Tom

Motivasjonen til kreativitet, er visst brukt opp. Jeg får ikke til noe lenger. Maleriet i kjelleren er malt over en haug med ganger, men jeg finner ingen «vei» ut av det! Idebanken er tom. Hva gjør jeg da? Kanskje jeg kan bake en kake, fotografere litt eller strikke? Men det er ikke alle dager dette frister heller. Jeg vet at det er veier framover,  men jeg kommer liksom ikke over det gjerdet som stenger. Jeg får gå turer her i “kvistkvast” og snø så lenge, samle energi og krefter, tenke helse og jobbe med det. Når vårsola skikkelig varmer, kommer nok kreativiteten tilbake…..

Helse, oppoverbakker

Hjertet mitt skal pumpe, og da må jeg jobber for å få til det. I går gikk jeg ned til sjøen, og så var det den bratteste bakken opp igjen. Jeg ble både andpusten og sliten. Sunt for hjertepumpa! I fjor høst gikk den den samme veien, men da valgte jeg den lette veien opp, uten trappene. Nå fikser jeg den bratte veien også, uten å få “blodsmak” i munnen. Jeg kjenner fremgang, og fortsetter. Om jeg ikke klarer å få til blodtrykket som jeg vil, skal i hvert fall ingen si at jeg ikke har forsøkt. Siden jul har jeg doblet treningsmengden min og jeg kjenner jeg er mye sterkere. Hurra!

Safari i nærområdene

I går traff jeg på sørharen. Jeg var ute og snek på fem rådyr, da haren skvatt opp. Den skremte både meg og rådyrene. Men så stoppet den og satt der i skogkanten og ventet, før den forsvant inn under grantrærne.

Jeg snek meg videre på rådyrene, for de hadde roet seg. Bukken hadde allerede store horn, så den kommer til å bli vakker framover våren.

Da spratt det opp enda en hare rett ved meg, og så var den safarien over kan man si. Men bilder fikk jeg!

 

På stranda….

Så herlig å gå på stranda igjen, lage fotspor og tegne. Tegner du ikke i sand sier du? Stranda en vårdag, er jo som verdens største tegneark.

Barns gjenglemte leker fra i fjor har seilt i land, og det vil snart lage liv i sanden.

En bøtte med spade fant jeg også. Ute på vannet seilte endene, og en dag med regn og tåke kan faktisk være like spennende som en dag med sol.

Jeg benyttet sjansen til å leke litt selv, for jeg var helt alene med den store sandstrandarket denne dagen. Snart fylles stedet med familier og unger, hunder og håndklær. Da skal nok bilen, bøtta og spaden få kjørt seg tenker jeg……

Hva skal jeg vise?

Helga har vært fin med all slags vær, hestehov og turer ut i regn, sol og snø.

Jeg traff på en lykkelig rådyr. Jeg oppdaget det på lang avstand da det danset på jordet før det begynte å spise. Da jeg kom nærmere nok, hadde det roet seg helt ned.

Det er ganske flekkete nå som vinterpelsen faller av, men det var friskt gress å spise, så det var  fornøyd.

I går var det sol, og så fint å gå på tur. Vantene tok jeg av, og jammen ble det en figur av det også!

I natt kom det litt snø, men den forsvinner vel ganske fort igjen.

Nå krysser jeg av for en fin ny uke for dere alle!

Ønsket meg noe pent….

Ja, i dag ønsket jeg meg noe pent! Pent ble det jammen eller? Regnet ga seg plutselig, og jeg gikk ut og plukket inn noen blomster.

Til jul fikk jeg et par hansker i en sort eske. Esken gjemte jeg, for den ville jeg bruke til noe pent. I dag var dagen. Med esken full av kongler, tørre roseblader og never ble den pynt. Blomstene la jeg bare der en liten stund for foto, for de må jo ha vann.

Jeg trengte noe vakkert å se på i dag. Ute er det grått i grått, men heldigvis stopper regnet nå.

Så nå står de to eskedelene på bordet foran meg. En del med en blanding av tørre saker og plastegg, og en del med lys, pluss blomster. God helg!

Ble spist?

Skogen er sulten om dagen. Den trenger næring, i hvert fall de trærne som ikke har blitt saget ned. Enda er det liv, sa denne kjeften og bet til!

Heldigvis var ikke kreftene så store lenger, så jeg slapp med skrekken!

Stokkene ble delt opp og stablet pent opp for tørking. Nei, det er ikke min ved, men så godt det luktet.

Uten brodder….

Selv om det regner, så går jeg ut. Tenk så heldige vi er som kan det. Om man ikke har akkurat vanntette klær, så har vi jo tørre klær når vi kommer hjem. I dag blåste det og regnet, så det skikkelig tok for seg inne på skogen. Hull i veien av vann som rant. De hullene var over en halvmeteren dype, og alt var så sleipt og glatt som om det var is. Men jeg tror ikke brodder hadde hjulpet i gjørma!

Men fint var det likevel. I skogen sang fuglene, og jeg hørte både dompap og meiser. Over meg kretset sangsvanene. Bildet ble ikke bra, men det går jo ikke akkurat så lett å zoome i regn. Hjemveien tok jeg i “hesteløypa”. Det skulle jeg ikke gjort. Har du gått på stranda rett etter at havet har trukket seg tilbake? Det har du sikkert. Det er den følelsen, når føttene glir av sted og det er som å gå på skøyteis. Pluss at det er tungt når føttene synker ned i det hele tiden. Men det ble god trim, så jeg er fornøyd!

Litt oppmuntring….

Tåka ligger som et lokk over oss i dag også, men det blomstrer der ute likevel. Det går mot april, og jeg kjenner våren begynne å ta tak i meg.

Sånne grå dager, er fulle av mystikk og eventyr. Nå lengter både vi og naturen på sol, så alle troll i underskogen kan sprekke.

Jeg går ut selv om været ikke er som jeg vil. Fint å ha klær som holder regnet ute. Uglene tuter i kvelden her, men jeg har enda ikke sett dem på hekkeplassen. Ofte sitter en av dem i trærne i nærheten. I fjor ble det ikke en ugleunge, så det er spennende og se hva som skjer i år. Ugla kan ligge på egg i kassa allerede, men det ser man jo ikke. Nå får de ha fred rundt seg en tid framover og så håper jeg jeg får se de herlige grå ugleungeballene i trærne utover.

Da er det lettere å snike på svarttrostene. De både er synlige og høres i kvelden. Nydelig med vårens liv og lyder.

Maske, Frodiths hemmelige utfordring

Frodiths overraskelse til en “hemmelig utfordring. En rød maske????! Hva i alle dager tenkte hun jeg skulle finne på med den?

Men tankene kom, og det ble et dikt.

MASKE

Ta på maska når du er drittlei.

Når livet har motgang

og du ikke finner din vei.

Når humøret svikter

og dagen er slem,

og du trenger en virkelig kjærlig klem.

Ta på maska og gå av sted,

forsøk å frembringe smil og le.

Øynene dine er skjult for andre,

tårene vises ikke,

og du kan trygt videre vandre.

Andre vil se din fargerike maske og smile,

på det trenger du ikke å tvile.

Smil, og du vil få smil igjen!

Smil, og du vil kanskje få en ny venn.

Da kan maska legges vekk,

og bli til noe annet og få nye trekk.

Masken kan få vinger til å fly med,

og du kan siden leve uten maskens beskyttelse……