Adventskalender 2021, Ett ord, del 11

11

SKØYTER

Hun smilte da hun så sine gamle skøyter henge på veggen ute i gangen. De var harde og stive i skinnet, men de var hennes. Så mange fine minner hun hadde fra den tiden hun gikk på skøyter.

«Alle mine skøyter hadde andre hatt før meg. Mine første skøyter var til å sette på støvlettene med remmer. Siden fikk jeg skruskøyter, før jeg arvet et par fine danseskøyter. De var alt for store, men jeg fikk på meg to par tynne og to par tykke, hjemstrikkede ullsokker, så gikk det på et vis. Jeg holdt jo varmen på bena med alle de sokkene. Jeg og venninnen min lekte at vi var isdansere på en liten dam bak huset. Du kan tro vi snurret oss og falt. Jeg hadde flere blåmerker enn godt var, men vi øvde på. Det lærte meg at man ikke skal gi opp, selv om man ikke blir verdensmester. Tenk så mye moro man går glipp av om man ikke våger å forsøke. Vi ble slitne og la oss rett ned på isen og så opp i stjernehimmelen i kvelden. Så vakkert det var. I dag går jeg ikke på skøyter lenger, men det gjør ikke noe. Jeg kan fortsatt legge meg ned på isen og se på stjernen en vinternatt, og det kan du også.»

Inga kjente at kreftene i benet vente mer og mer tilbake. Fortsatt var hun redd for å falle, og da var det greit med de krykkene. Men stadig oftere glemte hun seg bort og gikk uten dem. Hun gledet seg over det, og da Even spurte om hun ville være med å handle inn litt mat, svarte hun ja med en gang. Han kjørte fram bilen og fulgte henne ut, men denne gangen, uten krykkene.

Det var en lykke å kunne gå i butikken igjen. Hun handlet mer enn hun hadde tenkt, for når hun så ting i hylla, fristet det.

Etterpå kjørte de en runde i bygda. Isen lå fin på det lille tjernet og både barn og voksne gikk på skøyter der nede. Even fortalte om sine skøyteferdigheter, og hun var rask med å foreslå at han skulle be med seg Emma når hun kom hjem.

«Hun er så flink på de skøytene, at jeg er sikker på at dere kan danse sammen der nede i timer. Lov meg at du ber henne med da, og at jeg får være med for å se på. Om jeg har på varme klær og har et saueskinn å sitte på, kan jeg også kose meg. Jeg elsker å se andre gå på skøyter. Når det mørkner, kan vi se på stjernene sammen!»

Han rødmet og lo. «Danse på skøyter? Ja, det blir spennende, for det er noen år siden sist for meg også. Men klart vi kan få til det. Emma vil nok gjerne glede deg med det.»

Vel hjemme kjørte han bilen inn i garasjen igjen, og så skrev han en melding til Emma. Han fikk svar med det samme. «Klart det. Men sender du melding til meg? Det var overraskende, og ikke noe vi var enige om vel?»

Ute i mørket ved Ingas hus snek Johan seg rundt og tittet inn av vinduene. Han ble skikkelig irritert da gardinene i stua brått ble dratt for.

Inga følte at noen så på henne og hjertet dunket. Hva var det som skjedde i denne adventstiden?

Fortsetter…..

Adventskalender 2021, Ett ord, del 10

10

KREATIVITET

«Det er min glede og jeg håper jeg kan få deg til å finne din kreativitet etter å ha sett denne boka. Ting behøver ikke være så nøyaktig eller fint. Det viktigste er at du forsøker, fantaserer og drømmer om hva du vil skape. Om det er et brød du baker, en kake du pynter, lager et pent smørbrød til deg selv, om du syr eller strikker, spiller ingen rolle. Tegn en strek på et ark, og da har du startet din kreativitet. Vi skal bake sandkaker i dag og det gleder jeg meg til. Jeg skriver ned oppskriften min, så har du den til siden.»

I dag var det ut å øve igjen. Even var med denne gangen. Han hadde hentet fram den gamle sparken, som han sa og lagt en skinnfell på den. Om hun ble sliten, kunne hun bare sette seg å hvile.

