Blomsterprakt

Noe så vakkert. Det bugner av blomster i hagen her hos oss nå.

Bare å nyte. Har du ikke vår enda, så kommer den snart!!!

Ode til en skarv

I går fant jeg en død skarv. Den lå der i fjorårsgresset, og rørte seg ikke mer. Den hadde krasjet med de mange ledningene fra telefonstolpene. Men ser du skyene? Det ble som om skarven hadde tatt til vingene mot de gylne skyene. Der fløy den fint inn til de evige jaktmarker.

Jeg måtte virkelig benytte sjansen til å studere den. For en vakker fot, og for noen fjær. I kveldslyset ble det som et maleri av farger i blått og brunt.

Fuglen fortjente vel litt omtale, synes du ikke?

 

ODE TIL EN SKARV

Stille den lå ser i gresset.

Død og urørelig.

Men inne i seg levde den videre.

Der inne i tanken

tok den vingene fatt.

Opp blant himmelens skyer,

fikk den igjen form og farger.

Nå kan den bre ut sine vinger

og fly som den vil,

til evig tid………

Blomster og kake.

I går fant jeg disse søte blåveisene i hagen vår. Kun en av de gamle plantene mine har klart seg. Jeg har “arvet” mine planter fra familien.  Morplanten er fra Moss, og ble hentet der på begynnelsen av 1900-tallet. Rart å tenke på. De siste vintrene har gjort hardt inntok i alle gamle plantene, men noen unge og nye kommer fint i hagen. Det samme hadde skjedd inne å skogen. Alle de gamle plantene er døde og det tar noen år innen de nye, spede plantene klarer å blomstre. Sånn er det bare.

Inspirert av de blå blomstene malte jeg en rullekake i dag. Blåbær- og jordbærsaft fikk være maling. Litt grønn konditorfarge måtte jeg bruke, for enda er det ingen grønne blader ute jeg kan bruke.

I morgen skal jeg ha besøk av slekta, og gjett om det passet fint å øve på å male kake da! Tulipanene er kunstige, så de kan godt pynte fatet også.

 

Lampeegg.

For lenge siden fikk jeg et strutseegg av søsteren min. Lenge tenkte jeg på hva jeg kunne finne på med det. Jo da, det er pent som pynt til vår og påske, men jeg hadde sett noen som var laget til lamper.

I fjor boret jeg hull i hønseegg med dremmelen min, og jeg tenkte at jeg kunne gjøre det samme med struteegget. Men det var ikke lett. Strutseegg har så tykt skall, at innen jeg var halvveis med jobben hadde jeg brent dremmelen!!!!!
Ikke annet å gjøre enn å være fornøyd med de hullene jeg hadde i rader nedover på hver side. Det var fram med malerkosten for å lage litt mer liv i egget. Jeg tredde inn en lysslynge. På kvelden nå, er det lys i egget, som en lampe. Nå satte jeg egget i en dekorasjon til vår- og påskepynt. Siden kan det hende jeg lager en sokkel til egget, og setter det i en hylle som lampe ellers i året også. Og dremmelen???? Jeg får vel kjøpe meg en ny, med mye sterkere motor.

Kvistkunst.

Se det digre treet. Tror det er ei osp. I vinden som har vært har mange kvister falt ned. Sånne korte kvister med bøy på. Jeg har sett på dem noen dager og fant ut at de var ganske så bøyelige og myke! I går plukket jeg med noen hjem.

Husker du disse fra i høst? Da plukket meg inne en haug med visne furubarnåler. Jeg la plast over en bolle og klinte plasten inn med lim før jeg trykte på tett i tett med barnåler. Etter noe timer snudde jeg det rundt, fjernet bollen og plasten og så fikk det tørke i en evighet. De to små skålene fikk lim og nåler rett på, og der beholdt jeg skålen etterpå. Skålene er av plast, så her kan jeg ikke ha levende lys, men batterilys var supert.

I går satt jeg sammen med kvistene. De myke kvistene ble limt sammen i “sving”! Så var det å finne et mønster å lime det sammen. Det ble som en rosett. Jeg plukket inn litt frisk furu også, og så var det ny dekorasjon på bordet. De små skålene fikk eggeskall til pynt og nærmere påske blir det nok noen gule påskekylllinger også. Naturmaterialer er topp.

 

Farmengården

Da jeg lette etter noen bilder her om dagen, kom jeg over dette. Farmengården Bønsætre. For en koselig plass. Nei, jeg har ikke vært med på Farmen, og ikke ønsker jeg det heller, men å være der er fint. Det er mye å se på, gå langs skigarden, vandre i gressengene og gå langs vannet. Jeg har ikke så mange bilder, men minnene kommer når jeg ser på disse. En gård med stemning.Bildene mine ble tatt for over ti år siden, og jeg har vært innom der senere også. Denne katten gjorde alt den kunne for å sjarmere oss. Da jeg gikk ut av grinda og nedover veien, tenkte jeg at min til på Farmengården var over……

Jeg fant!

I helga fant jeg endelig hestehov også. Så artig. Jeg måtte gå et godt stykke, men der bak en fin rød låve, inntil veien lyste det i de gule. Det er vårfølelse det!

Vi har hatt mye blå himmel i det siste, og jeg har funnet massevis av gåsunger!

Aldri er vel himmelen mer blå enn på en solskinnsdag i våren. Nå henger tåka over oss her, men det er også greit. I morgen kan det komme regn, og da får naturen vasket seg. Etterpå vil det nok spire mer og mer der ute. Vår!

Knust!

Knuser du saker og ting i mellom, eller føler du deg selv som knust av og til? Jeg fant noen ord om det på nett for en stund siden, så det er ikke mine egne tanker. Ordlyden husker jeg ikke helt, men jeg skriver det sånn jeg minnes det.

“Om du knuser en krukke av keramikk og limer den sammen med gull eller sølv, blir det til noe helt nytt. Den reparerte krukken bli sterk og vakker igjen. Men sårbarheten blir synlig! Det er mye som ikke er synlig for andre. Krukken er reparert og fremstår som ny og vakker igjen. Men det er mye som ikke er så synlig for de som ikke kjenner forhistorien.”

Vi skal være stolt av våre arr, for det er en egen skjønnhet i å feile, falle og så reise seg igjen, tenker jeg.

Teamwork!

 

Jeg fikk så lyst til å lage noe av noen trebiter jeg fant i kjelleren. Etter mye pussing med både maskiner og sandpapir begynte det å ta form. Noen skinnbiter fant jeg fram til ører og hale, litt maling og en pinne til orkidé.

Men jeg klarte ikke alt selv. Jeg måtte ha hjelp til å bore hull til ben, ører, hals og hale. Da var det godt at mannen stilte opp med det. Så var det bare å lime det sammen og farge skinnet litt mørkere.

Nå er den klar. Godt teamwork! Hvilket dyr det er? Ja, det er opp til enhvers fantasi. Jeg synes den ligner en dansk herregårdshund, så jeg har kaldt den Senta!