Even.
«Du kan få være broren min da, for jeg har ingen bror jeg.»
Olivia lo.
«Du kan godt være broren hennes, men jeg vil ikke være søsteren din Even! Venner kan vi være, alle sammen, eller?»
«Takk det vil jeg gjerne, være venn mener jeg. Så rart jeg begynte å gråte? Jeg tror ikke jeg har grått på flere år jeg. I hvert fall føles det sånn. Jeg har liksom bare ryddet vekk tanken på foreldrene mine og ikke villet snakke om dem. Det er jo ikke lurt. Jeg har jo mange fine minner av dem. Stakkars bestefar. Han må jo ha trodd at jeg ikke sørget over dem i det hele tatt?»
Inga kremtet litt før hun svarte og tørket øynene hun også.
«Ja, det livet og vi mennesker er ikke alltid greit å forstå. Noen ganger må vi bare legge vekk alt vondt, for å kunne gå videre. Men jeg tror at når er tiden moden for å snakke, så må vi det. Ikke sant Even? Da kom liksom alle følelsene dine fossende fram. Vi kan snakke om det når du vil, for jeg er veldig interessert i å vite hvem foreldrene dine var. Du flyttet jo hit etter det som skjedde. Jeg kjenner jo bare deg, og bestefaren din da selvfølgelig. Han har jo bodd her lenger enn deg.»
Han nikket glad til svar.
Det var helt mørkt da de tre sa morna og skulle gå hjem. Ada oppdaget det først. «Det snør!» Hun jublet og danset rundt av glede. Så bråstoppet hun.
«Se der! Der er han igjen. Han rir fort! Jeg har snakket med han. Det må være nissen. Hva skal han nå tro?»
Fortsetter HER….
Jul i alle hus, del 6
6
Gutten bøyde hodet og mumlet unnskyld.
«Jeg hørte ikke!» sa Olivia og grep han i armen.
Høyt og tydelig kom det et unnskyld til, og han rødmet noe veldig.
Inga holdt seg for munnen for å skjule at hun lo.
«Ja, jeg er jo såååå gammel, at tenk om!!! Men det er ikke morsomt for noen å bli skremt. Hva vil du egentlig? Vil du også komme inn her og spise vafler med jentene?»
Han nikket ivrig. Ikke lenge etter satt de alle ved kjøkkenbordet og spilte ludo, drakk saft og pratet. Even hadde ikke hatt så mye å gjøre på kveldene, sa han. Men han ville gjerne bli kjent med jentene.
«Jeg går jo i klassen til Olivia, men jeg våger ikke å snakke til deg der. Da var det lettere å erte deg litt her hjemme. Du er så heldig som har en søster. Jeg skulle ønske jeg hadde noen søsken jeg, men det får jeg aldri nå.»
«Det er vel bare å spørre foreldrene dine det. Kanskje de fikser det innen neste jul!» sa Olivia.
Da begynte Even å gråte!
Olivia ble helt satt ut, og visste ikke hva hun skulle gjøre. Gutten måtte da være syk? Han var helt utrøstelig. Inga reiste seg og holdt om han og vugget han rolig igjen i armene sine.
«Stakkars gutten min. Jeg vet at du ikke har det lett.
Dere skjønner jenter at det er ikke bare mus i husene mine som kommer ut for ulykker. Even har mistet begge foreldrene sine i en bilulykke for tre år siden han. Hver jul blir det ekstra vanskelig skjønner dere vel. Tenk så fint dere har det med mor og far, pluss hverandre. Even har det ikke sånn. Men han har verdens beste bestefar da, som passer godt på han. Ikke sant Even?»
Han smilte gjennom tårene og så på jentene.
«Nå har jeg dummet meg ut igjen. I morgen blir det ikke lett å gå på skolen. Olivia vil vel fortelle hvilken sutreunge jeg er!»
Han så ned i gulvet og sukket.
Fortsetter HER....