Etterpå bakte de sandkaker. Deigen var fin og smidig etter at den hadde stått kaldt natten over. Hun trillet en pølse og delte den opp i passende stykker. Så måtte hun vise Even hvordan hun smurte formene med smør, før hun trykte deigen ut så den ble jevn og fin i kantene. Deigen han hadde laget var alt for stor for henne, så det tok hele formiddagen å få det klart. De ble enige om at de kunne dele med naboene. Det ble neste hundre kaker, innen de var klare. Etterpå vispet Even krem, og så dekket du bordet med juleserviset, kaffe, syltetøy og krem i fine skåler. Sandkakene ble lagt på stettefatet og stearinlys ble tent. Inga tenkte på Emma og spurte om Even trodde han kunne like henne etter hvert. Han rødmet og så ned i gulvet en lang stund før han svarte. «Det er spennende hva det blir med oss. Vi har god tid, og hun kommer jo hjem til jul!» Mer fikk hun ikke ut av han, men det var et godt svar, tenkte hun.

Da Even hadde gått for dagen, øvde hun seg i trappa en god stund, før hun satte seg ved bordet. Utenfor snødde det tungt, men det var så vakkert. Even hadde samlet sammen fugleneket der ute og fått det opp på treet igjen sammen med noen meiseboller. Mange fugler hadde allerede vært innom og spist.

Hun satte på radioen og hørte på litt julemusikk. Tårene trillet nedover kinnene over minner som hun fikk fram ved enkelte av sangene. Det var slett ikke vondt å kjenne på savnet etter sine lenger, men det var vemodig, vakkert og vent, som hun sa. Hun tente lys i adventsstaken og så ut i tussmørket.

En rev strevde seg fram i nysnøen der ute. Den stanset under kornneket og snuste. Uten å tenke seg om, reiste hun seg fort og smurte på ei brødskive med leverpostei. Hun åpnet vinduet forsiktig og kastet biter ut. Reven kom sakte nærmere og spiste opp alt. Hun kjente lykken omslutte henne. Så begynt hun å le. Hun hadde helt glemt benet? Dette gikk da virkelig framover. Even hadde nevnt det med å gå rundt juletreet. Tenk om hun kunne få oppleve det igjen. Det var da mange år siden sist. Om Emma, Even og hun forsøkte, var de for få. Kanskje Dag ville bli med også? Hun måtte jammen spørre han før jul.

Fortsetter…

 

 

 

 

 

 

Er du med? Ett ord!

Hva tenker du om dette bildet da? Rot, søl eller sjokolade? Jeg har kjøpt meg en sånn silikonform til å støpe sjokolade, eller isbiter i. I går måtte jeg forsøke. Jeg smeltet sjokolade over vannbad og fylte halve formen med det. Midt i hver sjokolade la jeg en bit nougat, før jeg helte på resten av sjokoladen og skrapte av det som var for mye. Ja, det ble litt søl, men hva gjør det, når resultatet etterpå ble fint tenkte jeg.

De sto kaldt et par timer før jeg tok de ut. Jeg trodde de skulle bli blanke og fine, men det ble de ikke. Mønsteret ble ikke synlig, men da dyppet jeg dem i melis og børstet forsiktig vekk det som var for mye. Så pene de ble! Mine sjokolader skal ligge på et fat til pynt på julaften sammen med marsipan. Om vi ikke spiser de opp før da!

Har du ikke startet på mitt lille adventseventyr enda? Nå har jeg lagt inn linker, så det er lettere å å lese fortløpende.

HER kan du klikke deg inn og starte fra begynnelsen, og klikke deg videre til du er oppdatert. Velkommen med!

Adventskalender 2021, Ett ord, del 8

8

LYDER

Inga klappet katten og tenkte på ordet. Lyden av latter var det som først kom. Latteren hans, da hun måtte gripe han i armen når de hadde øvd i mørket. Taxisjåføren hadde ikke blitt irritert en eneste gang, enda hun var både redd, usikker og ustø. Stadig holdt hun på å falle og stadig tok han varlig rundt henne. Han var ikke farlig, men bare god. Var han sånn i virkeligheten, eller spilte han et spill for å få bedre kontakt med henne? Det lurte hun på. Even hadde forsikret henne om at mannen var snill, og hun ville så gjerne tro det. Han hadde hybel i kjelleren i huset hans, og det var visst aldri noe tull mellom oss.

