6

Gutten bøyde hodet og mumlet unnskyld.

«Jeg hørte ikke!» sa Olivia og grep han i armen.

Høyt og tydelig kom det et unnskyld til, og han rødmet noe veldig.

Inga holdt seg for munnen for å skjule at hun lo.

«Ja, jeg er jo såååå gammel, at tenk om!!! Men det er ikke morsomt for noen å bli skremt. Hva vil du egentlig? Vil du også komme inn her og spise vafler med jentene?»

Han nikket ivrig. Ikke lenge etter satt de alle ved kjøkkenbordet og spilte ludo, drakk saft og pratet. Even hadde ikke hatt så mye å gjøre på kveldene, sa han. Men han ville gjerne bli kjent med jentene.

«Jeg går jo i klassen til Olivia, men jeg våger ikke å snakke til deg der. Da var det lettere å erte deg litt her hjemme. Du er så heldig som har en søster. Jeg skulle ønske jeg hadde noen søsken jeg, men det får jeg aldri nå.»

«Det er vel bare å spørre foreldrene dine det. Kanskje de fikser det innen neste jul!» sa Olivia.

Da begynte Even å gråte!

Olivia ble helt satt ut, og visste ikke hva hun skulle gjøre. Gutten måtte da være syk? Han var helt utrøstelig. Inga reiste seg og holdt om han og vugget han rolig igjen i armene sine.

«Stakkars gutten min. Jeg vet at du ikke har det lett.

Dere skjønner jenter at det er ikke bare mus i husene mine som kommer ut for ulykker. Even har mistet begge foreldrene sine i en bilulykke for tre år siden han. Hver jul blir det ekstra vanskelig skjønner dere vel. Tenk så fint dere har det med mor og far, pluss hverandre. Even har det ikke sånn. Men han har verdens beste bestefar da, som passer godt på han. Ikke sant Even?»

Han smilte gjennom tårene og så på jentene.

«Nå har jeg dummet meg ut igjen. I morgen blir det ikke lett å gå på skolen. Olivia vil vel fortelle hvilken sutreunge jeg er!»

Han så ned i gulvet og sukket.

Fortsetter  HER....

5

Neste dag var Olivia med til Inga. Ada var slett ikke fornøyd med det. Hun synes at hun kunne fått være hos henne i fred. Men mamma sa at sånn var det. De to skulle gå sammen, om de ville eller ikke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Inga er så søt, at hun fortjener ikke noe tull. Oppfør dere, husk at det snart er jul.»

Jentene var ganske stille først, men når de kom inn i rommet med alle husene, ble det liv. Olivia kniste og lo som da hun var liten og holdt armen rundt Ada. De tittet inn av vinduene og de studerte klær og pynteting. At det gikk an å sy så små klær, forsto ingen av dem.

Olivia valgte seg også et dukkehus, og snart vasket hun og møblerte som de andre.

«Noe så fint! Nå kan vi drømme oss bort og lage jul i alle hus. Vi må ha juletre og lys, stjerner og kanskje litt kvister og bær også. Kan vi få pynte som vi vil med det du har?»

Inga nikket og satte på en juleplate på stereoanlegget sitt. Så sang de med på musevisa, for den kunne alle tre.

Brått ble de avbrutt av at det banket hardt på vinduet. Men da var Olivia rask.

«Han kjenner jeg. Den spirrevippen. Bare vent.»

Hun fikk på seg støvlene i en fart og løp ut av døra. De andre to sto der og så i vinduet. Enda var det ikke mørkt, så de så godt hva som skjedde. Olivia grep gutten i nakken og dro han med seg. Inn av døra kom de begge, før hun raskt låste døra bak seg.

«Nå er det nok Even, mer enn nok. Du har banket på rutene hos meg hver kveld i det siste, og så går du hit????? Hva tror du foreldrene dine vil si. Vi kan ikke skremme gamle folk, eller små barn. Hører du? Tenk om Inga hadde gått hjerteinfarkt! Da hadde det vært din skyld. Skam deg!»

Fortsetter  HER….

