Det nærmer seg november, om vi vil eller ikke. Vinter, advent og forventninger! Jeg har laget et adventshefte/julehefte i år. Fryktelig ego kanskje, med mine tegninger, foto, malerier, dikt, tekster og fortellinger, men jeg håper det går bra? Jeg tenkte at vi trenger noe koselig i disse rare coronatider. Innholdet er variert, som du ser her på innholdslisten her. Det er 60 sider i A4 størrelse, og koster 200 kr inkl. porto. Kontakt meg på messenger om du er interessert. Håper det kan være til glede for mange. Jeg tegner og skriver videre. Liker dere det jeg har laget i år, så kan det jo bli en tradisjon?
Jeg øver og øver om dagen. Både på å blogge fra telefonen, og å filte med ull. Telefonjobben begynner å gå greit nå, men det å filte alt mulig, er vanskelig. Her forsøkte jeg meg på en moskus! De er jo nesten bare ull! Han ble litt morsom da, særlig fordi han er laget av ekte moskusull som vi selv har plukket fra trærne oppe på Hjerkin i sommer. Ulla er myk og fin, så den er ikke lett å filte, synes jeg. Ikke luktet den noe? Det var egentig litt rart. Jeg trodde det hadde luktet som ku, eller elg? Men jeg har kjøpt ull i hobbybutikken også.De har ull i alle farger. Her har jeg forsøkt å lage et stykke som skal sys til en vest. veldig artig å prøve nytt. Etter at jeg hadde lagt på blomster og blad, helte jeg glovarmt grønnsåpevann over det, og tovet det litt sammen.
Dette er ansiktet til frøkna som skal få den vesten. Hun fikk lue i går, og kanskje får hun lyse fletter?
Denne figuren, eller grånissegutten, er klar. Han fikk strikkelue og selebukse, votter og filtede sokker. Synes han kan være et vinterbarn, som godt kan få sitte framme fra nå. Jente jobber jeg med videre. I går fikk hun strømpebukser og det blir nok et sort skjørt også. Jeg hadde ikke mer ulll igjen, så hun ble viklet inn i tøyremser. Med fantasi og kreativitet blir hun nok også snart klar. Tror jammen hun blir en nestekopi av jenta på tegningen bak henne!
«Se så vakkert,» sa Olga. De beundret skrinet sammen. «Det lokket er skåret ut så fint. Her er Maria, Josef og Jesusbarnet. På siden ser du hyrder, sauer og de vise menn. Jeg elsket denne spilledåsen og trodde jeg hadde mistet den for alltid. Tenk at den lå her.»
Hun åpnet lokket og den lille melodien klang så fint en gang til. «Dette er en friergave. Jeg fikk beholde den, selv om jeg sa nei. Han var så god den gutten, men jeg var ikke forelsket i han. Man kan ikke gifte seg uten å kjenne at man elsker i hjertet, nemlig. Det mener jeg i hvert fall. Men dette skrinet elsket jeg. Jeg våget ikke ta det med da vi ryddet her. Mannen min, han jeg giftet meg med altså, ville kanskje blitt sjalu på en sånn god håndverker som kunne lage så vakre ting.»
Per fortalte at de hadde hatt en akkurat maken, men at flommen hadde tatt det. «Det er som om dette huset kan trylle. Så fint å høre den melodien igjen. Kan vi virkelig beholde den bestemor?» Olga nikket og ga han en klem. «Ja, det er faktisk bestefaren din Nina, Ivar, som laget den. Fra i dag er det deres!»
Per bar skrinet forsiktig opp på rommet sitt og de tre nede i stua kunne høre at han spilte melodien om og om igjen der oppe.