Lyden av Dags latter satt i hodet hennes og hun lo for seg selv. Men latteren hans ville hun ikke skrive om i denne boka til Emma. Hun bet på blyanten og tenkte seg godt om før hun fortsatte.

«Høner hadde vi ikke mange av, men nok til at vi fikk bløtkokt egg hver søndag. For noen lyder det kan komme fra hønsehuset. Ei klukkende høne som ligger på egg er ikke akkurat stille, ikke hanen heller. Den galer i ett sett i perioder. Lyden av pipende kyllinger er bare nydelig og lyden fra natteravnen, sangsvanene, svarttrosten og lerka. Dompapen ved juletid er en av mine favoritter i naturen.

Lyden av at mamma lagde frokost i kjøkkenet. Når vannet til teen kokte, fløytet kjelen vår. Det skramlet liksom litt i tallerkener og koppet når hun dekket bordet og så var det oppvasken etterpå. Hun nynnet alltid da.

Lyden av musikk er fint. Pappa spilte fiolin og det var ofte andre som kom med sine instrumenter og de spilte sammen. Lyden av musikk fulgte meg ofte inn i drømmen om kvelden når jeg la meg. Det å sitte i kirken og høre orgelet bruse og koret synge, er også så vakker lyd. Det er fint å synge alene og med andre også.

Kirkeklokkene på julekvelden har sin egne lyd. En lyd av høytid og vemod nå som jeg er voksen. Som liten tenkte jeg bare gaver, gaver….

Lyder kan være så mangt, alt fra kappsag til økseslag i skogen, unger som leker og lyden av fossefall, eller regn. Noen lyder er triste og andre skremmende, noen gjør meg nysgjerrig, mens noen lyder gjør meg glad. Akkurat nå hører jeg støvsugeren gå ute i stua og det er også en fin lyd, for jeg vet det blir rent der inne.»

I dag irriterte hun seg over seg selv. Det ble ikke som hun hadde tenkt. Men det som var skrevet, var skrevet. Hadde hun brukt dataen hadde hun lett kunnet forandre det, men her ble det som det ble. Hun fikk håpe at det ble et minne å ta med seg videre i livet for Emma. Hun gjorde jo dette for å glede henne. I morgen skulle Even forsøke seg på å bake litt. Hun hadde ønsket seg sandkaker og han sa at sandkaker skulle det bli. Det lengtet hun etter, men nå ventet hun bare på Dag……

Fortsetter…..

Adventskalender 2021, Ett ord, del 2

2

KAKAOMEDKREM

Hun lo da hun leste det. Hun var smart den jenta. Ved å trekke sammen ordene, ble det jo bare ett!

Hun smilte og noterte.

«Ja, jeg tilgir deg at det ble flere ord, men det er likevel betydningen til bare en ting. Kakao med krem!

Mitt barndomshjem lå ved siden av en stor gård. De hadde fjøset fullt av kuer. Før jul fikk de kalver, og de var så søte alle sammen. Når kuene kalvet, ble melka fet og god. Råmelk heter det, og da ble det kakao med krem nesten hver kveld for oss barna i desember.

Etter lek i snøen var vi kalde og våte når vi kom hjem. Klærne ble hengt over vedovnen til tørk og det dryppet muntert av snøen som smeltet. Det freste i den varme ovnsplata i vedovnen, så mamma måtte passe seg så det ikke dryppet i kjelen med kakao som hun rørte i. Joda, vi hadde en elektrisk komfyr også, men hvorfor skulle vi bruke den, når vedovnen var varm og klar hele tiden?

Kruset mitt den gangen var stort, og malt med fullt av fine blomster på siden. Hanken var borte, men det gjorde ikke noe. Kakaoen smakte like godt i den koppen som i en hel kopp. Det var jo min kopp! Jeg har den enda. Den står på hylle her i kjøkkenet med den ødelagte hanken inn mot veggen. Noen ganger må jeg ta den ned å fylle den med kakao og krem, bare for å gjenskape et minne fra barndommen min. Ingenting smaker så godt som i den koppen.»

