Hjelp, så kjedelig som et rotete skap. Jeg måtte bare få orden! Det var jo ikke mulig å finne en ren genser uten å flytte på alt. Har du det sånn også innimellom? Jeg sier og mange med meg, at om du rydder i huset, så rydder du også i hodet. Det er så herlig å titte inn i klesskapet mitt nå, for det ligger der så fint at jeg ser hva jeg har. Mye klær har jeg aldri hatt,ikke god skapplass heller, så det er egentlig greit. Men det kan jo være greit å se hva man har å velge i. Jeg ønsker meg nytt, men før jeg skal til butikksenteret skal jeg ha oversikt over hva jeg egentlig trenger. Det ble ikke så mye. Jeg behøver en ny olabukse, noe pent tøy, en genser, singlet og kanskje en bluse. Nå gleder jeg meg til å gå på klesjakt, for nå vet jeg hva jeg skal ha. Fint å ha oversikt. Men hvor lenge det varer? Aner ikke. Plutselig har jeg det travelt, og så er rotet i gang igjen.
Noen ganger synes jeg skyggen nesten er finere enn det virkelige. Når jeg ikke har sommerfugler, klipper jeg meg en. Litt lureri med andre ord, men jeg synes det blir spennende.
Man kan drømme om famnen full av blomster, eller tenke lyse framtidstanker i skyggespill.
Det er godt man kan ta fram noen bilder og minnes. Nå er vi allerede halvveis i januar, og vinteren gir oss andre gleder enn sommeren. Jeg er glad vi har årstider!
Det blir ikke bestandig å elegant når man skal stå på ski igjen etter mange år. Men unger er naturtalenter ser det ut som.
Jeg ser det er mange som har skrevet om dette i dag, skitur! Herlighet så fint. Eldste barnebarnet og jeg gikk innover i går ettermiddag, og på hjemveien fikk vi en praktfull kveldshimmel. Min andre tur denne vinteren og hans første på fem år. Jeg ble imponert. Skiene var litt lange, men moro hadde han på bestefars ski, med bestefars skisko, skidress og staver. Han har ikke skier selv, men lengtet etter å prøve seg. Så bra har han blitt så lang og stor at han kunne låne utstyr. For det var da slett ikke så viktig å ha det nyeste, bare han kunne komme seg ut med bestemora!
Dette ble en minnerik tur for oss begge. I morgen er det hverdag igjen, og om det blir flere skiturer på oss denne vinteren aner vi ikke.Men skiene fikk den rette veien, framover, og vi hadde det supert!
Sisiken er så vakker, synes jeg. Jeg tror i hvert fall at det er sisik?I dag kom jeg ganske nær, men det var motlys, så fargene kom ikke fram som jeg ville. Den har en fin liten rød hatt og en svart flekk under haken.
Gråsisik er vel det rette navnet, men jeg synes ikke den er grå!
Vinteren har tatt grep her hos oss, og med sånne dager med sollys blir det både kaldt og vakkert. Nå har de kjørt opp skiløyper på jordene og isen danset i nettinggjerdene.
Det ble en lang spasertur, men jeg måtte beskytte ansiktet mot kulda.Følte meg nesten som en banditt der bare øynene tittet fram over kanten på skjerfet. Men liv var det der ute. Langt ute i sundet svevde frostrøyken, og dit ut hadde sangsvanene fløyet nå. Inne ved land der jeg gikk, var det frosset til is alt sammen. Nå hviler naturen under en dyne av snø. Men om ikke lenge varmer vårsola oss og avdekker både hestehov og gammelt fjorårsgress.
Nei da, denne skiløperen la ikke i vei med så veldig stor fart. Det er i hvert fall tre år siden sist, så hjelp så rusten! Men jeg gikk av sted med godt mot og var ute i en time i det fine været. Visst var det kaldt med ti minus mitt på dagen, men det føltes som om sola ga litt varme.
