Fortsatt god jul!

I går tok jeg helt bloggfri. I dag blir det heller ikke her jeg oppholder meg mest, for ute skinne sola over hvit snø, pluss at vi skal i familieselskap snart.

Vil du lese HELE årets juleeventyr på en gang, så kan du starte HER. og bla deg framover. Ikke alle kunne jo rekke å lese hver dag i desember, og noen ganger er det fint å lese alt sammenhengende også. Fortsatt god jul til alle!

Juleomsorg, del 24

24

Mari var i perlehumør da alle sette seg til bords for julemiddagen. Hun ville ha ansvaret selv denne kvelden. Neste år fikk andre overta den jobben. Hans reiste seg og leste høytidelig juleevangeliet, før maten kom på bordet. Stearinlys i mengder skinte i rommet. Småjentene hadde fått sløyfer i håret. Kjolene Hedvik hadde sydd var så vakre. Det klirret hyggelig i bestikket. De nypussede messinglysestakene på bordet, skinte så fint. Hun følte seg så takknemlig over å se de andre. Nå hadde hun en stor familie igjen. En familie hun kunne ha masse omsorg for. En ren lykke, tenkte hun og smilte.

Etter maten vasket damene opp ute i kjøkkenet, mens mennene spilte spill med barna. Etter litt gikk Hans av sted og kom tilbake med rød lue og genser. Han forklarte at han hadde fått jobb som hjelpenisse. Fjøsnissen på låven hadde spist så mye av grøten de hadde satt, ut at han hadde sovnet tvert! Ungene ble elleville over å få egne kjelker og av Hedvik fikk de hver sin av hennes dukker. De hadde på seg kåper og hatter. Men da de tok av dem yttertøyet, hadde de fått like kjoler som jentene.

Oda får et heklet sjal av Mari, og Hedvik fikk et par selbuvotter. Ellers var det votter og luer til de andre. Hans fikk sine frierstrømper og han hadde fått klart et smykkeskrin i tre til sin forlovede. Det var ikke mengder av gaver, men det de fikk av hverandre var til nytte. Hedvik og Oda ble enige om at de skulle lære av hverandre. Hedvik kunne lære Oda og sy, og hun kunne lære Hedvik å lage kranser og dekorasjoner. Men Mari smilte og sa at den beste gaven de kunne gi til hverandre og alle andre, var omsorg. Hun reiste seg og kremtet.

«Dette var da en av de fineste julekveldene jeg har hatt på lenge. Men nå vil jeg si dere noe. Fra nyttår av, må Oda og Hedvik gjerne komme å hjelpe til videre. Jeg flytter!!!!»

Alle så på henne med store øyne, men Hans lo.

«Endelig du. Jeg vet jo hvor du flytter jeg. Ingen bekymring. Hun vil det selv, og gleder seg. Nå skal hun tilbake til hjemmet sitt i kårboligen. Ikke fordi jeg vil det, men fordi hun trives så godt der. Takk for all hjelp mor! Men, jeg håper du likevel kommer inn og lager mat til oss en stund til. Når Hedvik overtar, da skal du bli servert!»

Alle pustet lettet ut. Det var ikke noe vondt mellom noen av dem lenger. Hedvik grep hånden til Oda.

«Du skal ha takk. Jeg gjorde meg aldri kjent med noen, for jeg var så redd de skulle spørre om familien min. Jeg hadde jo ingen igjen. Men Astrid viste meg at det går an å være glad i hverandre, uten at man er i slekt. Du og alle dere andre, er min familie nå kjenner jeg.»

Juletreet lyste og barna danset rundt med dukkene. Etter gaveutdelingen samlet de seg for å gå rundt juletreet. For første gang på lenge var de mange nok til å danne en hel ring rundt treet.

Freden senker seg over gården. Mari kjente at hun kan puste ut og smile. Ryggen var slett ikke så vond lenger.

Da nissen litt senere hadde våknet igjen, tittet han inn av vinduet i hovedhuset. Storfamilien hygget seg i lyset fra stearinlys, parafinlamper og et skinnende juletre. Utelampen med strøm lyste opp gården, og nordlyset flammet over skogen mot nord. Det var julenatt med høytid, og han kunne trygt gå tilbake til låven og slappe av. Desembermåneden hadde gått fint i år. Han hadde passet hus og dyr, men menneskene hadde vist hverandre omsorg i massevis, så han trengte ikke bekymre seg for året som skulle komme. Sammen ville de være sterke til å møte både medgang og motgang. Han svingte med luen, bukket og ropte ut i natten.

