De sier det, at vi spiser med øynene og jeg tror det er sant. Fargerik mat gir i hvertfall meg matlyst. I dag hadde jeg det travelt, men mat må man ha. Gulrot, eple og rosiner var godt etter knekkebrød med makrell i tomat. Så var det ut på trimtur.
Skogen lå der og ventet med solskinn og fuglesang. Herlig. Det er VÅR!
Denne veien var fin å følge. I dag fant jeg jammen blåveis i blomsterbedet vårt også, men det får jeg fotografere litt senere på dagen. Da har nok blomsten foldet seg ut tenker jeg. Ha en fin dag!
For mine nærmeste er det ingen hemmelighet at jeg samler litt på kort. Jeg har litt julekort, pakkekort, noen kunstkort og altså noen få påskekort. Jeg synes de gamle postkortene er så vakre. Som liten husker jeg godt da vi fikk kort i posten med ønsker om en god påske skrevet på baksiden. Blanke kort med gullskrift og kort dekorert med bittesmå perler. Det med den hvite katten er et sånt kort fra da jeg var liten, med perler. Når jeg kjenner på det, kommer minnene om så masse hyggelig. Jeg husker stæren som fløytet, sandveiene som hadde tørket opp så vi kunne hoppe paradis, de litt kalde vårkveldene, bråtebrann og vårblomster. Er det noen som sender påskekort nå? Eller er det helt ut?
Ja, noen mennesker gjør det enda, og jeg er en av de heldige som har mottatt sånne kort til påske nesten hvert år fra min storesøster. De tre øverste er tegnet av kunstneren Mats Stage og de nederste er fra Lisi Martin. Jeg elsker å få en sånn hilsen i posten enda jeg. Men sender eller får du kort?
Ikke vet jeg om dere husker, eller noen ganger har hørt denne sangen? Den ligger inne på Youtube og heter “Jag vil ha en egen måne!” Nå i disse solformørkelses-, nordlys- og vårjevndøgntider kom jeg til å tenke på den. Husker vi sang den i fullt alvor i mine unge dager. Tenk å ha en helt egen måne å sitte på. Uten stress eller mas, kunne tenke selv og dyrke sine følelser. Ja, det hadde sikkert ikke vært dumt i dag heller? Så da måtte jeg fantasere litt med tegnesakene.
Tenk om alle klodene og månene var ballonger. Hvem holder i trådene, hvem slipper og hvem stikker hull? Ikke mye trygt akkurat med sånne fantasimåner.
Her er teksten til denne sangen:
Du har då aldrig trott på tårar, det passar inte för en karl Om man är över femton vårar finns inga känslor kvar.
Kan du förstå två våta kinder, de torkar lika snabbt igen Man rår ej för att tårar rinner, när man har mist sin vän.
Jag vill ha en egen måne, jag kan åka till Där jag kan glömma att du lämnat mig Jag kan sitta på min måne och göra vad jag vill Där stannar jag tills allting ordnat sig.
Du tror du vet hur allt ska vara, du vet när allting passar sig Utom när jag ska förklara, hur jag känner mig.
Du bryr dig inte om mig mera, och det har tagit mig så hårt Du kan väl aldrig acceptera, att någonting är svårt.
Jag vill ha en egen måne, som jag kan åka till Där jag kan glömma att du lämnat mig Jag kan sitta på min måne och göra vad jag vill Där stannar jag tills allting ordnat sig.
Hvorfor jeg har så mange sånne fine sirkler i farget ark? Jeg kjøpte meg en sånn hullutsikker i hobbybutikken, og jammen kan man ha mye moro med det. Her ble det både sol og måner, figurer og påskekyllinger. Det gikk helt rundt jer altså!
Herlig med vårblomster. Nå har jeg funnet snøklokker, hestehov, krokus og blåveis, men ikke hvitveis. Leter du der ute etter vårtegn? I dag skal jeg se etter hvitveisen tror jeg, selv om det er temmelig kaldt og grått ute. Det er slett ikke sikkert at jeg finne den, men jeg har da godt av en tur ut i våren! Ha en fin søndag.
Så godt kan man ha det på en lørdag i mars. Snart påske og det er gøy å lage litt selv. Påske-egg og kaniner i marsipan, verdens beste peanøttkonfekt og marsipan med smørkrem. Skikkelig snadder.
