I formiddag var jeg hjemme helt alene og da prøvepyntet jeg litt. Eller var det bare for å ta bilder til meg selv tro? Så morsomt å dekke bordet med påskesaker av alle slag.
I går fikk jeg endelig malt ferdig det bildet jeg holdt på med. I stedet for en jente som hoppet tau i våren, kom det jammen fram et rådyr der, blant fjorårsløv og gress!
Bildet kom på veggen i stua, og jeg pyntet på bordet med egg av alle slag, silkeblomster og lys.
Etterpå koste jeg meg med kaffe og gledet meg over dagen. Noen ganger er det godt å være for seg selv og ikke tenke på problemer av noe slag. Senere i dag skal jeg ut i sola og gå. Nyt dagen du også!
Så artig å lage figurene selv i de gamle formene vi hadde da vi var barn. En del kuler trillet jeg også, og dyttet ned en mandel. Så var det på med sjokolade. Alle fikk sjokolade under, og litt over. Noen skal brukes til kakepynt, og noen legges klare på et fat til påskens gjester.
Når det er som det er med været, så kan jeg vel like godt pynte til påske. For første gang år mange år skal vi være hjemme i år. Merkelig det også, for nå lurte jeg på hvordan jeg pyntet før? Jeg hentet esken min, og der var det mye rart. Morsomt å se igjen tingene. Den gule kyllingen med paraply har jeg hatt siden 1977! De hvite kaninene hadde mistet litt av ørene, så de må limes. De har jeg laget selv i cernitleire, for sikkert tretti år siden. Så var det påskeposer, egg, kyllinger, sauer, harepuser, egg til sjokolade og mye annet.
Tror jeg har nok pynt jeg. Eggene har jeg blåst ut innholdet av, og oppbevarer dem i eggkartonger fra år til år. Jammen har jeg hatt mye moro!
Under snøen ligger våren klar. Hestehoven klarte å strekke seg fram i lyset. Jeg plukket med meg en bukett hjem. Så rart å plukke blomster i snø!
Gøy å gå på sporjakt. Her hadde mennesker, rådyr, hare og grevling satt sine merker.
I trærne var det liv av fugler. Ja, det var mange flere enn disse, men dette ble det da bilder av. Her er stilits, kråke og due! Men jeg så linerle, lerke, bokfink og flere andre også. Våren den er på gang, jeg lover!
Motivasjonen til kreativitet, er visst brukt opp. Jeg får ikke til noe lenger. Maleriet i kjelleren er malt over en haug med ganger, men jeg finner ingen «vei» ut av det! Idebanken er tom. Hva gjør jeg da? Kanskje jeg kan bake en kake, fotografere litt eller strikke? Men det er ikke alle dager dette frister heller. Jeg vet at det er veier framover, men jeg kommer liksom ikke over det gjerdet som stenger. Jeg får gå turer her i “kvistkvast” og snø så lenge, samle energi og krefter, tenke helse og jobbe med det. Når vårsola skikkelig varmer, kommer nok kreativiteten tilbake…..
Godmorgen i vinteren. Ja, vi fikk snø igjen, og det er så vakkert der ute.
I går var jeg ute en tur i solnedgangen og da tenkte jeg på ordtaket “når sola går ned en sekk, kommer den igjen som en bekk!” Men sola kom i alt det hvite den, men nå skyer det visst til. Kanskje det kommer mer av det hvite?
I går fikk jeg meg en skikkelig fin opplevelse i kvelden. For første gang i livet, så jeg en rugde på nært hold. Men tror du jeg fikk bilde? Ser du fuglen på bildet? Den sto først rett ved bena mine i veikanten. Noe så vakker, men innen jeg fikk opp kameraet, var den på vingene. Men det var en herlig opplevelse. Fint når trekkfuglene kommer. Så selv om det er snø i dag, vet vi jo at våren, den er virkelig på gang. Tror jeg like godt pynter til påske jeg.
Hjertet mitt skal pumpe, og da må jeg jobber for å få til det. I går gikk jeg ned til sjøen, og så var det den bratteste bakken opp igjen. Jeg ble både andpusten og sliten. Sunt for hjertepumpa! I fjor høst gikk den den samme veien, men da valgte jeg den lette veien opp, uten trappene. Nå fikser jeg den bratte veien også, uten å få “blodsmak” i munnen. Jeg kjenner fremgang, og fortsetter. Om jeg ikke klarer å få til blodtrykket som jeg vil, skal i hvert fall ingen si at jeg ikke har forsøkt. Siden jul har jeg doblet treningsmengden min og jeg kjenner jeg er mye sterkere. Hurra!
I går traff jeg på sørharen. Jeg var ute og snek på fem rådyr, da haren skvatt opp. Den skremte både meg og rådyrene. Men så stoppet den og satt der i skogkanten og ventet, før den forsvant inn under grantrærne.
Jeg snek meg videre på rådyrene, for de hadde roet seg. Bukken hadde allerede store horn, så den kommer til å bli vakker framover våren.
Da spratt det opp enda en hare rett ved meg, og så var den safarien over kan man si. Men bilder fikk jeg!
I dag oppdaget jeg at Våren vasket seg. Endelig begynner det å bli mer vann enn is her!
Det var så mange fine formasjoner, at det var artig å bruke kameraet.
Fortsatt snø på stubbene enda, men snart er det historie i sola!
Det var så fint i dag at det ble en tur ut i lunsjen. Hestene og jeg solte oss litt. Vårlige vibber, når det lukter varmt fjorårsgress og fuglene synger!
Så herlig å gå på stranda igjen, lage fotspor og tegne. Tegner du ikke i sand sier du? Stranda en vårdag, er jo som verdens største tegneark.
Barns gjenglemte leker fra i fjor har seilt i land, og det vil snart lage liv i sanden.
En bøtte med spade fant jeg også. Ute på vannet seilte endene, og en dag med regn og tåke kan faktisk være like spennende som en dag med sol.
Jeg benyttet sjansen til å leke litt selv, for jeg var helt alene med den store sandstrandarket denne dagen. Snart fylles stedet med familier og unger, hunder og håndklær. Da skal nok bilen, bøtta og spaden få kjørt seg tenker jeg……
