20

Julle smilte og så på henne.

«Du er nå så vakker når du ser på meg, at jeg er helt matt. Klart du får bo her, og så får vi diskutere om du skal leie eller eie senere. Jeg vet i hvert fall at Tobias kommer til å bli verdens lykkeligste. Skal vi fortelle han det på julaften tro? Vil du og June feire kvelden med oss? Magda kommer også selvfølgelig. Da blir det ring rundt juletreet i år, selv om Tobias ikke orker.»

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Undis fikk tårer i øynene av glede.

«Klart jeg vil, men jeg må spørre June først. Vi har feiret så mange julaftener bare vi to, men jeg kan godt tenke meg en forandring. Foreldrene mine kommer ikke hjem i år heller. De bor i Spania hele vinteren. June vil ikke dit på vinteren. Hun elsker snø og vinteraktiviteter, julepynt og fantaserer om julenissen og hans hjelpere.»

Nissen Anskar hadde klatret opp på taket, og så på de to gjennom et lite hull. Han feide unna snøen som lå der, så ville han får oversikt over om det ble tett etterpå. Snøfillene dalte ned på Undis og Julle, og de børstet av hverandre og lo. Nissen flyttet på plass et par takstein og var fornøyd med seg selv.

Ikke lenge etter var taket så tett det kunne bli. Julle la ut en presenning, så de kunne ha kontroll der oppe. Til våren måtte han ordne det fra utsiden, men dette ville holde for en stund.

De var ferdige, men ble likevel værende der en stund. Med hodelyktene på, kunne de se at det var lagret ting der oppe. Det sto flere kasser i den ene enden av loftet. Der fant de gammel julepynt! Julle var sikker på at det var fra hans besteforeldres tid. Han ble så glad og vemodig da nisser og engler, julekuler og eventyrbøker kom fram igjen, at han klemte Undis inntil seg. Lenge sto de sånn og bare så på alle herlighetene i eskene. Julle ble helt vemodig.

«Jeg elsket å være her i dette huset da jeg var liten. Se på den engelen der. Den har min bestefar skåret ut selv, og den nissen har bestemor strikket. Der det mulig? Tenk at ikke musene har spist opp noe av det. Så heldig. Tror du June vil låne dette i år?»

De bar eskene ned, og det ble som julekvelden for alle. Magda smilte og snakket om sine minner, Tobias om sine og ungene så på med store øyne.

Da June la seg den kvelden, var hun så lykkelig.

«Jeg vil bo her bestandig jeg mamma. Alle er så snille, og vi har så mange omkring oss. Så heldig jeg var som fikk bruke Julles julepynt i år. Han vil nok ha det selv siden, men i år skal det være her i huset sa han. Natta mamma. Ikke dra for gardinene, for når du slukker lyset kan jeg se på stjernene.»

Undis gikk stille ned i kjøkkenet igjen. Hun tente en haug med stearinlys og slukket taklampen. Fra radioen strømmet det ut vakker julemusikk og hun kjente at hun hadde forventning i hjertet. Forventning til julen og fremtiden…..

Nissen smilte fra øre til øre der ute i snøen. Han var så lykkelig over å følge med på menneskene. Bare de nå husket grøten hans, så ville alt bli perfekt.

Fortsetter HER…..

17

Sjur smilte da Gunnar kom. Han takket for unnskyldningen og sa det var greit.

«Vi finner nok ut av det du og jeg. Hjelper du meg med ryggsekken? Den er ikke så tung, men jeg strever litt med det ene benet enda. Nei da, det er ikke brukket, men det ble et skikkelig blåmerke på leggen.»

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De to gikk side om side den lille veien ned til gårdstunet, og de andre i klassen så på dem med store øyne. Hva hadde skjedd? Gunnar mannet seg opp og sa det som det var, at han hadde følt seg helt venneløs og redd han skulle bli ertet. Han hadde mobbet og truet mange for at de skulle være sammen med han. Da hadde han tenkt at han selv hadde kontroll.