Jul i alle hus, del 5
5
Neste dag var Olivia med til Inga. Ada var slett ikke fornøyd med det. Hun synes at hun kunne fått være hos henne i fred. Men mamma sa at sånn var det. De to skulle gå sammen, om de ville eller ikke.
«Inga er så søt, at hun fortjener ikke noe tull. Oppfør dere, husk at det snart er jul.»
Jentene var ganske stille først, men når de kom inn i rommet med alle husene, ble det liv. Olivia kniste og lo som da hun var liten og holdt armen rundt Ada. De tittet inn av vinduene og de studerte klær og pynteting. At det gikk an å sy så små klær, forsto ingen av dem.
Olivia valgte seg også et dukkehus, og snart vasket hun og møblerte som de andre.
«Noe så fint! Nå kan vi drømme oss bort og lage jul i alle hus. Vi må ha juletre og lys, stjerner og kanskje litt kvister og bær også. Kan vi få pynte som vi vil med det du har?»
Inga nikket og satte på en juleplate på stereoanlegget sitt. Så sang de med på musevisa, for den kunne alle tre.
Brått ble de avbrutt av at det banket hardt på vinduet. Men da var Olivia rask.
«Han kjenner jeg. Den spirrevippen. Bare vent.»
Hun fikk på seg støvlene i en fart og løp ut av døra. De andre to sto der og så i vinduet. Enda var det ikke mørkt, så de så godt hva som skjedde. Olivia grep gutten i nakken og dro han med seg. Inn av døra kom de begge, før hun raskt låste døra bak seg.
«Nå er det nok Even, mer enn nok. Du har banket på rutene hos meg hver kveld i det siste, og så går du hit????? Hva tror du foreldrene dine vil si. Vi kan ikke skremme gamle folk, eller små barn. Hører du? Tenk om Inga hadde gått hjerteinfarkt! Da hadde det vært din skyld. Skam deg!»
Fortsetter HER….
Bakedag…
Jul i alle hus, del 4
Ada ble bare stående å stirre. Husene var så fine! Det var små hele hus og flere åpne dukkehus med møbler. I hyllene satt det bittesmå strikkede mus med klær. Det minnet om tegnefilmer hun hadde sett.
«Er det dette du mener med å ordne hvert vårt hus? Jeg er med på det!»
Inga viste henne rundt i rommet og hun fikk selv velge hvilket hus hun skulle rydde. Hun valgte et åpent dukkehus med mange rom. Det var senger og sofaer, lamper og tepper der og mange bittesmå ting. Hun ble redd for å miste noe på gulvet. Forsiktig plukket hun ut alt i en kurv, og så var det lett og tørke det rent for støv alt sammen.
«Jeg skulle ønske jeg bodde inni her jeg. Så fine møbler. Da kunne jeg bestemt alt selv.»
Inga kom bort til henne og lurte på hvordan hun ville hatt det. «Hvilket rom skulle du ha da, og hvor skulle storesøsteren din bo? Det er jo god plass til alle.»
Ada pekte på et bittlite hus på hylla.
«Der kan Olivia bo. Helt alene!»
«Liker du ikke søsteren din?»
«Jeg vet ikke helt jeg. Hun er så stor, at hun vil ikke leke mer med meg, og hun erter meg hele tiden.»
«Jeg tror hun kan bli med deg hit en dag jeg, så kan hun velge sitt hus og fortelle hvordan hun vil ha det. Søstre er nemlig gull det, om de er små eller store. Jeg skulle ønske jeg hadde en jeg, men det har jeg ikke. Det var veldig ensomt da jeg var liten. Jeg hadde gjerne hatt en lillesøster eller storesøster. Vet du at i det musehuset der borte, der har de sorg nå i desember. Der bor mor, far og lille Ella. Musefamilien var større, men så kom det en katt da de var ute sist. Tror du ikke katten tok den største musungen til middag! Jeg tror nok Ella gjerne skulle hatt sin søster hos seg igjen. Men sånn er livet til mus.»
