Morsomt å pynte opp noe man allerede har, for å få litt fres over feiringen. Bruk en dukke, bamse eller annet. Med noen sløyfebånd og blomster blir det artig å se på.
Nå nærmer det seg 17.mai, og mye skal på plass. Jeg har lett og lett, men finner ikke et eneste, trefarget sløyfebånd? Hvor i all verden har jeg “ryddet” det! Her har det vært en del omveltninger i huset det siste året og da forsvant jammen 17.maipynten. Noen røde, blå og hvite bånd har jeg likevel, men jeg savner det jeg pleier å ha framme. Flaggene lå innerst i et skap, og bare de har fått møte strykejernet, vil de bli fine. Så får jeg plukke inn røde tulipaner og de store skogssymrene, pluss blå perleblomster. Så er blomstene klare på bordet.
Magnoliaen er så vakker og jeg har mengder av de digre skogsymrene. De siste ligner hvitveis og i år spratt de ut til 17.mai!
Det er merkelig hvor sommerlig det er. Været er så nydelig og jeg klarer liksom ikke helt å tro at det ikke skal bli like fint i morgen. Men været får bli som det blir, bare jeg blir klar, så kommer jo 17.mai uansett. Ønsker dere lykke til med forberedelsene.
Jeg har gått barbent på varme svaberg og noen våget seg på et bad også. Nei, det fristet ikke meg. Det får bli varmere i vannet før jeg hopper i det våte element.
For noen solnedganger. Vi har nytt kveldeen til sola forsvant i havet. Utrolig å sitte der uten å fryse. Jeg følte det var som det allerede var juni.
Så herlig å tenket på at det bare er midten på mai! Nå venter uker med lys og sommerkos. Ikke mye jeg rekker med bloggen på denne tiden av året, men sånn er det bare.
Sommerfølelsen kryper under huden og der kommer den til å være en lang stund framover.
Her er bildet jeg deltok med i Eva`s Windows fotokonkurranse. Vinneren kan du se HER! Nei da, meg vant slett ikke, men det gjorde ikke noe. Det morsommer er jo å være med. Jeg ble så fasinert at merket i stubben som lignet en sommerfulg, og så satte det seg en sommerfugl der også.
I det sola gikk ned i går kveld, gikk jeg ned i et skar mellom to bergvegger. Lyden av kvister som knakk og rop fra Svartspetten fikk stemningen til å bli ganske annerledes. Skogen levde.
En blek hånd forsøkte å stanse meg på min vandring og en grønnkledd figur løp som for livet.
Gamle steiner fra byggverk lå plutselig foran meg og trærne dekket seg til med et slør av granbar. I en mørk dam skimtet jeg noe, men hva?
Det var som trolldom omkring meg, så jeg snudde og gikk tilbake den veien jeg kom.
Men jeg vet at det blir ikke lenge før jeg går dit igjen. Det er liv i skogen om dagen og jeg vil få med meg mest mulig. Treffer jeg flere figurer på mine vei, så skal jeg fotografere dem.
Ja, dagene er lengre, men likevel rekker ikke jeg alt jeg vil om dagen. Som det våres, vokser og gror. For hver dag er det nytt som skjer i naturen. Dette er blomsterbilder fra vår hage i dag.
Lykke er en sommerfugl på hånden.Ja da, fingrene er ikke rene, for jeg drev jo midt i hagearbeidet da den landet på fingeren min som et vakkert smykke. Den vandret litt rundt på hånden min før den fløy litt vekk.