«Heretter kan dere være sammen med meg om dere vil, og ikke fordi dere er redde. Jeg har sluttet med sånt tull nå, for jeg skal bli storebror. Kanskje alt i dag!»

Han lo, og ansiktet han lyste opp. Det ville nok ta litt tid innen han klarte å overbevise dem om at han ville alle vel, men det fikk ta den tiden det ville ta.

Hesten sto der så rolig og ventet. Snart hadde den fått mer klapp og kos enn den hadde fått på lenge. Ut fra den lille gluggen i låvedøra trippet plutselig katten fram. Med fire små kattunger etter seg. Jentene i klassen sukket og smilte, og guttene lo litt usikkert. De hadde like lyst til å kose meg kattene, men de holdt seg litt i bakgrunnen i førsten.

Etter hvert var det liv og røre over hele gården. De voksne satt ved bålet og koste seg med prat og gløgg, mens ungene lekte. De hoppet i høyet, lekte gjemsel og så sang de mange julesanger for Tobias. Han var så rørt da han skulle takke, at tårene trillet.

«Dere er så flinke. Jeg er stolt av å kjenne dere alle sammen. Neste år tror jeg ikke jeg er her som sjef. Men jeg kommer på besøk! Jeg har tenkt å flytte, bare jeg finner et enkelt husvære. Nå skal jeg fortelle dere en hemmelighet jeg har holdt på ganske lenge. Sjur!!!! Kom hit til meg!»

Tobias kremtet, og vinket ut til naboer og unger. Sjur rynket brynene og lurte på hva nå som skulle komme?

Fortsetter HER…..

16

Neste dag skinte sola på nysnøen og Gunnar våknet tidlig. Han hadde snakket med pappa før han reiste til mamma på sykehuset. Magda hadde lovet å ta vare på han til alt var klart. Han hadde sovet godt i den lille senga oppe på loftet, og nå sto han klar til å gå ned til gården og møte de andre.

«Hva skal jeg si da? Alle i klassen er sure og redde når jeg kommer. Det gjør meg så sint og irritert at jeg bare vil være slem.»

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Hva med unnskyld!» sa Magda. «Si unnskyld til Sjur, og så passer du på han i dag. Han har vondt i benet og det er visst din skyld det! Sjur er en klok gutt, så han kommer til å smile til deg. Jeg kommer og ned på gården, sammen med alle de andre naboene som kan. Ingen av oss vil gå glipp av gløgg og pepperkaker, sang og hygge. Vi har jo alltid vært som en stor familie her oppe, og det er så fint. Vi må jammen forsøke å holde det sånn i fremtiden også. Jeg gleder meg til å gå rundt det store juletreet på gårdsplassen.»

Han bøyde hodet og sukket, men av sted gikk han. At Magda hadde snakket med Julle kvelden før, visste han ikke. Hun var sikker på at dette kunne ordne seg for alle.

Gunnar banket forsiktig på hos Sjur og spurte om de skulle gå sammen til gården. Men først bukket han og sa det ordet Magda hadde sagt. «Unnskyld!»

Nissen fulgte med på avstand og tenkte at om det ble bråk, så fikk han gripe inn. Nå fikk det blir fred og ro til jul.

Magda fulgte med i vinduet og så at den mannen igjen var nær husene. Det måtte være nissen. Hvordan skulle hun komme i kontakt med han? Hun ville så gjerne takke han for at han reddet henne fra å gå gjennom isen den gangen.

Fortsetter HER……

14

Gunnar så opp på Magda da hun fortsatte.