Ada begynte å gråte. «Det var stygt gjort av katten. Hvorfor gjorde den det da? Jeg vil jo ikke miste søsteren min jeg heller, men jeg synes hun kunne være snillere liksom.»
Hun løftet de små musene opp og holdt varlig om dem. De var som levende.
I det samme banket det hardt på ruten og de skvatt til.
«Hvem er det? Det er en nisse, men han er ikke så stor. Se, der løper han av sted!»
Inga hyttet sint med neven.
«At han ikke kan bli stopp med dette tullet. Nisse er det ikke. Det vet jeg! Men en dag skal jeg ta han på fersken. Sann mine ord!»
Fortsetter HER….
Jul i alle hus, del 3
3
De kledde på seg og Inga viste henne vedskjulet. Fra gulv til tak var det tørr, fin ved.
«Du skjønner at jeg har en veldig snill venn som hjelper meg med å hugge. I høst fikk vi det inn her, så jeg kan hente litt og litt om gangen.»
Ada tok et vedtre under hver arm og strevde seg opp mot huset. Inga hadde mange med seg. Etterpå gikk Ada flere turer alene og hun var stolt over at hun klarte det. Plutselig sto det en mann foran henne. Han hadde en lang, rød nisselue på hodet, men han lignet mest en av nissene på julekortene hun hadde. Var han en fjøsnisse? Han bukket til henne.
«Hei du vesla! Ikke vær redd, for jeg skal snart gå igjen. Men ikke si til Inga at det er jeg som har hugd opptenningsved for henne. Det er hemmelig! Ha det bra. Vi ses nok snart igjen. Vær flink jente du, så vil du få arbeide som er morsomt her på gården. Det vet jeg.»
Han bukket fint igjen og gikk av sted mot skogen. Ada klarte ikke å tenke klart. Var det nissen? Han hadde ikke røde klær, men det lange skjegget hans? Var det ekte?
Hun tok med to vedkubber og gikk inn.
Inga vasket opp, og sa Ada kunne tørke for henne.
«Men du, hva skulle du kjøpe for de pengene?»
«Mamma ønsker seg en ny kakeboks og pappa ville ha en spekefjel. Det sto det på ønskelisten som søsteren min har på rommet sitt. Jeg kan lese skjønner du. Det sto mye annet der også, men det kjøper Olivia, for hun tjener penger selv, i en butikk. Hun setter på sånne røde prislapper og rydder der på lørdagene. Det er tante Nina som eier den butikken, men hun sier jeg er for liten til å jobbe med sånt. Hun tror jeg vil knuse alt, og jeg som ikke har knust en eneste kopp hjemme i oppvasken. Det har Olivia gjort! To ganger!»
Inga lo mot henne og ryddet vekk kopper og tallerkener som var tørre.
«Du er da så flink at jeg tror du skal få hjelpe meg med mye her. Ved har vi nok for i dag, så nå tørker i støv og rydder. Jeg tror du vil like det. Vi tar et hus hver, så blir det fort ferdig.»
«Et helt hus hver? Jeg vet du har mange hus på gården din, men så flink er jeg nok ikke tror jeg?»
Men hun ble tatt i hånden og leid inn i rommet på innsiden av stuen. Alt hun hadde skimtet gjennom vinduet tidligere var enda finere der inne. Det var hylle på hylle med bittesmå hus.
Fortsetter HER….
Jul i alle hus, del 2
De to så på hverandre og Inga tørket tårene på kinnet hennes.
«Jeg tror du får komme igjen i morgen. Da sier du ifra til de hjemme, og jeg får sett over hva du kan jobbe med. Greit? Ses i morgen.»
Så reiste hun seg og gikk inn.
