Ikke et bær er likt det andre på dette treet, og ikke en dag er lik den andre.
Ikke en dag i høsten er lik den andre, selv om sola kanskje skinner hver dag. Stadig forandre det seg der ute, fra grønt til gult og rødt. Jeg kan ikke noe for det, men jeg blir så fasinert og knipser utrolig mange bilder på mine trimturer i kvelden. Om det er trim? Ja, forsøk deg selv. Løpe om kapp med solstrålene for å få det rette lyset, strekke seg på tå for å få bildet av et blad høyt opp, krype på bakken for å ta bilder av sopp og blader, eller sikte inn en solnedgang i det det skumrer.
Magiske skyggebilder blir det også. Det så ut som om noen fulgte meg?
Flott da sola gikk ned, men jeg var langt inne i skogen! Så var det å skynde seg alt man kunne, for å komme ut til veien igjen før det mørknet. Men det er herlig synes jeg, å løpe om kapp med lyset. Nei da, jeg er ingen stortrimmer, men jeg er da i bevegelse. Ha en vakker helg, og jeg håper dere får mange fine høsttanker. Man trenger slett ikke gå langt for å se og oppleve.
Hvilken malemester? Høsten selvfølgelig. Har du ikke sett han enda? Nå sniker han seg fram og maler litt her og der på busker og blader. Han har ikke funnet fram så mye rødfarge enda, men det gule begynner å komme på plass.
Tidlig hver morgen er han i gang med sin lille malebøtte og kost. Varlig stryker han ut fargene over høstlerretet.
Enda er det bare i starten. Etterhvert vil malebøttene bli større og med fargene sterker. Om du ser ut på skogen nå, kan du kanskje skimte kappen hans. Den er allerede full av fargesprakende flekker, så han går i ett med løvet han farger, ett for ett.
Første mandag i september er det i dag. Sola skinner her hos oss og det er et flott høstvær.
Jeg har forsøkt å få litt skikk på hagen i helga. Bark og lyng ble kjøpt inn. Det var god trim å bære rundt på alle sekkene, men det ble fint rundt alle buskene etterpå. Lyngen fikk erstatte halvvisne sommerblomster her og der i krukkene.
Det ble mange kopper kaffe i solveggen også.
I skogen har det blitt mange fluesopper. Jeg synes de er så vakre, men spiselig er de jo ikke.
Men det finnes da så mye annet fint. Nypene er klare til å plukkes, og maisen hos bonden begynner å ta form.
Denne helga har inneholdt så mye forskjellig, men det er godt å ta en tur i hagen innimellom alt annet. I går ble det en fiskeform til middag og kaffekos på saueskinnet på terrassen etterpå.Afrikaliljen har endelig begynt å blomstre med sine vakre blå miniklokker. Nå er det mandag og ny uke, så det er bare å fortsette. Jobben kaller!
Forrige innlegg viste jeg dere sangsvaner, men i dag er det knoppsvanene som får litt oppmerksomhet.Vi hadde en morsom opplevelse i dag. Se den katten da! Verdens modigste eller? Den snek seg sakte avsted med magen nesten ned på bakken på jakt etter endene som lå ved vannkanten, men jeg skal si den skvattt da svanefar ikke ville ha den der!
Svanen brettet ut vingene og freste så det skikkelig kunne høres. Man spøker ikke med foreldre som har unger nei!
Katten løp vettskremt og gjemte seg under en bil som sto parkert på veikanten, og svanene kunne igjen vende tilbake til sin kos i sola.
Svanefar var hele tiden på vakt, så det nyttet visst ikke for hverken katter eller mennesker å komme nær de søte små.
Se hva jeg fikk bilder av da jeg var på tur i barndomsriket mitt!
Bak kvist og kvast hadde en sangsvanefamilie gjemt seg i sivet. Jeg snek meg nedover mot vannkanten, og gjennom et lite hull i løvverket fikk jeg bilder av dem.
Jeg har aldri kommet nær dem i disse områdene før. Heldig meg som har zoomlinse!