«God jul til alle.

Kirkeklokkene vil snart til midnattsmesse kalle,

til julenatt og ettertanke,

og varme hjerter vil banke.

Vis omsorg for liten og stor.

Må freden senke seg over vår jord…..!

SLUTT

 

Tusen takk til alle som har fulgt dette årets adventshistorie, som var fra min fantasigård. Må julen bringe dere glade dager og hygge. Vis omsorg for hverandre. Juleklem fra meg.

Kakebakst til jul!

I dag har vi hatt tåke, litt snø i lufta, sol i skyene og en solnedgang. Så variert og vakkert. Det ble baking i formiddag. Jeg gjør det lettvint for meg selv og stekte et sukkerbrød av seks egg i langpanna. Så delte jeg den i fire lengder. På med smørkrem, for det liker vi i denne familien. Til pynt brukte jeg en kremsprøyte. En krem var philadelfiaost med melis og litt vanilje, og en var en blanding av sjokoladekremen og ostekremen.

Så ringlet jeg på grønn melis, lys og mørk smeltet sjokolade. Til slutt litt perlesukker. Sånn, det var tre kaker her!

De tre lengdene la jeg rett i frysa, og etter noen timer delte jeg de i sirlige firkanter. Da er det lett å tine kake, om noen titter innom på kaffe. Restene av kake som ble til overs etter kuttingen, rørte jeg sammen med kremene og trillet til kuler. De ble dyppet i melkesjokolade og ringlet over med mørk sjokolade og et dryss av perlesukker. Lengde fire ble en “kake” på et fat og “cakepopsen” brukte jeg noen som pynt og resten blir på et fat med konfekt til julaften, sammen med marsipan og diverse.

Samme stilen på marengskaka, sier du vel. I år står visst kakene i stil. Dette er julekveldskaka. Jeg lager marengs også i langpanne. Før den stekes deler jeg den opp i lengder med slikkepotten, og så har jeg flere kaker å bruke i julen, eller til å gi bort. Tørr marengs holder seg godt i mange uker i en kakeboks oppe på kjøkkenskapet. Jeg har bare pyntet en bit med konfekt og diverse. De andre kakene er hvite, og kan brukes med krem og bær senere, uten at det er jul. Når man først steker marengs kan man jo steke flere. Sånn, da er kakene til jul klare hos meg.

 

Lucia!

I dag er det Lucia, og jeg markerte dagen med stearinlys, musikk, konsert på svensk tv 2 og varme rundstykker. Nei, jeg er slett ikke svensk, men jeg synes det er så koselig med alle sangene denne dagen, og det å minne oss selv, om at det er elleve dager til julaften. Etterpå har jeg bakt Sara Bernardkaker. Ja, vi har prøvesmakt i kveld, og de må jeg nok gjemme i fryseren om det skal være igjen noen til jul.

Helse i advent

Mat må vi ha. I dag blir det en fiskeform til middag. Elles har jeg bakt marengskaker som ligger og venter på jula og vi har spist både julekake med brunost og risboller i helga. Ja, jeg jobber på med helsa også, selv om det er advent. Jeg er stadig ute på tur alene, eller sammen med andre og har vært så fint i desember. Vi har vinter og snø, enda! Ikke er det glatt og ikke har det vært så fryktelig kaldt heller. Men vinden kan lure oss mange dager. I dag var jeg på kontroll igjen med blodtrykket, og det holder seg stabilt og fint med litt tabletter nå. Så godt å kjenne at jeg er i form. Rundt meg herjer forkjølelse og oppkast, og det håper jeg virkelig at både du og jeg holder oss unna. Nå skal jeg lage Sara Bernard, for i morgen kommer det nok et adventsbesøk. Jeg rekker ikke lese alt i bloggverdenen som jeg vil, men juleeventyret mitt legges da ut hver dag for de som føler med.

Velkommen inn!

Du ser døra står på gløtt? På gløtt, for jula! Ja, nå begynner jeg litt. Jeg begynner å pynte litt, jeg begynner å glede meg og jeg begynner å kjenne på julegleden! Mine gamle barneski fikk for første gang kommer fram i gangen vår. Dukkene nederst til venstre, fikk jeg av søsteren min for mange år siden og nissen har jeg laget selv.