Lenge satt hun og bet på blyanten før hun fortsatte. Hun ropte på Even, og han måtte koke kakao til de begge to. Så satt de der og pratet om Emma. Begge hadde stjerner i øynene ved tanken på den henne og begge hadde fine kakaobarter etter kremen.

I morgen skulle hun på fysioterapi og hun gledet seg ikke. Det var like vondt hver gang. Men dette måtte hun. Even ringte og bestilte taxi før han gikk hjem. Han smilte da han hadde fikset det. Nå var alt klar til neste dag. Ville hun avsløre han tro?

Fortsetter…..

Adventskalender 2021, Ett ord! del 1

1

Inga smilte. Endelig kom meldingen. «Forventning» sto det. Ikke noe mer. Inga smilte. Jenta hadde forstått. Nå var det bare å sette i gang. Hun åpnet boka med de blanke arkene og snart skrev hun i vei og var i gang med det hun ville gjøre….

FORVENTNING…..

«Det ligger så mye positivt i det ordet nå ved juletid. Vi gleder oss til å ses igjen, til dufter, smaker og det å ta fram minner fra tidligere tider. Sakte kommer forventningen og omslutter oss.

Som liten ventet jeg på at vi skulle få smake på alle de gode småkakene mamma hadde bakt. Vi ventet med spenning for hvert lys som ble tent i den hjemmelagde adventsstaken, vi ventet på vakre julekort i posten med hilsener fra fjern og nær, på å få smake på vintereplene som lå pakket i silkepapir i en pappeske på loftet, knekke hasselnøttene vi barna hadde plukket i høsten og på sjokolade. Vi fikk ikke godteri når vi ville som dagens barn har mulighet til, og dermed ble forventningene til søtsaker ekstra stor da jeg var liten.

Så var det nissen da. Han levde den gangen. Ja, han gjør vel fortsatt det, men det er vel ikke så mange som tror på han lenger stakkars. På gården hadde vi en nisse som var skikkelig flink og oppfinnsom. Han jobbet natt og dag for at vi skulle få en fin jul, både dyr og mennesker. Jeg tror jammen jeg har fått meg en nisse i huset! Han heter Even og er superflink.»

Etterpå tegnet hun rundt omkring teksten og noterte oppskriften på noen av småkakene hun likte best. Litt papirklipp ble limt inn sammen med noen gamle julekort.

Nå var to blanke ark allerede fulle av farger og ord i boka. Hun smilte til det hun hadde fått til.

Even tittet inn og gledet seg med henne. Nå hadde hun i hvert fall noe å gjøre. Dagene var lange for henne, nå som hun ikke var så bevegelig.

Han måtte da klare å finne på noe som ble koselig for henne i denne tiden. Men hva?

Fortsetter…..

 

Tidlig???

Håper du ikke synes det er for tidlig?

Nei, jeg føler ikke det. Jeg vil ha ting i hus før desember. Nå er årets adventshygge/julehefte klart for utsending fra meg. Nok en gang har jeg samlet sammen kreative ideer til mat og hobby, skrevet dikt og fortellinger, tatt bilder og tegnet så det kan bli koselig å se på og lese.  Heftet heter MOT JULEKVELD. Det er den beste tiden synes jeg, tiden vi venter, forbereder og gleder oss. Nei, alt blir ikke som jeg har tenkt heller bestandig, men det er da lov å drømme. En juledrøm eller adventsdrøm er helt gratis og kan jammen gi mye glede.

Heftet har i år over 50 sider og det er i A4 format. Jeg selger det for 180,- kr og det er inkl. porto til deg. Si ifra på Messenger, så utveksler vi adresser og diverse som trengs.

Premie!

Reklame |

Jeg tror ikke jeg er alene om å være fasinert av Maja Lunde og Lisa Aisato? For noen damer og sammen er de et eventyr. I går måtte jeg en tur til byen, og der gikk jeg så fort jeg kunne inn og ut av butikker med antibakk, hansker og munnbind, avstand og litt usikkerhet i disse koronatidene. Men helt til slutt, var jeg innom bokhandelen, for der er det så mye fint å se mot advent og jul synes jeg. Hva lyste mot meg? Den nye boka, Solvokteren. Fort havnet den på disken kan man si.