«Vet du det ikke? Har de ikke fortalt deg det? Er det mulig? Moren din skal ha en baby. Jeg snakket med henne før hun reiste til sykehuset for litt siden. Hun hadde ropt på deg, men du var jo ute på ski. Da kom hun hit, for hun var så redd for at du skulle være alene. Jeg lovet å se etter deg, men du kom ikke tilbake samme vei sammen med guttene i klassen din? Jeg var jo sikker på at du snart dukket opp i skiløypa, her ved huset mitt. Men sånn ble det ikke. Ikke være redd. Du blir hos meg nå. Jeg har nøkkelen til huset deres, så vi kan hente det du trenger etterpå. Pappaen din kommer hjem i kveld, men han skal jo først ned på sykehuset. Det er bare å glede seg, for du skal bli storebror du!»

Han sank sammen på gulvet, og så på henne med store øyne.

«Det var det jeg visste. Hun hadde så stor mage at den nesten sprakk. Storebror? Da må jeg jammen bli snillere.»

Magda kokte kakao og smurte på mat, hentet et varmt pledd og puslet rundt han. Da han satt ved siden av peisen litt senere, smilte han igjen og tenkte at han var heldig. Men hvordan han skulle løse alt han hadde rotet til med de i klassen, det visst han ikke enda.

Nede på gården humpet Tobias, Julles onkel, rundt med det vonde benet. Krykkene gjorde det litt lettere, men morsomt var det ikke. Han hadde lokket på katten i hele dag, men den hadde visst gjemt seg med kattungene. Ikke en gang maten hadde den rørt de siste dagene. Hvor i alle dager var den lille familien nå? Det var ikke lett å holde styr på katter. Han måtte jo snart få tak i dem, for flere av de kattungene var jo lover bort. Folk begynte å bli utidige! I morgen skulle klassen til Sjur komme på julebesøk, og da hadde det vært fint med noen flere dyr å vise fram. Men hesten fikk duge. Den trengte å børstes skikkelig, men det fikk Julle ta seg av etterpå.

Så glad han var i den gutten. Sikkert like glad som andre var i sine unger. Så godt å ha noen yngre krefter som kunne ta i et tak. Han orket ikke så mye mer selv. Det var like godt å gi seg, kjente han. Men hva skulle han gjøre? Skulle han flytte, så måtte det være til noe moderne med varme gulv, uten trapper og lettvint til lege og annet. Han sukket og angret på at han hadde latt sjansen gå fra seg for et par år siden. Da hadde han fått tilbud om en lettstelt leilighet, men takket nei.

Nissen lyttet på hva Tobias sa og tenkte, og så gikk han til hesten. Den måtte få litt trim etter en hel dag i stallen. Om Julle ordnet med den etterpå gjorde ikke noe, for hesten likt variasjon den. Stolt leide han hesten av sted i snøen. Mørket hadde kommet og fra skogen hørte han reven rope. Det var fint å være ute i vinteren, og så glad han var for at han fikset så mye forskjellig.

June tittet ut av vinduet i kvelden og synes hun så en hest og en mann. Mamma Undis lo og mente det bare var fantasi.

Fortsetter  HER…

13

Gutten som nissen hadde truffet på, het Gunnar. Han fikk ikke snakket for gråten. Anskar holdt om han og sa han bare skulle ta sin tid. Etter hvert roet han seg ned, og fortalte at han var låst ute. Ingen var hjemme hos han, bilen var vekk og det lyste ikke i et eneste rom der.

«De har reist fra meg. Nå blir det snart mørkt. Jeg har vært så slem og dum i det siste at de bare har reist. At jeg ikke kunne passe munnen min. Mamma ble så lei seg da jeg gikk ut. Jeg nektet å hente poteter i kjelleren, ta inn ved eller feie trappa, for jeg skulle treffe noen gutter i klassen. Det var min avtale, men jeg hadde ikke spurt om det passet. Mamma ble sint. Pappa er ikke hjemme før til helga, for han jobber med å bygge noen hus i byen. Jeg fryser, og jeg kommer ikke inn. Hvem vil hjelpe meg? Jeg er jo så slem og truer alle i klassen. Ingen vil ha meg på døra, for de er bare redde når de ser meg. Ingen vil være sammen med meg, frivillig.»