Som barn hørte vi dem ofte, og så dem i lufta, på vei innover til hekkeplassene sine. Men nå hekker de i elva rett ved veien! Men sky er de fortsatt, så de svømte videre innover etter en stunds hvile.
I dag er det første september, og høsten tar for seg mer og mer framover. Visst kan vi få fine dager, men sommeren er ugjenkallelig over for denne gang.
Fortsatt er det sommerfugler i blomstene, men snart må de finne seg et trygt sted å overvintre. Jeg synes det er et eget vemod over det at naturen går til hvile. Men når jeg først har godtatt det i hodet, gleder jeg meg over det.
I går var jeg på skogstur med mamma og storesøster, og gjett om vi koste oss. Dette er mitt barndomsrike, en times biltur fra der jeg nå bor. Jeg fikk mange bildeminner, koselige pratestunder og fin trim. Mamma er 85, man det stopper ikke henne. Jeg håper jeg har arvet mange av hennes fine gener.
Selv om disse eplene er fulle av skurv i skallet, så er de vakre. Sånn er det med høsten også. Når løvet på trærne bytter farge, så får de et helt annet uttykk. Ja, det er bare å glede seg. Høsten er her. Det er september.
Jeg bare spør i dag om det er lov å male sånne keramikkplater med blomster og greiner som har hengt på veggen i en årrekke. Nå passet den liksom ikke inn. Selv om det er høsttid og rognebær. Jeg vil ha den lysere. Så da var det fram med malekosten, før jeg vasket av litt her og der, så rognebærene fortsatt synes. Men er det lov tro? Jeg sier ja. Akkurat da jeg svingte malekosten over det, tenkte jeg på farmor. Hun malte alt sitt kobber da jeg var liten. Det ble malt grønt, for det var den fargen som var inn da, slett ikke kobber. Mamma skura det av igjen, da hun overtok det siden i livet. Jeg har gjort det litt enklere enn farmor. Hun malte med oljemaling! Det var ikke lett å få av igjen. Jeg har brukt vannbassert. Så det er bare å legge det i vann, malingen forsvinner og alt blir som før. Hvor den platen blir hengende nå, er jeg ikke riktig sikker på. Jeg tror jeg skal forsøke meg på veggen i stua etterpå. Bare det får tørket først.
En annen ting jeg tenkte på. Er det lov å gi blomster til noen du kjøper noe av? Tenk det da, at jeg solgte et maleri og en fotokopi og da det skulle hentes, fikk jeg både betalt og blomster! Kjempegøy for meg, men helt overraskende. Jeg har hatt en kul dag med masse prat, kaffe og honningkake. Er det lov da, en helt vanlig arbeidsdag mitt i uken? Ja, det er det, for dette er visst også jobb for meg. Å se, lytte og lære. Litt artig å tenke på.
Som jeg har kost meg i helga. Lørdag var vi på Fiskarens marknad i Smögen, og gjett om jeg fikk masse god mat.Her var det selvfølgelig mange fiskeretter å velge i, men jeg liker skalldyr. Blåskjell, krepeshaler og reker gikk ned på høykant.
Morsomt å treffe Grillmester 2016 også. Jessica stekte kamskjell og stilte villig opp på bildet! Men nå begynner hun vel å vende seg til all oppstyret etter tv-programmet.
En skikkelig kosehelg ble det i finværet. Håper jeg kan komme tilbake neste år og være med på dette. Godt med fine sommerminner. Det blir noe å tenke på til vinteren det, når vinden uler, snøen drysser og isen ligger der så kald.
Her regner det i dag og skogen kjennes mørk og kald. Men hva det som titter fram under de tunge trærne tro? Synes det midterste bildet minnet om et troll.
Selv i regn og gråvær er det mye artig å se. Larvene danser i løvet om dagen og spiser seg store og fine.
Ungene til disse fuglene har også blitt store. I år hadde foreldrene jammen gått to flotte eksemlarer på vingene. Nå er det bare øvelse som skal til. Artig å se dem. Jeg er ikke sikker på hvilken fugle det er? En eller annen hauk vel? Jeg er ikke flink til å se hvilke fugler det er når de er oppe i lufta. Men de er fine å se på!