Kåre satt og tenkte. Han kom på hva han kunne gjøre. Hjemmelaget gave! Det var romantikk det. Han hadde da noe som passet! Plutselig fikk han det fryktelig travelt. Ikke lenge etter unnskyldt han seg og sa han måtte ordne noe før jula skulle ringes inn. Juletreet lyste i stua og det glitret i øynene på Nina da hun fulgte han ut. «Vi fikk visst ikke snakket ferdig vi Kåre. Tenk om jeg sa ja!» Han klemte henne inn til seg og lo. «Det hadde vært fint det! Men jeg tror vi bruker litt mer tid sammen først. Jeg liker deg!»
Så vinket han og gikk fort ut, så ikke de andre skulle se hvordan han rødmet. Men nissen så det og kniste. Så rare de menneskene var. Hvorfor svarte de ikke hverandre ordentlig med en gang? Merkelig. Sånn var ikke nisser. Enten likte de hverandre, eller ikke. Han likte nissejenta og hun likte han.
Jul rettet seg opp og så mot stjernene. Han var så lykkelig at han følte at han kunne både slå hjul og danse. Fort løp han ned til uthuset for å møte vennene sine i natten. Snart var det julekveld og det var mye de skulle ha på plass innen kirkeklokkene skulle ringe.
Katten? Nå måtte han ordne opp, og det litt fort!
Julaften snødde det stille da Per tittet ut av vinduet på morgenen. Han kjente det duftet kakao. Fort løp han ned trappa. Inne i stua lyste juletreet og mamma hadde dekket på der inne med både nystekte boller, pepperkaker og kakao med krem. Det brant i grua på kjøkkenet og der midt på gulvet sto det gamle hundeburet til Andreas? Mamma nikket og smilte. «Ja, den lille katten, den ble vår den. Om du vil ha den da? Ola har snakket med dyrlegen og han visst hvor den kom fra. Den var allerede merket i øret, sa han. Vi kunne bare beholde den om vi ville! Koselig med en julegave på morgenen vel?»
Fort åpnet Per buret og den lille katten strekte seg og mjauet fornøyd. De satte seg tett sammen på saueskinnet foran varmen og Per følte seg virkelig hjemme. Det var jul og de var trygge alle sammen.
Nina hadde satt fram julekrybben hun hadde fått av Kåre. Den var så vakker i sin naturlige, trehvite form. Hun løftet en de største figurene opp og måtte le da hun så navnet under den. Bestefar hadde laget dette også. Nå hadde hun fått den av Kåre, og den fikk dobbel verdi for henne. Hun leste juleevangeliet for Per og de så på alle figurene i krybben og julefreden senket seg over dem begge. Per flyttet på figurene og gjenfortalte historien for Nina.
«Jesusbarnet var så liten at det kunne ikke gå en gang. Derfor måtte han ligge i høyet og se på stjernene. Hyrdene hadde med sauer med ull til teppe og alle kongene ga bort gull. Masse gull, som de putte inn i stjerna, så den kunne skinne hele natten!» Nina lo. «Nå tuller du felt. Det viktigste er at det er fødselsdagen til det lille Jesusbarnet i dag. Han ble født for å fortelle oss at vi for alltid kan føle oss trygge om vi slipper gudskjærligheten inn i hjertene våre.» Per så på henne en lang stund. «Du gjør det så vanskelig du. Jesusbarnet ble født, da ble det jul og vi er trygge. Sånn er det bare!» Han klappet den lille katten og dro mamma ned til seg. «Jeg vet en overraskelse jeg. Men jeg fikk ikke lov til å si det. Det er en julegave og den er fin. Bestemor Olga skal si det til deg selv!»
Eva hadde bedt sammen alle til julekvelden. Bordet var vakkert dekket og de hadde kledd seg i det de synes var fint. Olga skulle for første gang på mange år, ikke være alene. Tårene satt løst hos henne denne dagen og kvelden. Hun hadde tatt på seg bunaden sin og Per synes hun lignet en dronning.
I det kirkeklokkene ringte jula inn, satt de alle side om side på kirkebenken. Kåre hadde også kommet, og kan holdt Nina i hånden under hele gudstjenesten. Han skulle spise middag med sin familie, men lovet å komme innom gården senere.