3

De kledde på seg og Inga viste henne vedskjulet. Fra gulv til tak var det tørr, fin ved.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

«Du skjønner at jeg har en veldig snill venn som hjelper meg med å hugge. I høst fikk vi det inn her, så jeg kan hente litt og litt om gangen.»

Ada tok et vedtre under hver arm og strevde seg opp mot huset. Inga hadde mange med seg. Etterpå gikk Ada flere turer alene og hun var stolt over at hun klarte det. Plutselig sto det en mann foran henne. Han hadde en lang, rød nisselue på hodet, men han lignet mest en av nissene på julekortene hun hadde. Var han en fjøsnisse? Han bukket til henne.

«Hei du vesla! Ikke vær redd, for jeg skal snart gå igjen. Men ikke si til Inga at det er jeg som har hugd opptenningsved for henne.  Det er hemmelig! Ha det bra. Vi ses nok snart igjen. Vær flink jente du, så vil du få arbeide som er morsomt her på gården. Det vet jeg.»

Han bukket fint igjen og gikk av sted mot skogen. Ada klarte ikke å tenke klart. Var det nissen? Han hadde ikke røde klær, men det lange skjegget hans? Var det ekte?

Hun tok med to vedkubber og gikk inn.

Inga vasket opp, og sa Ada kunne tørke for henne.

«Men du, hva skulle du kjøpe for de pengene?»

«Mamma ønsker seg en ny kakeboks og pappa ville ha en spekefjel. Det sto det på ønskelisten som søsteren min har på rommet sitt. Jeg kan lese skjønner du. Det sto mye annet der også, men det kjøper Olivia, for hun tjener penger selv, i en butikk. Hun setter på sånne røde prislapper og rydder der på lørdagene. Det er tante Nina som eier den butikken, men hun sier jeg er for liten til å jobbe med sånt. Hun tror jeg vil knuse alt, og jeg som ikke har knust en eneste kopp hjemme i oppvasken. Det har Olivia gjort! To ganger!»

Inga lo mot henne og ryddet vekk kopper og tallerkener som var tørre.

«Du er da så flink at jeg tror du skal få hjelpe meg med mye her. Ved har vi nok for i dag, så nå tørker i støv og rydder. Jeg tror du vil like det. Vi tar et hus hver, så blir det fort ferdig.»

«Et helt hus hver? Jeg vet du har mange hus på gården din, men så flink er jeg nok ikke tror jeg?»

Men hun ble tatt i hånden og leid inn i rommet på innsiden av stuen. Alt hun hadde skimtet gjennom vinduet tidligere var enda finere der inne. Det var hylle på hylle med bittesmå hus.

Fortsetter  HER….

2

De to så på hverandre og Inga tørket tårene på kinnet hennes.

«Jeg tror du får komme igjen i morgen. Da sier du ifra til de hjemme, og jeg får sett over hva du kan jobbe med. Greit? Ses i morgen.»

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så reiste hun seg og gikk inn.

Ada hadde slett ikke lyst til å gå hjem enda. Hun gikk sakte rundt huset til Inga og tittet litt inn av vinduene. I det ene vinduet på baksiden av huset var det så mye spennende å se på at hun kjente smilet kom tilbake. Det var mange hyller på veggene og i vinduet. I hver hylle var det bittesmå møbler, juletrær og hus. Et skikkelig eventyr var det. Tenk om hun kunne få komme inn der å se? Men først måtte hun vel bli ordentlig kjent med denne damen. Hva fikk hun som jobb tro? Hun kunne vaske opp og tørke over bordene hjemme, men så mye mer gjorde hun ikke enda. Storesøster var mye flinkere. Hun pusset vinduer, handlet og lagde mat. Men hun var snart 15 år!

Dagen etter ringte Ada på døra igjen hos Inga. Mamma hadde sagt det var greit, for da ble ikke ettermiddagen så lang heller, før de andre kom hjem.  At mamma hadde snakket med Inga kvelden før, visste jo ikke Ada….

Vel innenfor tok Ada pent av seg støvlene. Inga hang opp jakken hennes og snart satt de i kjøkkenet. Varme vafler sto det der og rød saft.

