Våren tittet fram så uskyldig og ren. Den danset i vann og hoppet i søledammene og var lykkelig for endelig å våkne til nytt liv. Men så skitten den ble?
Men det kom ny snø. Da bleknet våren. Skitten forsvant, men også glansen og fargene. I dag skinner sola, og gjett hva som skjer? Våren har vokst seg fram, håret har blitt langt og fargene skinner igjen i friske toner. Hjertelig velkommen til våren.
Ja, det gikk fint det og leke edderkopp i den gryende vår. Jeg spant meg både tråder og nett.
Morsomt! Men jeg må nok øve litt mer og egentlig skulle jeg hatt blank lim. For det er limpistolen jeg har brukt her, sammen med fiskesnøre. Først surret jeg opp et mønster over en eske og så la jeg på lim i mengder i full fart liksom. Da ble det dråper og tråder overalt.
Nei, det er slett ikke min egen ide. Jeg så de hadde laget tråder med limperler på nett, og da måtte jeg forsøke.
Jeg forsøkte meg på et nett, det har jeg ikke sett andre har gjort. Så nå tok jeg plutselig jobben til edderkoppene.
Strikket meg en topp i bomullsgarn, men det var ikke lett. Jeg kan IKKE strikke jevnt! Helt håpløst å få det pent. Det ser jo ut som et eller annet rart mønster. Men jeg lagde en avslutning på bakstykket og sydde blomster på framsiden. Nå bruker jeg den som den er. Men jeg må visst legge meg i hardtrening for å strikke jevn fram og tilbake på to pinner.
Så var det fortsettelsen med denne dukken i papir ser du. Det var ikke lett, men det ble da klart til slutt. Skrekk og gru, det var slett ikke sånn jeg så det for meg!
Etter forsøk på forsøk, ble dette resultatet. Joda, den går an, så nå er det nok. Den får bli med på noen bilder, og så får jeg se om den ikke havner rett i søpla etterpå.
Mer trening må til for å få det søte uttrykket jeg var ute etter.
Påsken er visst krim for mange. Er dette skummelt????? Nei, det er det vel ikke?
Jeg er ikke glad i krim. Det er mye bedre å spre kreativitet og glede. Jeg skaper en ny figur om dagen. Ja, det tar mange timer å lage, men jeg koser meg og slapper av med dette. Egentlig kunne jeg stoppet her og hatt en hvit figur, men jeg har planer om noe annet.
Dette skal bli en liten jente med en bamse i armene. Avispapir, fryseteip og fantasi.
Så kom det som jeg synes ser litt skummelt ut. Ansiktet dekket av gasbind. Skikkelig zoombi? Hvordan blir fortsettelsen? Mer senere…….
Gult er det mye av i påsken. Det er en fin farge som minner om sola og vårblomster.Jeg fikset en gul liten heklehare og en gul lykt. Jeg hadde lysglass som var gamle, og ganske så grå inni av støv. De går jo ikke å åpne, så jeg tenkte at det måtte da kunne brukes til annet. Jeg har to store glasskrukker. Så fikk de glasslyktene bli lys i dem tenkte jeg. Men jeg var slett ikke forberedt på at de hvite fuglene på lysglassene skulle skinne igjennom. Pluss at de ble forstørret også. Gult ble lyset, og gult var det Utifriluft ba om i helga.
Hva gjør man ikke for kjærligheten, tenkte han. Men han ville ikke bli bare diktert heller. Han hadde da egne meninger. Hvit kanin fikk det bli. Hvit! Gul kunne hun selv være. Men han visste at hun ville aldri kle seg ut som kanin for han, eller?
Hun smilte i hvert fall da han kom. Likte hun det hun så?
Han hadde med blomster og et påskeegg fullt av godteri, og hun sukket av forundring. Så vakker han var, og så snill! Hvitt var fint, og stilig.
Husker dere nissen som danset med engelen ved juletid?
Jenta har for lengst tatt av seg sjalet som minnet om englevinger. Hun går tur med katten i våren. Men kan han gjøre for å få hennes oppmerksomhet igjen????Hun tenkte visst ikke på julenissen nå? Hun hadde glemt han…..
Han klipte opp lue og forsøkte å ligne en påskehare for å få innpass hos henne igjen. Men må han farge klærne gule for at hun skal bli glad igjen og se han? Hva tror du?
Nok en grå dag. Sola tittet innom i fem minutter i morges, og så var det over. Men det våres likevel overalt, og snart er det grønt der det nå er brunt som en oktoberbakke.
Nei, jeg har ikke heklet dette. Vi har en dame i nabolaget som har det med å pynte opp trærne langs veien. Koselig med sånne fargeklatter på grå dager.
Så herlig med en diger gjærdeig. Da kan jeg leke meg litt. Kanelsnurrer med vaniljekrem er jo aldri feil. I og med jeg ikke har mengder med sukker i deigen, fungerer den fint til rundstykket også. Eller hva med å bake blomster, kaniner og fugler?
Det ble noen påskekyllinger. Det er bare å rulle ut en pølse, slå en knute på den, spisse nebbet og kutte litt i halen.
Noen kaniner ble det, med rosinøyne og snute. Gøy å pynte med dette på frokostbordet en dag i påsken. Eller spise det med melis på, sammen med melk, kaffe eller tea en dag det er innevær. Ja, jeg har smakt allerede, for ferskt gjærdeig er ren lykke!