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nissen tenkte så det knaket. «Var ikke du sammen med Sjur i ettermiddag? Han knakk skiene og slo seg stygt der ikke i steinura.»

Gutten hylte. «Det var jeg som fant på det. Sjur som er så snill. Men han er lett å erte, for han er så liten og våger ikke å ta igjen. Om jeg erter han, så slipper jeg å bli ertet. Slo han seg? Vi bare gikk fra han vi.»

Nissen tok gutten i hånden og sa han skulle få hjelp til både å finne mamma og få komme inn et sted litt fort.

Magdas hus ville sikkert bli redningen. Anskar banket på døra og hun åpnet med en gang. Gutten bukket til henne og så seg rundt. Nå var mannen vekk? Han sto der helt alene med tårene trillende nedover kinnene. Det bare buste ut av han, alt sammen! Magda tok han inntil seg og dro han innenfor.

«Men Gunnar da. Hun har ikke reist fra deg. Har hun ikke fortalt deg det? Merkelig.»

Fortsetter  HER…..

12

Inne på skogen fikk juletrehentingen med liv og lyst. Julle hadde knyttet røde sløyfer på mange av trærne tidligere på høsten. Nå var det bare å lete seg fram til de trærne. Julle hugde det ene treet etter det andre. Etterpå knyttet han tau i enden på dem og dro de etter seg i snøen. June fikk hjelpe til, og mamma bar øksen hjemover.

Vel hjemme ved huset ble deres tre stilt inn til veggen på baksiden. Julle lovet å hjelpe dem med å få treet på fot før julen kom. Så vinket han og dro med seg de andre trærne ned mot gården.

June var så glad. Mamma hadde ledd og smilt hele ettermiddagen. Men da hun kom inn, ble June helt stum. Ikke et sted minnet i huset om jul? Alt var ryddet vekk. Hun tittet inn i stua og der var også det store hvite juletreet borte. Hadde hun drømt? Hva var det som skjedde? Mitt på gulvet sto de store eskene med deres gamle julepynt, og mamma sang ute i kjøkkenet…

Nissen Anskar synes det var koselig å snike på menneskene, men han skulle hjelpe katten på gården. Hun hadde fire små som skulle oppdras til skikkelige katter. Det var hans oppgave i advent å hjelpe til, hadde Kong Vinter sagt. Men han hadde lov til å gjøre andre oppgaver også, og de fikk han finne selv. Han følte på seg at han ville følge godt med på menneskene rundt gården. Det ga han en sånn glede å se at andre ble glade. Han plystret for seg selv og gikk av sted for å finne kattefamilien i låven.

Anskar kom ikke langt. På en stubbe inne på skogen satt det en gutt og gråt. Det var da veldig til tårer i denne adventstiden da, tenkte han og undret seg. For noen rare nissejobber han fikk i år? Han fikk gjøre seg synlig og snakke med denne ungen også da.

Fortsetter HER….

Ser at det er flere som driver med julebaksten. Noen lager de lekreste kaker og andre strever visst litt som meg. Er det fullmånene tro, så spiller oss et puss? Jeg skulle lage kokosmakroner. Samme oppskrift som alle år, men de så ikke ut! De fløt ut og ble ganske så brune. Neste brett fløt ut enda mer, og det nyttet ikke å få det av bakepapiret en gang. Men de om ble brune, er nå spist!!!! Slett ikke dumme sa familien! Så var det risboller. I år skulle jeg prøve noe nytt. Fram med muffinsformer, for fint skulle det bli.

