Det er ikke lett å sparke fotball med barnebarna når man ikke kan en regel! Jeg har jo ikke peiling, og fikk både rødt kort og gult kort. Da begynte jeg å si julekort, bankkort og bursdagskort, men det var visst ikke riktig???? Men jeg skjønte at jeg måtte løpe etter ballen, om jeg skulle få en sjanse til å gjøre mål, så jeg fikk være med. Men med kameraet i hånda, ble jeg stadig distrahert av is på gresset, sol over åsen og fine former på mål og unger som løp i hver sin retning.
Da sola gikk ned, så meldte jeg meg ut fra spillet. Jeg snudde meg vekk fra alt som hadde med ball å gjøre, og beundret himmelen i stedet.
Månen tittet fram mellom trærne og overtok for sola. Ungene var enige om at det var fint da vi gikk hjemover igjen i kvelden. “Fotballen er rund”, sa jeg, “og det er både sola og månen også.” Runde former er koselige, til og med en grankvist kan vokse nesten i sirkel. Morsomt med sånne kvelden sammen med den yngre garde. Men de var enige om at evner til å sparke fotball, det hadde bestemor slett ikke!
I går hadde jeg på følelsen at det var mandag. Det var det jo ikke. Vi har jo enda en helg før vi går tilbake til hverdagen. Likevel føler jeg meg ganske pjuskete i dag altså. Hodet og ryggen verker etter gårsdagens jobb! Blomstene fra jula har begynt å visne, og jammen ser ikke den sølvkula trist ut også? Selv den morsomme trepinnen jeg fant i skogen i går ser slitt lei seg ut.
Det er bare så vidt begynt på januar, så snø og kulde kommer nok tilbake mange ganger før hestehoven titter fram. Men jeg gleder meg til det! Det er godt å ha noe å se fram til.
Nytt år kan sammelignes med en ukjent vei vi skal gå. Kanskje møter vi en bratt trapp av og til? Denne er full av snø. Gå forsiktig, for man vet aldri om glattisen lurer under det hvite? Støtt deg til gelenderet, så har du mulighet til å redde deg inn om det blir for ille. Symbolsk kan jo det bli til at vi som mennesker skal trå varsomt gjennom livet og gi hverandre støtte når ting blir vanskelig. Sammen er vi sterke. God tur inn på årets vei…….
Det blå lyset er fantastisk på denne tiden av året.
Jeg møtte ikke mennesker, men fotspor etter dyr var det mange av.
Enkelte steder var det tett i tett av spor fra rådyr, hare og rev. Under snøen var det flere steder veldig glatt, og det hadde visst ikke vært lett for dyrene heller. Særlig rådyrene må ha sett ut som Bambi på isen.
Det var nesten magisk med det sollyset gjennom lett tåke og trær. Så årets siste tur ble uforglemmelig. Nå er det bare å krysse fingrene for at vi får mange sånne dager i det nye året,
Noen leser i teblader, andre i kaffegrut, men hvorfor ikke i lyset etter nyttårsrakettene? Jeg har litt moro av å se etter figurer. I går kveld så en herlig gitarist på himmelen. Betyr det at jeg skal på en konsert tro, eller at jeg kan glede med over at alt går fint dette året, akkompanert med sang og musikk? Frihetsgudinnen kan jo bety er reise “over there”, men også frihet, hold motet oppe, gå fremove med mot, vis vei og så videre. Insekt? Det kan jo bety mygg til sommeren eller sommerfugler?
Har du mange hus til pynt. Her begynnner det jammen å bli noen. Trehus, keramikkhus, blekk- og papphus, pluss små pyntehus. Variert og fint. Nå kan bare fantasien male videre på hvem som bor i husene?
Hus på veggen har jeg også, men ikke pepperkakehus i år!
Den lille musefamilien er samlet ved bestemorskoppen og passer jeg meg ikke, så flytter de vel inn i ett av mine hus!
Slett ikke dumt å gi meg selv en sånn mulighet inn i ett nytt år. Et snillmotmegselvløfte! I dag har jeg vært på shopping. Jeg er ikke så glad i å gå på kafe, så jeg kjøpte med meg noen rundstykker til formiddagsmaten. Jeg hadde lyst på kake, og det var det da lett å fikse! Ett stykk halvt rundstykke, to spiseskjeer lett eplesyltetøy, en stor skje med gløggmiks. Ja, du leste rett, gløggmiks bruker jeg til en hel masse. Rosiner og nøtter er jo godt sammen med sjokolade, tørket frukt og på en dessertpai, så hvorfor ikke på et rundstykke? En klatt med lettrømme på toppen, så var min kake klar. Følte meg veldig snill mot meg selv.