Jeg har slett ikke nytt og fint skiutstyr, men mitt over tjue år gamle sett fungerer fint til mitt bruk.Når man bare skal gå rolig utover snødekte jorder, inn under tunge grantrær i skogkanten, følge skogsveier og nyte holder mine gamle smørefrie ski helt fint.
Gøy å se på dyrespor også. Her hadde både rev, elg, hare, rådyr, fugler, mus, et menneske og en hund vært ute på tur.
Jeg kosa meg skikkelig i formiddag. Etterpå ble det kaffe, julekake med brunost og en klementin på terrassen.
God morgen.Ja, hva vil dagen bringe? Det aner ingen. Visst kan vi ha planer, men ikke alltid blir det som tenkt. I min fantasi er dagen som en rund kule. Noen dager fortsetter den å være det. Den triller lett av sted. Andre dager møter dagen noe. Da kan det bli både sprett og hopp. Noen ganger har dagen blitt til en firkant innen dagen er omme, eller en bit med skape kanter. Hva blir denne dagen? Ja, det kan vi bare undre oss over, enda.
Her er det bitende kaldt i dag. I går hadde morgenen gult lys, men i dag er det rødt. Jeg trener fortsatt med mitt nye kamera og la noen bilder over hverandre fi fotoprogrammet for å få til en drøm. Sånn er det med dagen også. Det som skjer oss legges til og trekkes fra, sammen blir det vår dag med bilder og minner i hverandre. Nok en dag gryr, hva den bringer, vet ingen. Nyt den!
Gratulerer til meg, jeg måtte investere i et nytt lommekamera i går. Det gamle ville ikke zoome mer, og linsa var full av riper og hakk. Ikke mye morsomt å bruke lenger, når man bare kan bruke utsnitt av bildet på høyre side, for den andre siden var full av store flekker. Nei, det var bare å kjøpe nytt. Nå er det full testing da! Så mye nytt det var, selv om dette kameraet er nesten likt det jeg hadde fra før.
Kan jeg ta bilder i motlys og vil istappene bli tydelige? Testing, testing…..
Jeg kan ta mange bilder på et lite øyeblikk og ikke et bilde har samme effekt eller samme størrelse. Rart og litt morsomt! Noen bilder blir som en tegning og andre får en mørk ramme.
Det ble en fargerik morgen. Nå er det bare å øve videre, så jeg trykker på de rette knappene når det trengs.
Skulle ønske jeg kunne komme nærmere disse fuglene. De er så vakre. Sidessvansen er på besøk om dagen og spiser bær som bare den fra naboens hekk.
De synger så spesiellt, det ligner lyden av bittesmå bjeller. Men ti meter unna dem, det må jeg stå, ellers flyr de sin vei. Nå håper jeg bare de snart inntar en annen nabos hekk. Den er nemlig rett utenfor mitt vindu. Da kan jeg snike meg fram med kameraet og være bare fire meter fra dem. Men det er masse mat igjen i den bærhekken litt lenger opp i gaten, så det spørs om de ikke holder seg der lenge enda.
Trosten er også på farten etter mat, men synger gjør ikke den enda nå. Her brer kulda om seg, så det er fint det finnes mat for fuglene der ute. Meiser og finker har vi hengt ut fett til, og de andre får frø og brødrester. Ikke lett å være fugl om vinteren.
Plutselig hørte jeg dombjeller. Tror du ikke det kom en fresk jente kjørende med hest og slede. Det ble jo julestemning med en gang, og minner kom fram fra barndommen. Jeg vokste opp på gård og vi hadde hest. Om vinteren var jeg ofte med å kjørte langs snødekte veier eller i skogen. Hesten vår het Svarten og denne jeg måtte i går het Brunen.
Lyden av meiene i snøen, setet med fine kruseduller, bjelleklang, et prat og smil, ja det ble som et julekort i januar.
Nydelig med en tur ut i det vakre landskapet. Jeg tok bilde av en fin snømann også. Den var så flott der den sto og smilte i snøværet. Nå som det har frosset på, kan de være heldige å få beholde snømannen i flere dager framover. Sånne dager som i går, blir jeg i godt humør av!
