NISSEJOBB, del 1, et juleeventyr

1

Det var så kjedelig å sitte sånn å vente. Magda kjente at hun hadde så liten tålmodighet. Kunne han ikke snart komme da? Hvor mange uker skulle det ta? Hun sukket igjen, og strikket litt til. Utenfor falt snøen så fint. De hvite snøflakene danset i den lette vinden. Vinter og snø, første desember og snart jul. Hun strikket en runde til på sokken og rynket pannen. Pensjonist var hun nå, skikkelig pensjonist. Men det var ikke så gøy som hun hadde trodd. Dagene var lange og hun savnet jobben på postkontoret. Det ville vel bli bedre etter hvert.

Utenfor Magdas hus, med nesa tett inntil kanten av vinduet, stirret en liten pike inn. Hun hadde oppdaget juletreet og blitt nysgjerrig. June var bare sju år, men visste allerede at det var sånn hun ville ha det ved juletid. Juletreet der inne lyste vakkert, selv om det enda bare var lys på det. Damen satt så fredelig og strikket. Hun kunne høre musikk. Julemusikk….

Magda rettet seg opp og lyttet. Hva var det for en lyd? Hun så opp, sukket oppgitt og så på det kunstige juletreet. Visst var det pent der det sto. Hun hadde satt det fram for å prøve å få litt forventning i advent som da hun var liten. Men, hjalp det? Nei, slett ikke. Strikkingen falt ned i fanget, og hun så trist ut av vinduet. Men hva var det? Hvem var det, som ropte bak huset?

Hun hadde akkurat sett en gjeng med barn på ski. Hadde en av dem slått seg tro? Hun slengte sjalet over skuldene og tok på seg støvlettene og gikk ut på trappa. Hun lyttet, men det var helt stille nå. Plutselig kom noen leende unger framover i skiløypa de hadde laget tidligere. De vinket og smilte til henne og hun vinket tilbake. Nå var de tre? Gunnar var med, men hvor var Sjur? Var de ikke fire da de gikk innover? Merkelig?

June hadde huket seg ned inntil noen busker i hagen. For ikke nok med at damen kom ut, men de villeste guttene i andre klasse på skolen kom i full fart på ski. Hun var redd noen skulle oppdaget henne, så hun holdt pusten av spenning.

Nissen var også der, men han hadde gjemt seg inntil veggen i vedskjulet. Ikke det at noen så han heller, for han var usynlig når det trengtes. Han hadde også hørt det rope. Hva var det? Gaupe, rev, rådyr, eller var det et sånt lite menneskebarn som de han så gikk fort av sted, vekk fra lyden? Han snek seg rundt hushjørnet og løp mot der lyden hadde kommet fra. Nisser har veldig god hørsel, så han kunne oppfatte det miste klynk om noen var i fare. Der, skrek det til igjen. Noe galt måtte det være?

Fortsetter her…….

I år igjen?

Hva tror du? Får du et juleeventyr i år også. Ja, det er min adventstradisjon, i 15 år.

Hvert år skriver jeg en ny fortelling og legger ut litt hver dag på bloggen i desember, mot julekveld. De fleste har jeg laget bok eller hefte av til meg selv, som et minne. Noen av dem har jeg også solgt til dere på bloggen og venner ellers.

I morgen tidlig kan du lese første del av årets eventyr. Barnslig? Hvorfor ikke? Må vi ta alt så seriøst bestandig da? Jeg liker koselige historier med snille mennesker og julestemning. Dette gir meg mye mens jeg skriver, og jeg håper det gir dere litt glede også. Ondskap og krig er det nok av i nyhetene.

~NISSEJOBB~

heter fortellingen i år, og nissen Anskar løper heseblesende mellom de som trenger hjelp i adventstiden.