Om jeg fikk shoppet noe? Ja da, en ny duk,en brun løper, et ukeblad og en vakker øyenstikker.
Det ble en kjole også. Så nå henger den på skapdøra mi og venter på nyttårsaften, mens jeg skal lese årshoroskopet og se hvordan det nye året kan bli? Men jeg har lovet meg selv, at i år skal jeg altså være snill mot meg selv. Da mener jeg ikke sånn snill at jeg skal få spise så mye gotteri jeg vil for eksempel. Nei, det handler om å snakke pent om seg selv, ikke tillate seg all verden av matkos og hygge, trimme for at kroppen skal trives og smile til meg selv i speilet!
Noen hadde hugd ned et tre i høst nede ved vannet. Nå så det ut som en hånd som stakk opp. “Give me five!” tenkte jeg da! Fortsatt er det vinter og litt snø her, men det varer vel ikke lenge. Det har blitt ganske mildt i kveld, i mot hva det har vært de siste dagene. Tre minus er ikke ille, så jeg har vært ute i flere timer i dag. Herlig.
Det ble en tur ned til sjøen. Sangsvanene holdt konsert ute på isen. Men det var alt for langt ut til at jeg fikk fine bilder. Isen er for tynn for oss mennesker der ute og det vet fuglene. Etterhvert som det begynte å bli kveld lettet stadig nye fugler fra råka lenger ut. Vakkert å høre sangen i det mørket falt på. Jeg hører det helt hjem til meg nesten hver kveld, så lenge ikke isen dekker der det er strøm i vannet.
Godt å komme ut litt og se vinteren. Mer kulde og snø kommer vel utover i det nye året. Jeg skal være klar med kameraet!
Hva gjør du for å forberede deg til et nytt år? Mange har forsetter, men jeg synes ikke alltid det fungerer så bra. De siste årene har jeg laget meg en ønsketavle. Jeg starter den gjerne opp i romjula, for da har jeg litt tid. Mange bruker store ark og store ord til dette, men for meg holder det med et vanlig kopipapir i A4. Jeg begynner selvfølgelig forsiktig med et blankt ark. I år ble det først en ballong med årstallet på. Vil jeg klare å holde denne drømmeballongen hele året, vil jeg miste den og ikke ha kontroll,vil den sprekke eller vil den gi meg masse dansende glede? Det vil året vise.
Ganske morsomt å se tilbake på tidligere års ønsketavler. Noen drømmer gjentar seg ser jeg, noe forandrer seg og nytt kommer til.
Hva vil dette året bringe? Ikke vet jeg, men jeg har da forsiktig begynt på mine tanker om muligheter og sjanser fremover. Jeg skriver ferdig min tavle i begynnelsen av januar, så er et stopp.Da er arket fullt av utklipp, ord og tanker, fargespill og drømmer. Noe limes over også, om det liksom ikke passer meg. Etterpå ser jeg på den til stadighet, men forandrer ikke noe. Når året er omme, kan jeg gjøre opp en slags status, før jeg lager en ny for et nytt år og nye muligheter. Herved deler jeg ideen med deg, kanskje det er din tur til å lage din tavle for det nye året som ligger der å venter.
Jeg har hørt at mange ikke er så begeistret for sånne vakumpakkede laks- etter ørretside? Men har du forsøkt å varme det? I dag ble det pepperlaks til middag her. Det ble ikke stort igjen, som du ser av bildene. Jeg delte fisken i passende serveringsstykker og pakket dem inn i folie. Så dampet jeg dem til de ble varme i en kjele med kokende vann.
I dag ble det så enkelt som kokte poteter, smeltet smør og grønnsaker ved siden av. Det fristet så mye, at jeg glemte helt å ta bilder før vi spiste. Litt rester ble det igjen. Potetene og fisken er nå delt i biter. I morgen blir det enten eggepanne med restene til lunch, eller jeg lager en god, hvit ostesausog blander i fiskebiter og diverse og serverer tynne, ristede brødskiver til. Så her går fisken fort unna!