«Først spiser vi litt, og jeg tar meg en kaffekopp som jeg pleier på denne tiden av dagen. Jeg har funnet jobber til deg, og den er ikke liten. Men du er vel flink og tålmodig du? Først får du hjelpe meg å bære inn ved. Det er tungt, men jeg må jo ha inn juleveden. Men hvor mye penger trenger du? Hva hadde du tenkt å kjøpe?»

Ada spratt plutselig opp av stolen så den veltet og trykte nesa inn til vinduet. Der ute gikk det en mann med grå klær og langt skjegg.

«Hvem er det? Nissen?»

Inga lo. «Tror du på nissen du da. Ja, det er jo ikke dumt ved juletider. Men jeg har aldri sett en nisse her? Vi får gå ut å se etter spor.»

Fortsetter  HER…

I helga tenner vi det første lys. Det er ganske ensomt i førsten, men tre lys kommer etter hvert sammen med det første. Vi tenner et lys for glede denne helga. Kos dere!

Det er ikke mye liv her inne for tiden, men tenk på søndag er det første desember og første advent. Så koselig tid vi har foran oss. Jeg liker den forventingen og det å lage ting, eller setter fram pynt fra tidligere år. Litt etter litt blir det mer og mer julestemning. Det gir stemning i mørketiden. Første kakeslag er i boks også.

Jeg fant ut at fylte kjeks var fine til nisseansikter. Jeg satte på neser av kakedeig, og brukte kremen som skjegg. Nisseluene er ferdig rød melis.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen doble med krem inni ble det også. De dekket jeg med melis blandet i eggehvite og malte dem med konditorfarger og litt rød melis her også. Nå er jeg klar til første søndag i advent. Gleder meg. Om det blir juleeventyr i år også? Det vet jeg ikke, for jeg har ikke begynt å skrive enda!!!!

Så kom kulda, og fuglene. Skal si det har vært liv her i morgenlyset. Snø fikk vi ikke i natt, men det er fire minus og rimfrost. På igjen med fugleforing.

Nå har sola tatt tak, men fuglene er fortsatt i full aktivitet der ute. Fint å se!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det går da bra mellom forkjølelse, hoste og urinveininnfeksjon. Energien har slett ikke vært på topp denne høsten heller. Men innimellom alt klarer jeg å komme meg ut på tur, bruker naturen, henter materialer og lager ting til familien min. På denne tiden er det gravene som skal ha litt pynt. Det er veldig koselig å lage og også vemodig. Stadig flere av de gamle faller fra, og noen av våre yngre blir også plukket inn til Guds hage. Men da er det godt å binde sammen kvister til hjerter og stjerner, kranser og buketter. Inn binder jeg minner og gode tanker om de som var…….

Snart er jeg klar med det, og da kan jeg gå over til adventskos og desember. Jeg føler meg heldig som kan glede meg over hver ny dag og være kreativ med det jeg vil. Kreativitet får tankene til å vandre. Jeg tegner, skriver og maler, lager figurer og annet og setter det fram til min egen glede. Ja da, jeg håper andre gleder seg over alt jeg gjør også. Delt glede er jo dobbelt glede. Her ble det juletrær i leire, en påbegynt filtet niss og litt blekkboksdyr. Nissen skal jeg jobbe med i helga, for det er mye arbeide. Jeg fikk en stopp, for nålen jeg filtet med, brakk tvers av. Nå har jeg kjøpt nye!!!!

Utifriluft foreslo sol og vann denne helga, og det passet meg fint! Jeg gikk ned til sjøen og fikk med meg solnedgangen over vannet. For noen farger og for et eventyr. November leverer ja. God helg!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg synes novemberlyset er vakkert. De siste dagene har tåka rulla fram og tilbake over oss, og sola har strevd med å komme gjennom innimellom. Det gir et eget gult lys på morgenen. Trosteflokkene flyr mellom løvtomme trær, og stillheten er så god.

Tåka er fuktig, så det blir vanndråper når natterimet tiner og spindelvevet synes godt.

Etter en morgen i gult lys, veksler det til dette. Jeg tror skogen har pyntet seg allerede før desember.