Det blir et strikkesett, men dette ble ikke som tenkt! Jeg hadde ikke kjøpt nok garn. Garn som er på salg har visst sin pris! Billig var det ullgarnet, men det var jo en grunn til det. De fargene gikk ut, og skulle ikke produseres mer! Da var det bare å finne på noe annet da. Buksa og ermene var klare, men resten av genseren får bli i andre farger. Sikkert like varmt eller? Klart det. Sånn kan det gå…….
Dette er en av mine favorittkakebokser. Nå er den tom! Så var det slutt på jula for denne gang hos meg også. Klart jeg kunne hatt pynten til tjuendedagknut, men det blir det ikke i år i hvert fall. Jeg er fornøyd nå. Snart er alle småkakene historie. Det gjelder å ta opp igjen det vanlige liv med sunne middager og trim, som seg hør og bør. Jeg har allerede begynt med det, men en og annen sjokolade, kransekakebit og krumkake har jammen lurt seg inn hos meg også i helga.
Juletreet får lyse i kveld, og så slukker jeg det for godt for denne gang. Alltid litt vemodig synes jeg, men så er det så godt at man kan glede seg til neste gang det skal fram. Tiden til det, går fort, det vet jeg.
Jeg tegnet meg selv som liten i dag, i silhuett, og tok bilder av det foran juletreet. Tanker kom fra barndommen, den gang man ønsket at jula varte evig og bamsen var et barns beste venn. Fine minner. Nå har jeg minner fra denne jula som jeg kan hygge meg med. Fotoalbumet blir fylt opp om dagen og jeg gleder meg til å få en fotobok med bilder fra året som gikk. Minner i hodet er flott, men det er fint med bilder også.
Hvem er du og jeg i et nytt år? Som en gammel erfaren dame, som ung eller som et barn? Jeg tror jeg vil tenke som et barn. De har nysgjerrigheten i behold. Unger har kreativitet og fantasi, og de elsker eventyrlige opplevelser, historier og eventyr. De leker i snøen uten å være flaue, de smiler av tull og ler av seg selv når de ikke får til alt. Men klart de gråter også. De tar seg ikke sammen for ikke å vise følelser akkurat. Det å være barn kan ha sine fordeler kanskje? De blir hysjet på når de sier noe upassende, men de omkring glemmer det like fort. Om de synger høyt og urent, så gjør ikke det noe.. De blir klappet for likevel. Når de er lei seg, får de trøst og når de deler sin glede ved å danse, så danser andre med. Unger kan være som de er og ingen synes det er rart!
Jeg er ikke et barn, men jeg føler at jeg kan ha barnet i meg enda. Jeg vil være meg selv, sånn jeg er, rett og slett. Det er et nytt år og vi trenger ikke begrense oss her inne på bloggen, eller i livet. Vi kan leve med hele vårt spekter av tanker og følelser. Kan du ikke det i det virkelige livet? Da er det bare å slå seg løs på blogg. Her er du velkommen!
Hjertet hoppet litt ekstra da jeg tittet innom Pensjonsistgunna i dag! Jeg var på listen over blogger hun anbefaler. Så stolt og glad. Tusen tusen takk for fine ord! Bloggblokka er stor og variert, og det er så fint med folk som framsnakker andre. Blogget har jeg gjort i mange år allerede, femten år har det gått, og det har jeg ikke tenkt å slutte med heller. Jeg blogger på min måte, og du på din. Bloggen har gitt meg så mye. Alt fra jobb i over ti år til nye venner, tips, ideer og kreativitet. Sammen er vi sterke når det kommer til omsorg, sykdom og helse. Noen dager er leie og da er det godt å titte inn her og få støtte eller vi støtter andre. Andre dager feirer vi og det er en glede og glede seg med andre.
Her kommer en haug med friske tulipaner som takk!!!! En takk til Pensjonistgunna og en takk til alle dere andre som er inne hos meg og andre, kommentere og leser. Hjertelig takk!
Del 2 er siste halvdel av 2022. Mye fint å se tilbake på. Håper dere liker å se på bilder.
Det var en liten årskavalkade fra meg. Nå er ostefat og multekrem klart for i kveld. Røde papirroser er byttet ut mot kunstige tulipaner i hvitt. Kvelden venter og vi skal ha gjester. Nå skal jeg dekke bord og forberede middagen. Vi gleder oss til å feire et nytt år med nye muligheter. Livet er så kort og uforutsigbart, så ta vare på øyeblikkene. Godt nytt år. Samle dere minner fra første dag i 2023 og gled dere over at dere er til…..
Er det mulig å rote sånn? Jeg tok mange bilder av alt i dag. Jeg vasket i gangen, ryddet i klær, feide opp søppel og sagflis i hobbyrommet, vannet blomster og bakte kake. Så var det ettermiddag, og jeg skulle ta en pause. Fornøyd satte jeg meg ned for å blogge litt. Men hvor var bildene? Ikke et eneste var på kamerabrikka. Den hadde ikke stått i kameraet i dag!!!! Rotehue! Jeg tok noen bilder etterpå, men det ble ikke som tenkt. Jeg har bakt marsipankake, vasket opp etter meg, stekt sopp, bacon og løk til elgsteka i morgen, sukret multene og begynt på en genser. Den lille musa har sovet i askebegeret i stålampa i hele dag og ikke gjort et slag. Men i morgen, da skal jeg ta bilder. Bare jeg husker å sette kamerabrikken på plass……
I sangen til Prøysen heter det “Hva skal vi gjøre fjerdedag jul, hva skal vi gjøre den dagen?” Jeg bygger nye hus. En liten minigård som skal få “snø” på seg. Mannen min ryddet før jul, og det var mange små trebiter i det han sopte sammen. Jeg nektet han å kaste det, for jeg så noe annet enn søppel!
Jeg har jo den andre gården, for dere som har fulgt meg lenge, men jeg vil ikke ødelegge den med snø!Så da blir det en ny en da. Denne er enda mindre, så det er litt pirkete, men jeg koser meg i romjul.
Jeg synes ikke det er lett å få fine bilder av denne gården til dere. Den er liksom mye mer å se på i virkeligheten. Men det er koselig romjulshygge.
Herlig med jul, og det blir ikke mye tid til blogging i disse dagene. Koser oss med besøk og går på besøk, spiser, slapper av, spiller julemusikk og nyter. Julepapiret ble tatt av gavene og jeg har gjemt noe av det til senere. Tror jeg skal lage noe artig av dette i romjula. Inntil da, så sier jeg bare fortsatt god jul. Kos dere om dere en alene, eller sammen med andre.
