I dag er det visst Halloween. Nei, jeg feirer ikke det så stort, men unger som ringer på døra, skal ha en hyggelig opplevelse.
Hos oss hadde de en fest for nabolaget ute i lekeparken på lørdags kveld. Så jeg føler at Halloween allerede er over. Vi hadde over tretti unger på døra og de var kledd ut som alt mulig rart som skumle monstre, brannmenn og prinsesser. Alt gotteriet forsvant brått! Men for noen herlige unger. De gjør meg glad. Alle takket så pent og de som hadde skumle masker foran ansiktet tok det av seg før de gikk, og takket pent de også. Jeg ønsket dem velkomne tilbake som julebukker. Sånne unger kommer til å vokse opp til fine ungdommer, tenker jeg. Slett ikke alle i nabolaget hadde kjøpt inn gotteri, men ingen sure miner på barna. Jeg er kjempestolt av naboungene våre. Håper alle som får barn på døra i kveld får en like fin opplevelse. Jeg må se til å kjøpe noe karameller til, for det kan dukke opp unger på døra i dag også.Ha en fin kveld med lys og glede.
Ikke alle dager er helt grå. Innimellom titter sola inn gjennom skylaget. Da er jeg rask til å ta fram kameraet. Det er så mye fint å ta bilder av der ute. Eikenøttene har falt ned i hauger, fortsatt blomstrer blåklokkene og se hva jeg fant, et stokkandhode som sikkert har hørt til en sånn lokkedue en gang.
Jeg har fått plukket inn litt mose og kongler. Mer må til for å kunne lage vinterdekorasjoner. Tror jeg skal prøve på en tur i dag. Heldigvis har jeg mose rett utenfor døra nesten, så det går fort. Godt å ha ting i hus før frosten limer det til bakken.Nå står mosen pent i esker og kurver på terrassen. Det er dekorativ, samtidig som det er en fin måte å oppbevare det på. Det jeg ikke bruker er jo likevel pynt.
Noen dager er så vakre at jeg knipser og knipser. Det er godt å ha sånne bilder å se på når regnskyene ligger tungt over oss.
Mange mener visst at gresskar kun er til Halloween, men det er det da ikke. For meg er gresskar høst. Gøy å prøve å lage en dekorativ lykt.
Før helga solgte de rimlige gresskar i butikken, og jeg klarte ikke la være. Et av dem ble med hjem. Det er ikke hvert år jeg skjærer gresskar, men det hender. Jeg har vært heldig å få et og annet gresskar fra en venns hage, hulet dem ut og laget både chutney og syltetøy av innholdet. Men det gresskaret jeg fikk denne gangen, var visst et pyntegresskar. Beinhardt og slett ikke mye fristende, synes jeg. Det bør være litt mer modent kanskje? Men jeg satte i gang med mine spisse kniver, en linoleumskutter for bilder og mine keramikkredskaper. Så i går kveld lyste det av en katt på den ene siden og en rampegutt på den andre siden av gresskaret.
Katteansiktet var noe nytt jeg prøvde på. Her skulle man skjære ut hele formen på hodet i fruktkjøttet, men i og med man kunne trengt øks for å få form på det, så var det vanskelig synes jeg. Jeg er dessverre ikke sterk i armene i det hele tatt. Det ble da et kattefjes likevel.
Her er de jeg skar for et par år siden. Det gresskaret var mye lysere og mykere å skjære i. Den måten skjærearbeid du ser her, er nok den enkleste.Tegn opp det du skal ha, og kutt ut skallet rundt det hele. Masse gøy kan det bli med et gresskar eller to. Jeg tror jeg skal kjøpe meg et til mens de enda har dem til en billig penge. Nærmere Halloween går vel prisen opp! Vil du lære å skjære gresskar kan du gå inn på NRK`s nettside som du finner HER! Googler du gresskar kommer det opp veldig mange fine bilder som kan gi deg ideer til hva du kan finne på. Men husk at et gresskar alene uten noe som helst. er også vakkert som høstpynt!
Kom til å tenke på en vise av Tove Janson. Når den er oversatt til norsk ble det noe om at man ikke husker fra år til år at mørket er så stort. Sånn kan det føles. Når det er mørkt ser man ikke så mye, men hjelp så mye mørket kan gjemme. Nå blåser det hos oss, og det er spådd snø i ettermiddag. Første vinterdag er det virkelig. Isende kaldt med fire pluss. Tenk om vi hadde hatt klarvær? Da skulle jeg ha fotografert nordlyset. I går natt var det jo som et eventyr over hele landet, men ikke hos meg. I natt blir det også grått her, så jeg får vente på en annen anledning.
Selv om det fortsatt blomstrer litt der ute, så har sommeren satt kroken på døra. Nå er det skikkelig høst, og vinteren banker på for å komme ut og leke med oss. Men etterpå kommer våren…..
Det er tid for småfuglene å fly til varmere land. Jeg savner dem allerede. Men da satte jeg inn noen skikkelig høye kvister i stua, og der trengte jeg litt pynt. Vinterfugler til glede for meg selv. Jeg klipte litt i hvitt og mønstret papir, og så var det klart. Synes de ble skikkelig dekorative. Det minner meg om at snart er det vår igjen, og fuglene vil vende tilbake.