~ Han hadde også hørt det rope. Hva var det? Gaupe, rev, rådyr, eller var det et sånt lite menneskebarn som de han så gikk fort av sted, vekk fra lyden? Han snek seg rundt hushjørnet og løp mot der lyden hadde kommet fra. Nisser har veldig god hørsel, så han kunne oppfatte det miste klynk om noen var i fare. Der, skrek det til igjen. Noe galt måtte det være…………………

Følg med i morgen, så kan vi sammen telle ned til jul.

 

Hva med denne?

I kveld kom Hermann hjem med nye børster. Først var det en gammel sur oppvaskbørste. Den er jo flat på den ene siden, så den ville hun ikke ha. “Du er jammen kravstor!” smelte han til med. Hva vil du ha da? Denne?”

Han kom inn med en flaskekost. Da lo hun. “Dette var jammen det beste du har kommet med hittil. Denne har jo form som et tre i hvert fall, og ikke lukter den vondt heller. I morgen går vi ut sammen. Det må da være noe bedre enn denne der ute? De menneskene kaster jo fra seg det utrolige!” Vi gir oss ikke. Her skal det ikke være hva som helst skal jeg si deg. Fint skal det bli, vær sikker. Jeg har da en viss stil. “Jåle!” freste Hermann. Men heldigvis hørte hun det ikke……

Helsetirsdag!

Hurra, jeg er i bedre form! Jeg sover ikke lenger som bedøvet hver natt, og har virkelig lyst til å være aktiv. Jeg smiler mer og har drømmer som er gode. Endelig framgang! Det er tirsdag og tid for helse. Ja da, helse er viktig. Det er november, grått og mørkt, men det går mot desember og masse kos. Det er alltid mye god mat på denne tiden av året, godteri står framme, og det er kaker til kaffen. Jeg skal prøve å holde på lørdagskosen nå også, men det er ikke alltid lett. Det nytter ikke å droppe maten heller, til fordel for godteri og kaker. Jeg kjøper inn frukt, så det kan være i fokus. Vitaminer trenger vi. Men om man spiser seg mett på god sunn mat, så frister ikke heller alt det godteriet for meg. Lykken er de kiloene som er vekk, og da kan jeg ikke tillate at de kommer tilbake, bare fordi det er advent og jul. Men kose meg skal jeg også gjøre. Det går fint, bare jeg begrenser meg. Julematen har ikke vondt at å ha masse grønnsaker og salat ved siden av. Her hjemme, som jeg tilbringer mest tid, går det fint. Jeg gleder meg til desember for klærne passer! Ny uke og nye muligheter!

Dobørste?

Det går for seg i musehuset om dagen. Tror du ikke Hermann, ja det er det han heter, dro med seg en diger børste hjem.

“Her snuppa! Jeg fant denne utenfor huset nede i veien. Det var tungt, men hjem kom den. Dette skal bli juletre. I år skal vi være moderne og ha plastre. Bare vent til jeg får klipt det til! Det kommer til å bli som dreid det her! Hvitt som snøen, og så trer vi inn på greinene tyttebær fra skogen, som kuler. Er jeg ikke smart!”

Hun sto der helt stille og jamret seg.

“Ser du  ikke hva det er? En DOBØRSTE! Kom deg ut med den litt fort og fram med klorin. Her skal det vaskes. Jeg tror du har blitt helt spinnvill jeg mann!”

Han får visst lete videre den gode Hermann……

Julefantasi

Hun stoppet i døra av forundring. “Er du hjemme? Endelig. Så koselig!” Hun kvitret av fryd og så bare han, og ikke alt det andre.

Hun var ikke hjemme da han kom. Han hadde ikke sagt hvilken dag eller uke han skulle komme, så det var ikke så rart. Han hadde satt i gang med det samme. Spikret vegger, fått satt inn et vindu, slept inn møblene han hadde laget, og pyntet med både krystall og kvister.

Hun ble helt stum av beundring og overraskelse. Han fikk en god klem og hun satt i gang med gardiner, bilde på veggen og en krans i vinduet.

Hun var så lykkelig. Han sa de skulle få seg et juletre også. I år ville det bli jul for de to, virkelig jul!