Hva skjedde? To bokser? Jepp, en med de moderne der muffinsformene falt av, og en med de gammeldagse. Hvilken boks tror du det blir spist mest av????? Hvem likte hva? De til venstre er den vanlige, og der gikk det unna i dag. Den til høyre får jeg nok for meg selv. Jeg likte det!!!!Her smeltet jeg en halv plate sjokolade med appelsin og havsalt, og en halv plate Walthers mandelsjokolade. Så rørte jeg inn Japansk ris og det ble snadder, for meg!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

11

Julle bukket lett til henne og lo.

«Har du vært bortom Sjur eller? Naboen vår, Magda, skulle se etter han for meg. Han er ikke helt i form, for han falt på skituren med gutta. Benet hans er vondt, og skiene var brukket. Han fablet om at nissen hadde hjulpet han?»

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Han så på Undis.

«Unger vet du. Ja, jeg er faren til Sjur. Men det vet du vel? Barna våre går jo på samme skole. Vi flyttet hit i høst. Før bodde vi nede i bygda skjønner du, men min onkel trengte hjelp med gården. Det er ikke så lett å klare alt alene da han måtte operere kneet sitt. Han har jo god plass, så vi fikk vårt eget hjem i kårboligen. Jeg er snekker og kan jobbe hvor som helst fra, med fiksing av hus, bygging og annet. Lett som en plett.

Når Sjur ikke orker å gå etter juletre en gang, er han ikke helt seg selv. Det er jo snart jul, så det er kanskje ikke umulig at nissen er her og passer på eller?»

Han smilte til June og hun lo med han. Julle satte seg ned på huk og fortsatte.

«I dag skal jeg hente juletrær til noen venner, og et stort et som skal stå foran huset nede på gården. Jeg må ha to tynne trær ved låvebroa også, det skal jo opp fuglenek snart. Kanskje dere to vil være med? Eller venter dere på far kanskje?»

June smilte.

«Far? Du mener en pappa da? Nei, vi har ikke noe sånt vi. Mamma er både mamma og pappa selv. Men jeg ønsker meg en pappa. Det hadde vært fint. Men mamma sier at jeg ikke får vite noe om det før jeg er voksen. Så dumt! Jeg skulle vært voksen snart!»

Undis hysjet på henne. «Nei, ingen far ventes hjem fra jobb, som sant er. Vi har klart oss selv hele tiden vi. Alenemor, med aleneansvar.»

Julle klappet June på hodet og lo.

«Min onkel eier skogen her oppe og jeg får ta med juletrær til alle jeg kjenner om jeg vil. Blir dere med?»

June maste om å få være med, og Undis takket ja. De trengte virkelig et ekte tre i stua, tenkte hun. Det hvite kvistkvastet i plast skulle vekk, og det fort. Raskt kledde hun seg.

Innover skogstien vandret de etter hverandre. Snøen dalte ned og det var så vakkert. Julle gikk først og tråkket fin vei med de store bena sine, så kom Undis og til slutt June.

Nissen fulgte med og smilte. Nå var det hyggelige ting på gang for mor og datter. Han kunne trygt gå av sted til sine andre oppgaver.

Fortsetter HER…..

Herman fikk helt “kula” i dag. Josefine dro inn en krakk og kalte det for konsollbord. Ja, fint skal det være. Så kom hun med en stol, puter, blomster og kakebrett.  Det nyttet ikke å jobbe ved skrivepulten med alt det andre der.

Han holdt på å ta kofferten sin og reise av sted igjen. Det var ikke tid til møblering mitt i musefellesesongen. Det var jo jakttid! Hun kommanderte og kommanderte. Men da hun sa hvorfor, ble han stum……

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Han hadde ikke noe annet valg enn å utvide musehuset. Mer plass måtte til, om hun skulle orden. Men først måtte han fikse lysene på treet. Han hadde da stor erfaring med det elektriske, så det gikk fint. Han ante ikke hvor mange ledninger han hadde gnagd over og koblet  til i sin tid som mus. Snart lyste det fint fra treet, og hun smilte igjen. Det var ingen annen råd enn å slepe juletreet inn i neste rom og få orden på kontoret.