Jul ble ergerlig da Kåre kom gående til gården utpå kvelden. Menneskemannen hadde kledd seg ut som nisse!!! Var det lov? Dette var da de virkelige nissenes jobb?
Siste del kommer i kveld. Ha en fin lillejulaften!
Natten hadde vært varm og god for nissen som sov i kjøkkenet. Da han våknet, glødet det fortsatt i peisen. Olga hadde for lengst gått hjem. Han slengte inn en pinne til. Flammene danset og han løp opp trappa og hentet saueskinnet fra loftet. Han la det på gulvet, satte seg godt til rette og koste seg. Tankene jobbet i hodet, men ute hadde det begynt å blåse hørte han. Noen greiner piske på vinduet og regnet plasket ned i snøen. Han så ut av vinduet og ble helt forskrekket. Nesten all snøen er borte. Nå ville jo alle se han, om han gikk ut. Han hadde lært å gjøre seg helt usynlig, men han visst også, at om han gjorde det for ofte, kunne han bli usynlig for alltid.
Nede ved gården så han noe hvitt som beveget seg. Var det flere som hadde mistet fargen? Samtidig var det noen som trampet av deg ute i gangen. Han løp opp på loftet igjen og gjemte seg under den lille senga. Men det kom ingen inn denne gangen.
Det hvite nede ved gården var en katt. Den likte ikke at det regnet, så den løftet potene høyt og trippet fram og forsøkte å finne tørre steder å sette ned bena. Bak han kom Olga. Hun mente han trengte å lufte seg litt selv om det var dårlig vær. «Pelsen din tåler vann skjønner du. Alle trenger litt trim hver dag. Kom igjen! Snart er vi inne igjen og kan kose oss.»
Hun hadde tenkt seg en tur ut i skogen etter noen kongler. Litt naturlig julepynt måtte hun ha. Huset hennes var moderne og fint, men hun trengte litt annet for å få det koselig. Hun sukket og tenkte. Som hun savnet sine! Mannen hennes døde for mange, mange år siden og noen annen familie hadde hun ikke hatt. Naboene hilste, men det var ikke mer enn det. Egentlig var hun ganske sjenert selv, og følte seg mange ganger som usynlig.
Særlig når det nærmet seg jul, kom tankene. Tenk så mange de hadde vært før. Alle venninnene, naboungene, gamle tanter og onkler, besteforeldre og skolevenner. Drømmen om å bo i det gamle huset streifet henne igjen. Jul og barndomshjemmet ga et stille vemod. Men det gikk ikke å bo der for henne. Ikke orket hun å måke snø selv, og hun følte seg så trygg der hun nå var. Varme i gulvene var det også. Hun smilte og tittet opp mot huset på høyden. Katten svinset litt hit og dit og gledet seg til å komme inn snart. Plutselig oppdaget den noe mellom trærne. Glemt var vann og regn. Halen sto rett opp og han kom seg raskt framover.
Olgas ryggsekk ble fylt med kongler og litt mose. Hun søkte lenger og lenger inn i skogen og vandret veier hun aldri hadde tenkt. Katten så hun ikke noe til, men stadig skimtet hun noe hvitt mellom trærne? Hun ble så nysgjerrig. Var det katten? Uten at hun forsto det, så ledet den hvite nissen henne fram dit han ville hun skulle gå.
Inne mellom trærne oppdaget hun plutselig en liten gutt. Han hadde en søt oppstoppernese med fregner, og på seg hadde han fargerike klær som skikkelig lyste i det dunkle lyset. Stille satt han der på bakken og koste med katten hennes. Olga gikk forsiktig nærmere og smilte til han. «Små unger skulle vel ikke være ute alene på denne måten? Leker du her du da? Finner du veien hjem igjen selv eller?»
Nei, ingen har klart å gjette helt hva juleeventyret mitt heter i år. Det var jo festlig. Nå skal dere få svaret. Fruensvilje var faktisk inne på noe. Hun var den eneste som nevnte hvite nisser, så hun får en premie i posten. Gratulerer!