Kvelden ville bli perfekt tenkte de begge. Han hadde kokt gløgg til og med, og i morgen skulle de lete etter et tre!

Julekjeks

Jeg kaller det julekjeks, men dette er kjeks jeg gjerne baker hele året. Så gode, og så fint å ta med seg i en boks når vi skal ut på tur. De heter opprinnelig Konfektkaker, men jeg har laget min egen vri. Jeg har bruker vanlig sukker i stedet for demerarasukker. Da blir de så sprø, i stedet for ganske myke. Pluss at jeg dropper rosinen, for det liker ikke mine barnebarn.

Jeg lagde dobbel porsjon i dag, for jeg vet, at om det blir igjen noen i januar, så er det helt greit. Men her er den vanlige oppskriften til ca. 35 kjeks.

JULEKJEKS

100 g myk margarin

150 g sukker

1 egg

140 g hvetemel

1/2 ts bakepulver

25 g hakkede mandler

1/2 pl grovhakket kokesjokolade

De settes med teskje på bakepapir. Husk at de flyter ut, så de må ha god avstand. Jeg baker 16 stk av gangen. 200 grader i ca. 10 minutter.

Jeg bakte altså dobbel porsjon, og det ble mange. Men det er jo så godt, så det spørs hvor lenge det varer? Da er første småkake til advent og jul klar.

 

 

Hjemmelaget

Så artig å pynte litt mot advent. I dag fikk jeg vasket trappoppgangen vår, og med god hjelp fra mannen gikk det fint. Jeg fikk på plass mosekula i en vase jeg kjøpte på ferie en gang, og så satte jeg fram mine hjemmelagde keramikkdamer. Jeg har så mye keramikk her nå, for vi har avsluttet julemessen vi drev i nesten tretti år. Aner ikke hva jeg skal gjøre med alt, men noe kan jeg jo bruke selv, Men med de damene så passet ikke bildet jeg hadde der på veggen???

Så var det på leting i kjelleren. Jeg fant ei dør som en gang hørte til et skap jeg ikke lenger har. Døra hadde speil på framsiden, og det var vel derfor jeg ikke hadde kvittet meg med den. Nå ble døra malt og pyntet med enkle hjerter og litt annet. På baksiden fikk den et feste og knotten som er til døråpner fikk stå der som pynt.

Det ble perfekt for meg på den hylla i trappa. Nærmere advent tror jeg det blir lys foran speilet. Lange batterilys, som kan gjøre det koselig i de mørke kveldene. Så fornøyd.

Drømme…..

Jeg leste inne hos BforB, og hun er så flink til å sette ord på ting. Det trigger mine tanker også. Alle har vi vårt å streve med. Jeg har mitt og du har ditt. Mottoet mitt var før ” Never let go of your dreams!” Men i det siste har jeg liksom glemt hva drømmen min var? Det er ikke alltid lett å holde humøret oppe når det skjer så masse omkring oss som ikke er positivt bestandig. Men drømme kan vi da gjøre likevel eller? Jeg skal forsøke å gjøre det nå. Drømme litt om hva jeg vil. Hva vil jeg? Nei, det vet jeg ikke enda…..

Drøm deg bort litt! Jeg har flere av mine egenproduserte advent/julehefter igjen. De passer for tenåringer og voksne! Ikke bare barna trenger litt kos i vinteren.

Du finner informasjon på denne lenken: ~JULESTEMNING~

 

Mus og hjerter

Hva vil denne dagen bringe? Ikke vet jeg. I dag har jeg ingen plan. Jeg tar det som kommer. Jeg strikket ferdig enda en mus denne uken. Nå er de to venner som kan være sammen.

I går kveld pyntet jeg bjørkehjertene, så nå er de klare til gravene til advent. Fint å bidra på denne måten. De andre fikser blomster ellers i året og jeg fikser advent/jul.  Nå har jeg igjen et par kranser, men det skal vel bli klart inne neste helg tenker jeg.