Han måtte jobbe. Mens hun svertet tak og vegger i naborommet, kunne han se over fangsten. Han hadde klart å få tak på en ostebit og to mandler. Nå måtte han virkelig være smart om han skulle fikse noen søtsaker. Rosiner var tilgjengelige og mer ost, brødbiter og noen ganger leverpostei. Han gjorde klar fangstredskapen til kvelden, og både gledet og gruet seg. Ville han klare å overliste det felledyret? Noe så ekkelt og raskt. Passet han seg ikke, så var det smekk og farvel før jul……

10

Han smilte da han så huset. Det var for han som et barndommens eventyr. Her bodde det sikkert noen trivelige mennesker nå. Han så det bevege seg innenfor vinduet. Skulle han våge? Det hadde vært artig å se huset inni igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Undis skvatt til, da det banket på. Hun åpnet døra på gløtt. Der sto det en blid mann med en øks i hånda? Han virket ikke skremmende, selv om han bar på det skarpe redskapet.

«Hei du. Unnskyld. Skremte jeg deg? Jeg skal av sted for å hugge et juletre i skogen, her oppe. Dette huset er så koselig at jeg bare måtte spørre om å få se det innvendig. En gang bodde bestefaren min her skjønner du. Jeg drømmer om å få meg noe lignende en gang. Onkelen min eier det nå, og det er alt for dyrt å kjøpe ut for meg. Skal du kjøpe det kanskje?»

Ordene bare trillet ut av han. Han ble helt satt ut av den vakre jenta.

«Jeg heter Julle. Egentlig Julian da, men det er det ingen som kaller meg lenger. Julle, for jul og glede!»

Han bukket dypt og la fra seg øksa på trappa.

Undis rygget litt tilbake. «Kastet du snøball på ruten min?» Han ristet på hodet og så forundret på henne. «Nei, slett ikke. Sånt gjør man vel ikke som voksen?»

Hun slapp han inn, for han virket både oppriktig og ærlig. Han snuste liksom inn luften og smilte.

«Her lukter det et hjem kjenner jeg. Ferskt brød? Akkurat som da besteforeldrene mine bodde her. Så fint!»

Undis unnskyldte seg og skyndet seg ut i kjøkkenet. Brødene hadde hun helt glemt. Men de så fine ut da hun forsiktig løftet de ut av ovnen og over på rista på benken. Julle sto i døra og tenkte. For ei dame. Men hun hadde vel både mann og barn, så vakker og driftig som hun var. Han lot henne gjøre seg klar, samtidig som han sto stille og så omkring i kjøkkenet. Hva drev hun med? Nettbutikk kanskje? Bordet sto fullt av de flotteste ting, tett i tett. På gulver sto det esker med silkepapir og bobleplast. Hun begynte å le da han spurte.

«Nettbutikk? Ja, det var vel det jeg burde åpne nå. For salg. Jeg har kjøpt så mye saker og ting at jeg nesten drukner i det. Hva jeg tenkte vet jeg ikke, men dette må jeg forsøke å levere tilbake. Her går det ikke med alt dette nymoderne greiene. Huset har liksom sjel, og sier at det vil ha det som før.

Jeg har brukt så mye penger på møbler, pynt og stas. Nå før advent har jeg kjøpt alt for mye dilldall. Hva skal jeg med det? Disse tingene eier liksom meg. Ikke et minne har de sakene med seg. De bare er der, i passende form og farger, som jeg har sett andre ha. Men det er ikke meg, eller ungen min? Jeg må innrømme for seg selv at det ikke er til glede.» Hun bøyde hodet ned i hendene og stønnet over seg selv. Hva hadde hun gjort?

Da kom June inn av døra.

«Hei mamma. Nå kommer jeg.»

Hun bråstoppet da hun så Julle. Hva gjorde han hos dem?

Fortsetter HER…..