Svaret er “Den hvite nissen!” Så enkelt var det altså. I morgen starter jeg opp med årets julehistorie. Du er velkommen med!
Her ser dere hvordan papirnissene ble til slutt. Ja, det ble flere, for dette var gøy. Lurer på hva han oppe på skapet mitt driver med? Jeg har begynt på et “barnslig” juleeventyr for folk i alle aldre i år også. Er det noen som gidder å lese tro? Det er ikke så stor trafikk her på bloggen min om dagen, men jeg klager ikke for det altså. Jeg har jo ikke akkurat vært så aktiv selv i høst på grunn av ting og tang som har skjedd i mitt private liv. Synes ikke dette året har vært så gøy. Da er det lurt å finne på noe som er koselig og gir glede i sjelen. Jeg gleder meg til advent. Gjør du? Kan du gjette hva eventyret skal hete i år? En ledetråd er bildene her.
Så var det hverdag igjen. Ute er det grønt her hos oss og ikke stort med julestemning. Men inne er det koselig. Jeg spiser litt godteri, ser på julefilmer og hører musikk, leser og slapper av. Godt med noen dager fri.
Godt å være litt lat og bare hygge seg med pynt, familie og venner.
Fortsatt er det noen biter igjen av julekveldskaka, med Jona på hesten.
Jeg takker dere alle for fint følge gjennom hele desember og ønsker dere en god romjul. En spesiell takk til Etdiktomdagen som har promotert flere av oss hver dag i advent, og til Frodith og hennes kalender.
Jeg vant Frodiths fine hjemmestrikket klut. Nydelig.
Heldige meg. I dag var det også en nydelig soloppgang. Her blir det SOL. Jeg gikk ut på terrassen for hele himmelen skinte. Men vet du hva? Fuglene sang der ute som om det skulle være en vårdag. Jeg fikk en egen konsert akkompanert med lyden av biler, gravemaskiner og mennesker. En morgen med liv på mange måter. En herlig begynnelse på dagen.
I går tegnet jeg denne lille karen. Han heter Jona, og jeg har begynt å tenke ut et adventseventyr. Det går fort framover nå, mot vinter og mørke. Da må jeg finne noe å glede meg til. Hvert år skriver jeg et adventseventyr og legger ut på bloggen. Skriver dette gjør jeg jo uansett, så hvorfor ikke dele det med dere? Vil du følge med tror du?
Nissen Anskar har stålkontroll! Han minner om at det er flere Adventskalender hefter igjen hos Natheless! Enda er det tid, så du får det hjem i posten før første desember .Nå nærmer advent seg, og vi kan da trenge noe hyggelig vi også! Titt innom siden HER for mer informasjon.
Nå har jeg flere teposeadventskalendere klare. Noen har jeg tegnet på selv, men i dag ble det en med serviettdecoupage. Jeg hadde noen engeleservietter jeg synes var så fine. Servietten måtte deles i sine tre lag. Det er viktig, for det er bare det med bilde som skal brukes. Først blandet jeg vanlig trelim med bittelitt vann. Da ble den enklere å pensel på. Så la jeg serviettbildet ned i den limmalte siden på esken, dyppet malerpenselen i mer lim og strøk/dyttet forsiktig så bildet så det “la seg ned”! Alle luftbobler må jo ut. Men man må være veldig forsiktig, så ikke bildet ryker i stykker. Etter at det hadde tørket godt, tegnet jeg litt på stjernene så de ble tydeligere og skrev noen godord her og der.
Det var så morsomt, at jeg fant en gammel firkantet eske som jeg også pyntet.
Den la jeg 24 teposermed smak av skogsblomster ned i og drysset over litt hel nellik og noen anisstjerner. Det får det til å lukte litt ekstra godt når man åpner esken.
Så nå er det bare å vente på advent da. Gleder meg.