Som dere som følger meg vet, så skriver og tegner jeg selv også. Jeg kan ikke mål meg med de to i boka over her, men de inspirerer meg veldig. De får meg til å smile, drømme meg bort og tenke. Boka skulle jeg ha som premie til meg selv i dag, men sånn gikk det ikke.

I dag skulle jeg nemlig skure litt i kjøkkenet hadde jeg bestemt. Å vaske stekeovnen er det værste jeg vet! Så ble den sprayet inn, og hjelp for søl. Men det må til stadig vekk, helt til jeg får kjøpt meg en ny ovn med pyrolyse. Det ønsker jeg meg veldig, men jeg må jo først slite ut den gamle. Ble boka en premie? Nei, jeg leste den i går kveld!!! Jeg klarte ikke la være, for den fristet så ille. For en bok! Den sluttet slett ikke som jeg trodde, men det er jo nettopp det som er det fine med en ny bok. Jeg kan bare si, anbefales!!!!

Sånn nå er ovnen ren, og jeg skal sette meg å slappe av litt. Kanskje jeg skulle ønske meg en bakemaskin til jul som premie, så slapp jeg å bruke stekeovnen til det eller? Men premie ble det i dag, for heldige meg har boka Snøsøstre også. Den er julete og fin. Nå forsvinner jeg inn i eventyret for ei stund. God fredag til dere!

Day Brødform 25,5 x 12 x 8,5 cm//Städter Utstikker Rund Rustfritt Stål D: 8 cm H: 6 cm//Sage Bakemaskin BBM800//Lékué Profesjonell bakematte

Puslespill, eller…

Ja, man kan jo undre noen ganger, hva jeg driver med? Men i fjor sommer og i sommer, plukket jeg med meg en del glassbiter jeg fant i sanden ute ved havet.Jeg synes de var så fine der de var slipt av stein og vann.Pluss, at da fikk jeg plukket dem opp!

De hadde blitt litt melkehvite og runde i kanten. Jeg hadde tenkt jeg skulle ha det i en skål og sette et t-lys på det. Men så oppdaget jeg et bilde på nett. Noen hadde limt sammen sånne biter til litt av hvert. Da ble det puslespill. Jeg satte sammen stjerner og engler og skulle til å lime. Men da jeg startet med treet, så oppdaget jeg at jeg hadde plukket alt for lite! Noe måtte ofres, og det ble englene med skjørt.

Jeg ble fornøyd med treet og pyntet det litt med noen perler. En engel med grønne støvler ble det også. Jeg tror jeg må en tur ut til havet snart, for jeg kunne tenke meg et tre til, enda større!!!!

Ord og ostekake.

Reklame |

Jeg gleder meg virkelig til tiden framover mot desember og advent. Men det er enda noen uker dit. Da får man kose seg som best man kan i høstregnet som øser over oss her i hvert fall.

Denne koronatiden har snudd mye på hodet, mye vi ikke kan gjøre noe med. Ja, ja, regn ble det her i dag, men det er faktisk litt koselig det også, om det ikke regner hver dag framover selvfølgelig. I dag er jeg trøtt, på grunn av klokkesnutimen og at jeg var veldig sent oppe i natt. Men sånn er det bare. Jeg koser meg som best det går. Nå står det ostekake klar til kaffen etterpå, og det er fint å ha noe å glede seg til å en regnfull søndag også. Ble jo rene julestemningen over bildet her. Jeg har en sånn silikonform som man kan bake for eksempel muffins i, men den blir sjelden brukt. I dag fikk den være dekorasjon med et dryss av knust marengs som snø. Ostekake er enkel å lage i glass, og  vippe det ut etter at det har stivnet. På med litt bærsaft, bringebær fra frysa og knuste marengs. Det ble en perfekt dessert til en kaffekopp senere.

Vil du kjøpe deg et advents/julehefte til litt hygge eller et bilde til å ha på veggen kanskje, så titt innom HER.