Nissen min kom på plass i gangen. Med  grankvister og lys, ble det så innbydende. Nå åpner jeg for mer og mer jul, for det nærmer seg så fort! Det er snart ikke mer enn fjorten dager til julaften. Tenk det da!

Pynt….

I går fikset jeg litt pynt til gaver. Toalettpapir som jeg sprayet med vann og lagt over noen sjablonger og plastbrikker. Så rullet jeg over med en rulle. Her kan du bruke kjevlet også. Det ble tatt forsiktig av og lagt til tørk på et bakepapir.

I dag klipte jeg ut sirkler og malte på litt med vannfarger. Når jeg klipte hull i dem, kan de henge på juletreet eller som pynt på pakker.

Hva i alle….

Skal si jeg undret meg da jeg zoomet inn dette dyret. Det var så rart!

Men så løste alle bena seg opp, og det var jammen en hel elgfamilie, som var ute på jordet.

Staselige dyr å se på. Far, mor og lillekalven i sola. En fin opplevelse.

Desemberkos!

Tenk allerede første desember. Jeg synes november gikk alt for fort, men det er meg. I dag sto vi opp tidlig, og gikk til skolen for å være med på julegrantenningen. Så koselig med varmt drikke, pepperkaker og sang. Turen hjem var også fin, for da fikk vi med soloppgangen.

Juletreet var fint pyntet med ting som barna hadde laget selv på juleverksted. Etterpå stekte vi krumkaker her i kjøkkenet vårt og tente et lys for første dag i desember.

Min kalender er enkel, med 24 små lys og en liten lysestake. Et lys kan jeg tenne hver dag i ukene framover mot julekveld. Ha en fin første desember.

 

 

Juleomsorg, del 1

JULEOMSORG 1

For lenge, lenge siden bodde det er familie langt inne i grenda der nordlyset skinner om vinteren. Husene var omkranset av tunge, snødekte trær. Over gården lyste en klar stjernehimmel.

Det var første kveld i desember. Roen hvilte over landskapet. I mørket så man konturene av hus og låve. Det svake lyset fra vinduene, lokket som i en drøm.

– Kom nærmere, kom inn, kom hjem…..

Om du hadde sneket deg inn til huset og titter inn gjennom det rimfrosne glasset, ville du sett familien der inne. Praten ville nådd deg gjennom veggene.

Ved grua satt de samlet for kvelden. Håndverkssysler og historier gikk hånd i hånd. En strikket, en flettet kurver, og en malte trefigurer. De gjorde det klart til advent og julekveld.

Kaffekjelen hang over glørne i grua der inne og holdt seg varm. Stadig lo de i glede og samhold.

Litt senere hørtes liv i tørt høy i løa. Nissen holdt hus der. Han tittet forsiktig ut av gluggen på veggen og smilte mot månen og alle stjernene. Ikke noe nordlys enda, men han gledet seg til det.

Nå var det natt, og alle skulle sove. Folkene som bodde på denne gården var husbonden Hans, moren hans Mari og odelsgutten Ole. Gutten hadde blitt mann. Han var høyere enn faren sin, og godt voksen nå. Små barn var det ikke på gården.

Hans var enkemann på tiende året. Ole han hadde ikke forelsket seg så alvorlig enda. Det var ingen ungkoner på gården. Det var trist, for det hadde vært til stor nytte med flere til å ta hele julestria.

Inne i huset var det stille. Alle sov, unnsatt bestemor Mari. Hun hadde så vondt i ryggen, at hun fant ingen hvile. Bare det kunne gå over snart? Det var så mye som skal gjøres til jul at hun nesten ikke visste sin arme råd. Hun hadde jo ansvaret og omsorg for sine! Tenk om det hadde vært en ungkone på gården? Hun vred seg oppgitt i senga. Hans og Ole holdt seg for seg selv. Der de vandret, traff de neppe passende emner for giftemål. Men i morgen skulle alt likevel bli bedre.

Hun smilte og blåste ut stearinlyset på nattbordet. Det ble mørkt, men likevel skimtet hun de koselige tingene sine i rommet. Månen lyste inn av vinduet og skapte spennende skyggespill i natten…..

Fortsetter  HER.…..