Så var det skuddårdagen. Endelig fikk jeg ferdig bakveggen på den lille låven min. Det ble en tømmervegg av litt tykke fyrstikker. En stige måtte jeg også ha, og bølgeblikk på taket der bak. Det foran var klart i desember. Men da rakk jeg ikke mer. Baksiden ble bare kledd med papplater, og malt sort. Gården sto inntil en vegg da, så ingen så det. Men nå skal det bli vår på gården, og da måtte jeg sette i gang med arbeidet.
Gårdsplassen her er uten snø nå, og det begynner å bli fint for alle. Krakken under kjøkkenvinduet er klar for en kaffekopp i sola, og hesten har kommet ut for å lufte seg litt i vårvinden. Lerka synger over jordene bak låven, og snart blir det nok løv på trærne. I morgen er det mars, og det er en av vårmånedene. Jeg koser meg med dette, og fantaserer videre om livet her på den lille gården……..
Det er vist det jeg er, kjedelig, både på bloggen og i livet. Ingen gidder vel å se naturbilder og lese mine funderinger, uten at jeg utleverer meg selv og hyler om alt som skjer i det virkelige liv, eller? Ja, sånn er det visst, men jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg skriver og legger ut mye forskjellig, fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg vil oppnå noe. Fint å bla i bloggen min senere og se tilbake. Jeg liker å bake, lage mat, drive med håndarbeid og være kreativ, jeg liker turer i skog og mark, tenke på helsa mi, ta ferieturer små og store, være med familien min og kose meg i hagen blant annet. Kjedelig sikkert for mange, men jeg har funnet ut at sånn har jeg blogget alltid, og sånn fortsetter jeg. Om du ikke synes om det, så gå videre. Jeg tenker at livet er fullt av hverdager. De er det faktisk flest av, og de skal bli bruke til noe hyggelig. Stå på! Ha en vakker dag.
Noen ganger tenker jeg virkelig, hva skjer??? Jeg makulerer flere år av mitt liv liksom. Lese, vurdere, ta vare på, eller kaste? Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre med det man har i huset. Vil jeg at barna mine skal lese det jeg har skrevet ned i frustrasjon eller lykke? Vil jeg ta vare på det selv, eller vil jeg bli ferdig med å bli minnet på ting hele tiden? Noen ganger må man bare være litt hard mot seg selv. Rett i makuleringsmaskinen med en haug.
Men annet er skatter jeg vil ta vare på for meg selv. Hva andre gjør med det etter min tid, bryr jeg meg ikke om. Men jeg må kunne ta det fram, tenke og minnes. Jeg skriver, tegner, limer inn og lager en rar dagbok av det. Noen ganger farger jeg det med friske farger, andre ganger limer jeg inn foto eller bilder fra et ukeblad, et dikt jeg har funnet eller skrevet selv, en bit av en tapet, navntrekket til noen som har gått foran og så videre. Nei, jeg skriver ikke hver dag, ikke hver måned en gang. Min bok har jeg hatt i mange, mange år allerede. Noen år har en side, andre år har mange. Men det er en minnebok for meg. Jeg vet hvorfor jeg skrev det jeg skrev, og bare jeg. Andre vil ikke ane hva de dagene handlet om. For meg er dette en skatt. Prøv selv om du vil ha en sånn minnebok/dagbok. Det er verdifullt for meg i hvert fall.
Noen ganger går det galt. Her revnet et maleri, da jeg skulle rydde! Ødelagt? Ja, det var jo ikke lenger et bilde med roser! Men det ble litt symbolsk for meg. Roser er vakre, og mange sier at de ønsker et liv dansende på roser. Men rosene har torner! Det kan bli mange sår i løpet av et liv…..
Jeg kan aldri få det maleriet tilbake. Jeg har kun et foto av det, og et minne om det som var. Men restene kan da reddes? Fram med tråd og lim. Jeg surret garn og flettet inne rester av tøystrimler, delte papir og toalettruller. Litt etter litt, ble det liv i bildet igjen. Jeg bandt tråder sammen, limte over der det var for ille, dekket til det jeg ikke ville se, malte i lyse farger, og drømte………………….
Jeg husket plutselig at jeg hadde et bilde jeg hadde laget av en jente! Kjolen var laget av biter av toalettruller og det hadde bølget seg i ramma, så det var ikke så fint lenger.
Hun ble limt på sammen med det andre. Det ble et bilde som hang sammen igjen, og alle bitene passet til hverandre. Akkurat som livet vårt. Det har ikke bare rene, enkle dager. Det går opp og ned……..
Bildet er rent og lett når baksiden er lys, men med en mørk bakside, vil de “minnene” også skinne igjennom. Men det ble nytt liv av det som var. Så kan det fortsette å få oss til å drømme om et liv, dansende på roser………
I går var det grått og regn her, og det ga meg vårvibber. Jeg hadde en treplate til, og en haug med sånne blå “diamanter” som hadde som speil på baksiden. Morsomt å finne på noe. Jeg dynget på med trelim og fylte opp med de blå. Jeg la på et bakepapir og klemte det flatt. Så fikk det tørke. Jeg blandet gips og smurte det ut over det hele, og lot det stå litt før jeg vasket fram mønsteret med en fuktig svamp.
Det ble litt ujevnt, men det gjør ikke noe. Jeg har tenkt å bruke det som en dekorasjonsfat med en og annen ting til pynt. Egg til påske kan bli fint, eller en figur jeg har laget. Et kubbelys eller to kan også bli fint. Skikkelig vårvibber om dagen jeg……
Nei, slett ikke. Det er ikke et klatretårn for kattepuser. Men et slags tårn ble det. Jeg fikk noen treplater, og da boblet fantasien. Fint trengte det ikke å være, for dette er laget på den enkle måten.
Doruller, gardinringer, treperler, filtblomster, lim og maling måtte til.
Utrolig hva det kan bli av noe som bare ligger der.
Skogen levde i dag. Overalt hvisket og tisket det under trærne som fortsatt var fulle av snø. “Hvem er du?” spurte han forsiktig da han oppdaget henne.
“Du ligner en prinsesse, eller er du en engel?”
Det svarte fra andre omkring dem. “Prinsesse! Det er Vinterprinessen, ser du vel. Neste vinter vil hun være dronning her hos oss. Om du ber pent, kan du kanskje bli Konge? For snart smelter dere begge to og blir til vann. Våren venter på å komme fram nå.
Det begynte å regne, og jeg fikk ta et bilde sammen med dem før de forsvant. Omkring meg dryppet det av smeltene snø og is, og vinden hvisket om Våren som snart er klar. Det er bare å vente litt til…..
I mens kan dere bruke den kramme snøen og lage deres eventyr. Gratis kunstmateriale i mengder her enda……
Tenk at de går an å plukke blomster UTE i februar! Her ligger snøen enda, og skjuler alt som skal komme senere i våren. Men på gangveien lyste blomstene i mot meg i går. Vakre blomster fra nabolagets syrinhortensiaer. Vinden hadde løftet de av kvistene, og de danset rundt i snøen. En flott fargeklatt jeg bare måtte ta med meg hjem.
Sammen med noen tørka roser fra i høst og noen vrihasselkvister ble det en dekorasjon på et firkantet brett. Februarblomstene var jammen så fine, at de får stå i stua nå.
Jeg fant noen til så da finn den rusten blekkbokskrona mi også litt pynt!