Når barnebarnet er på besøk, fikser vi det meste. Først var det grove vafler til frokost selvfølgelig. Så var det på med gryta! Peanøttkonfekten er så enkel at alle kan lage den. Jeg fikk oppskriften fra Grønn Glede på tv et år.Jeg bruker sjokolade på da, det gjorde ikke de. En boks peanøttsmør røres over svak varme med en boks lys sirup til det har “gått sammen”! Knus innholdet i en hel pose med Ritzkjeks og rør det ned sammen med en neve peanøtter. Ha det i en form dekket med bakepapir. Dryss over en kopp med peanøtter og trykk dem litt ned med sleiva. Smelt en plate med kokesjokolade og smør det over kaken og sett den kaldt en time eller to. Da snur du kaken rundt, så sjokoladen kommer ned på brettet og deler det i konfektbiter. På samme brett hadde vi runde marsipanskiver som vi hadde smurt sjokoladesmørkrem på.
Vi smeltet enda en plate kokesjoklade, hadde det i en sprøytepose og ringlet sjokolade over det hele. Bitene måtte stå kaldt en stund før jeg la dem lagvis med bakepapir mellom lagene i en boks. Vi smakte selvfølgelig, og så gikk peanøttkonfekten i frysa. Ellers hadde det ikke vært noe igjen til påske.
Litt forsiktig har jeg plukket fram litt annet også. Kyllinger som ungene lagde da de var små, kaniner jeg selv har laget, nugattibokser som mamma har malt med høremotiv og noen egg som er “tapesert” med påskepapir. Men enda er det bare de gule gåsungene som står framme på bordet. Jeg lurer fram litt og litt og det er så koselig. I dag skal vi lage påskegodt. Gleder meg. Får vi det til, så viser jeg det fram siden. Ha en fin dag!
Ser du det nå? I fantasien er det i hvertfall flott!
Men se her da! Jammen fikk jeg det ikke på ordentlig også likevel! Det hadde jeg aldri trodd, men gjennom de tynne tåkeskyene kom sola! Til slutt “smilte” sola til meg og jeg måtte “dikte” litt ved å skrive inn øyne i bildet til høyre!
Jeg løp mellom mitt vindu og tv, for å få med meg alt. Kjempegøy opplevelse. Min mamma husker det som var i 1954. Da var ikke jeg født, men denne gangen fikk jeg se det. Neste gang er visst i 2067. Ja da, vi skal vel se da også eller??? Hjelp, jeg må visst holde meg i god form for å leve så lenge!
I vinter har jeg gjort mer håndarbeide enn jeg pleier. Akkurat nå driver jeg å strikker en ny hals i grått og hekler bestemorsruter av restegarn. Den grå halsen skal bli som den hvite jeg har laget før. Den har virkelig blitt en favoritt.
Med en heklekant med snor i, kan den brukes til mer enn å varme halsen. Jeg bruker den til lue, “veske” og pose. Når jeg skal ha den som pose knytter jeg den i bunnen med dobbelknute, da faller ingeting ut. Så kan jeg putte i både vanter, telefon og det lille kameraet på tur. Fryser jeg, så er det bare å få på seg vanter og ull enten på ørene eller rundt halsen. Kjempesmart spør du meg. Snorene kunne jeg sikkert laget lengre og bredere så den ble bedre å bære, men det jeg har gjort, passer meg og mitt bruk. Tror det blir en i lyseblått også til våren. Den vil passe til de nye genserene. Jeg har da fortsatt garnrester igjen skjønner du.
For noen gråe dager. Jeg trenger ikke gjøre om bildene til svart/hvitt, for det er de visst helt gratis. Men litt stilig det også? Det eneste dumme er at jeg ikke får se hverken nordlys om nettene eller solformørkelsen i morgen. Men andre tar vel bilder, så da får jeg hygge meg med det!
Det er bare å sette seg ned og vente på sola. Bak skyene er himmelen blå!
Disse fuglene så jeg i går inne på skogen og de brydde seg slett ikke om været. Her ser det ut som om sola snart klarer å skinne igjennom tåka. Da blir det fint.
Hva tror du det er laget av? Noen ganger blir det noe morsomt av det som ligger å slenger på bakken på den kommunale fyllinga.Her ble det et fint lite hus.
Dette aner jeg ikke hva er, men det minnet også om et hus.
Morsomt å se etter former når man er ute. I dag har jeg ikke lyst til å gå ut enda, det regner. Jeg har regntøy, det er ikke det, men det kjennes som om skyene trykker meg til bakken, tungt og bestemt. Lavtrykk da kanskje? Ikke vet jeg? Jeg er trøtt og kunne godt tenkt meg å sove videre til sola skinner igjen. Men sånn er det noen ganger. Jeg jobber på her uansett. Ha en fin dag alle sammen.