Kvistene mine står i en hjertekrukke på en høytaler. De rager helt opp i taket. Bildet klarer ikke fortelle hvordan det er. Når lampene i huset tennes om kvelden danner de svevende fuglene mønsterskygger på veggene. Jeg klipte ut en ring av dansende damer også. Det er vel bare legge seg i hardtrening med saksen framover. Jeg liker å pynte gaver med disse klippene, og snart er det jul.
Når formen ikke er på topp, får man finne på noe som gir glede. Koselig å pynte litt i huset til høsten.
Forrige uke lagde jeg meg en kvistkrans med noen kongler. I dag ble den pyntet opp med fargerike løv og bær. Utrolig mye fine kunstige ting å få kjøpt som holder farge og form igjennom høsten. Jeg hadde kjøpt en sånn sammensatt bukett fra Nille og delte den opp. Så ble rosene i oransje og rødt satt sammen med furubar og løv fra skogen, og de andre bladene og bærene stakk jeg altså inn i kransen.
Det gamle vaskvannsfatet oppe på skapet, fikk også litt nye kvister, blader og furu, så nå har høsten inntatt hjemmet. Jeg mangler bare og hente fram de hvite saueskinnene og en kopp kakao, så skal jeg nyte. Godt å hvile nå. Kos dere i høsten. I morgen er det oktober.
Den blir kaldt Dråpe, men den minner meg om ballerinaer. Planten kalles også Tåre, men den heter Fuksia.
Det er knoppene som minner om dråper. Her ble det dråper, med vanndråper på!
Visste du at dråpeblomsten kan få en spiselig frukt? Når blomsten faller av, sitter det igjen et fruktemne. Om det får utvikle seg, blir det akkurat som bittesmå runde druer. De er søte og gode.
Om jeg har dråper i min hage? Nei, slett ikke. Ikke en eneste en. Men hos min mamma bugner det. Hvor mange slag hun har, aner jeg ikke. De blomstrer så vakkert nå i høsten, og det er mange søte frukter også. Fruktene er fulle av bittesmå frø, men de kan ikke brukes til å formere planten. Her må det tas stiklinger. Planten kan bli diger med rett stell, men den kan ikke stå ute om vinteren hos oss. I Danmark har jeg sett den i mange hager, og der er den ute hele året.
Da jeg var liten lekte jeg ofte med denne planten om sommeren. Men jeg ante ikke hvor farlig det var. Man kan jo rett og slett dø av den. For to år siden døde en gartner i England, og de mente at det var fordi han hadde arbeidet med sånne planter. Skrekk og gru, sier jeg.
Den vokser gjerne i gamle hager nå, og den er vakker,høy, flott og staselig. Den ville formen heter Tyrihjelm. Blomsten blir kaldt Lusehjelm og det er ikke fordi den har lus. men et avkok av planten kan brukes til lusemiddel.
I min barndom tenkte man visst ikke at den var giftig. Vi plukket av blomstene og lekte at de var tøfler til dukkene. Blomsten ble kaldt “Duene i arken” også. Det var de voksne som viste oss det første gang og siden holdt vi på med det stadig. Blomsten minner om en innelukket båt. Inne i “båten” sitter det to vakre duer. Her er blomsten vrengt ut, og fram kommer to duer på hver sin kvist. Husker at jeg som liten satt og klappet på de bittesmå duene. Men hadde jeg visst hvor farlig den leken var, så hadde jeg nok aldri gjort det. Vi haddde Storhjelm i hagen vår da ungene var små, men den ble fjernet fort, for at de ikke skulle leke som meg. Skulle du bli fristet til å lete etter duene, så bruk hansker.
Nei, det er ikke lett å være natur, når september byr på varme. I helga fant jeg jammen en prydkirsebærtre hos noen som hadde begynt å blomstre litt som om det var vår!
Mange mener høsten er tung og mørk, men jeg synes den er full av liv og farger. I min mors hage går det i røde toner nå.
Dråper og pellargoniar er på sitt beste hos henne, med mengder av blomster.
Naturen byr også på rødt. Nyper og rognebær lyser skikkelig opp.
Masse c-vitaminer i de nypene og nypesuppe er godt. Jeg tror vi må lete etter det fine i høsten og ikke gremme oss over alt det brune, forråtnelsen og forfallet.
Men selv forfallet er vakkert om man ser på det på rett måte.
Det ble ingen magisk soloppgang, for de blå skyene dekket godt over himmelen. Men hva gjorde det. Det var helt stille. Innimellom hørte jeg lyden av vann mot fjell, en ærfugl som ga lyd fra seg og skarven som landet på vannet.
Lyden av føtter i blåskjell er vakkert og en fjær seilte på vannet. En blå morgen i ro, høstluft, stillhet og tid for ettertanke.
Så kom det en flokk med stær. Herlig å høre vårsangen om høsten. Det minner meg om at etter den stille tiden med høst og vinter, kommer det nok sikkert en jublende vår med friske farger.
Litt farger ble det i helga også da. Jeg forsøkte meg på den digre månen, der den kom opp og farget vannet rødt.