Ada hadde slett ikke lyst til å gå hjem enda. Hun gikk sakte rundt huset til Inga og tittet litt inn av vinduene. I det ene vinduet på baksiden av huset var det så mye spennende å se på at hun kjente smilet kom tilbake. Det var mange hyller på veggene og i vinduet. I hver hylle var det bittesmå møbler, juletrær og hus. Et skikkelig eventyr var det. Tenk om hun kunne få komme inn der å se? Men først måtte hun vel bli ordentlig kjent med denne damen. Hva fikk hun som jobb tro? Hun kunne vaske opp og tørke over bordene hjemme, men så mye mer gjorde hun ikke enda. Storesøster var mye flinkere. Hun pusset vinduer, handlet og lagde mat. Men hun var snart 15 år!
Dagen etter ringte Ada på døra igjen hos Inga. Mamma hadde sagt det var greit, for da ble ikke ettermiddagen så lang heller, før de andre kom hjem. At mamma hadde snakket med Inga kvelden før, visste jo ikke Ada….
Vel innenfor tok Ada pent av seg støvlene. Inga hang opp jakken hennes og snart satt de i kjøkkenet. Varme vafler sto det der og rød saft.
«Først spiser vi litt, og jeg tar meg en kaffekopp som jeg pleier på denne tiden av dagen. Jeg har funnet jobber til deg, og den er ikke liten. Men du er vel flink og tålmodig du? Først får du hjelpe meg å bære inn ved. Det er tungt, men jeg må jo ha inn juleveden. Men hvor mye penger trenger du? Hva hadde du tenkt å kjøpe?»
Ada spratt plutselig opp av stolen så den veltet og trykte nesa inn til vinduet. Der ute gikk det en mann med grå klær og langt skjegg.
«Hvem er det? Nissen?»
Inga lo. «Tror du på nissen du da. Ja, det er jo ikke dumt ved juletider. Men jeg har aldri sett en nisse her? Vi får gå ut å se etter spor.»
Fortsetter HER…
Jul i alle hus, del 1
Det ble en liten adventskalender her i år også. Om du synes det er barnslig, så dropper du det bare. Men de som vil, er velkommen med i adventstiden.
JUL I ALLE HUS
Tårene trillet. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Ada hadde spurt storesøsteren Olivia om hjelp, men det var ikke lurt. Hun ville ikke låne ut noen penger.
«Skaff deg en jobb!» var svaret. Men Ada var da bare seks år! Hvordan skulle hun tjene nok penger til julegaver? Storesøster fortjente ikke noe gaver tenkte hun……
Hun kledde på seg og gikk ut. Enda var det en time til foreldrene kom hjem. Det visst hun, selv om hun var liten.
De hadde flyttet hit i høst, så hun kjente ikke så mange av naboene enda. Men en dame hadde hun merket seg. Inga! Hun bodde på en liten gård rett over veien for dem. Stadig hilste hun og vinket, når de reiste av sted til skole og jobb på morgenen. Hun så snill ut. Kanskje hun kunne hjelpe?
Litt usikker ringte hun på dørklokka i det lille huset, suttet litt på votten og drømte. Inga åpnet døra og smilte.
«Hei du! Så koselig du kom da, vil du komme inn? Eller må du løpe inn å si ifra først kanskje? Vi kjenner jo ikke hverandre så godt enda.»
Olivia rødmet, og så kom det.
«Jeg er så stor at jeg får lov til å gå ut alene nå. Mamma og pappa er på jobb. Jeg lurte på om jeg kunne få jobbe hos deg. Jeg trenger penger skjønner du. Ikke sånne bankpenger, men ordentlige penger, som jeg kan kjøpe julegaver for. Inga satte seg ned på huk og så henne inn i ansiktet. Olivia vred på seg, men tittet forsiktig tilbake.
«Har du en jobb da?»
Hvor mye trenger du? Er det noe spesielt du vil kjøpt til søsteren din? For hun store hos dere, er søsteren din vel?»
Ada hadde mest lyst til å gå igjen.
«Hun skal ikke ha noen gave, for nissen vil ikke synes hun er så veldig snill!» sa hun furtent.
Fortsetter HER….