Nei, jeg skulle ikke bake, og jeg hadde ingen planer om å smelte bollen. Jeg hadde satt den inn i den kalde stekeovnen for å liksom å rydde litt fort opp på benken. Men i går skulle jeg varme litt ribbe til middag. Jeg holdt på med litt av hvert og hadde glemt bollen. Varmen i stekeovnen ble skrudd på, uten å tenke på at det sto noe der inne. Nei, det luktet ingenting, så jeg fikk litt sjokk da den hadde smeltet ned i stekeplaten.Jeg fikk det ut på benken og brykte pølseklypa av metall for å få den løs. Det gikk fint det!
Etterhvert begynte det å bli en ganske morsom form på plasten. Jeg vendte og dro på den en lang stund, før den var så kald at det ikke gikk lenger. Den var brennvarm, så jeg hadde grytevotter på hendene. I går kveld tenkte jeg lys mitt i den smeltede plasten. Ikke lys med flamme, men et sånt batterilys. Stilig.
I dag tidlig fikk jeg lyst til å prøve litt til. Jeg aner ikke om det ble gifte gasser, så dette er vel ikke noe å anbefale akkurat. Men som sagt, jeg puttet den inn i ovnen igjen, men denne gangen på et bakepapir. Den smeltet ned, men det ble en mye tyngre klump å jobbe med. Litt foto ute ble det i morgenlyset, tåke og bittelitt snø. Plasten minnet litt om en isbit!
Jeg ser jo alltid etter former og figurer og så en jente med en bamse på fanget. Nå må jeg kjøpe meg en ny bakebolle da! Nei da, jeg har heldigvis flere.
Gelatin, Freia blåbærgele, vann, vaser og blomster.
Bløtlegg seks plater gelatin i kaldt vann i en bolle. Hell av vannet etter ti minutter. Kok opp ca. en liter vann. Dryss gelepulvert ned til gelatinen, hell over kokende vann og rør i det til alt har løst seg opp. Avkjøl det en stund, men det skal ikke bli stivt. Hell blandingen i litt brede vaser. Blanke vide glass er også fint. Så setter du det i kjøleskapet til det er stivt. Jeg drysset i noen perler som var festet til en tynn bindtråd som dekorasjon i gelen.
Jeg hadde kjøpt meg et par pakker med roser til en rimlig penge og klipte alle så de bare hadde en stilk på en seks/sju centimeter. Så var det bare å sette rosene tett i tett ned i gelen. Jeg sprayet med litt hårlakk og drysset på litt glitter.
Hvorfor jeg ikke bruker den geleen man får kjøpt i blomsterbutikken? Jeg liker ikke å vaske rent etter det. Kanskje de har noe annet nå, men sist gang jeg forsøkte det, holdt jeg på i en evighet for å gå det ut av en trang vase. Vanlig gelatin og gele er jo så lett som en plett å få ut etterpå. Velg hva du vil, jeg blandet denne gangen med vann og gelatin for å få en lysere farge på gelen. Bruk farge som passer til dine blomster.
Sånn ble en av dekorasjonene. Jeg pyntet med litt gulltråd på toppen av rosehodene og la et par roser i kryss på toppen. De holder seg fint om de legger dem på rett før gjestene kommer. Det var det. Lykke til om du forsøker deg. Jeg har gjort dette før og du aner ikke så fint de rosene i geleen står.
Selvfølgelig kunne jeg brukt friske tulipaner her, men den hadde ikke stått så pent i mange, mange dager.
Jeg synes mange av de kunstige blomtene er så vakre, at jeg kan gjerne omgi meg med det også. Nå er buketten satt i vase på bordet i stua til glede for de som kommer innom, og meg selv!
Litt tidlig med kaniner kanskje? På åtti/nittitallet hadde mange sånne kaniner på badet. Kjempesøte, med eller uten snute!
Lettvint å lage er det også. En helt firkantet klut eller håndkle rulles sammen og brettes sammen som jeg viser på bildene. Fest det med en strikk og en kanin er født!
Du kan godt bruke et stabel med firkantede papir også. Lim på snute og øyne som du har klipt ut av annet materiale, eller tegn på med tusj.
Du kan sette den på toppen av en håndklerull eller på en dorull.
Men om du lager en sånn kanin til et sykt,lite barn, er jeg sikker på at det blir verdens beste lekekamerat en lang stund. Kaninen kan tres over en saftflaske for eksempel, og gi litt oppmuntring på en slitsom dag.
Koselig med familiebilder eller? Alltid er det noen som snur seg feil vei.
Så er det den lille knuppen som spør om alt.”Mamma, er vi ferdig snart? Hvorfor må vi stå her? Ksn vi synge nå? Kan jeg gå å leke. Mamma! Se på pappa da, han kan le så mye han vil, men ikke jeg!”
Ingen vits å holde en ny lek for meg selv vel? Som dere vet elsker jeg soloppganger og -nedganger. I det hele tatt solens gang over himmelen med skyggespill, skyer og liv. Jeg koser meg med det så ofte jeg kan.
I går på morgenen var jeg ute og kjørte, og da fikk jeg en ide. Disse fargene fikk fram et minne. Jeg fotograferte bildet i noen klinkekuler for noen år siden, men hva med større kuler?
Gjett om det har blitt mange bilder etter det! Julekuler kan jammen brukes til så mangt!
Testing, testing.
Dette er det jeg hittil er mest fornøyd med. At det går an å fange lyset i en kule! Jeg som drømte om digre såpebobler fant samme herlige effekt i en glasskule. Jeg vet at dette kommer jeg til å utforske mer. I dag er det frost og mer frost er det spådd, så såpeboblelek skal jeg også forsøke meg på igjen. Jeg elsker at de fryser til is og får vakre mønster.
Måtte bare vise dere disse skumfigurene. Skikkelig morsomme. De minnet om snømenn.Jeg la dem på en dessert i forrige uke.Jeg så bilder av mashmallowsfigurer i jula på nett, og hadde så lyst til å lage mine egne. De på nett hadde en sånn bit til som kropp, men jeg synes det ble litt langt for mitt glass!
Morsomme på toppen av kakaoen også, men jeg synes de saltstenger fort ble bløte da.
Med litt sjokoladesaus fikk de ansikter.Søte! Nå har jeg hverken skumgodt eller salte pinner igjen. De er spist opp!!!! Jammen var det både godt og festlig.
Gjett om jeg koser meg i romjula! Jeg har fått nye farger. Pastell. Joda jeg har forsøkt det før, men det er en stund siden, og aldri har jeg hatt et så stort antall kritt som jeg har fått nå. Følte meg som om jeg var sju år igjen da jeg pakket opp pastellkritt og nye tegneark fra mamma! Super gave. Men jeg mangler fikseringssprayen. Du vet hva som skjer om du stryker over en tegning på en tavle vel? Det samme skjer her om jeg rører det.
Jeg brukte hårsprayen min, for det gikk på et vis, men da forsvant mye av glansen i fargene, så jeg må til byen og kjøpe det jeg skal ha, litt fort!
Forrige dagen gikk jeg en tur og da fant jeg en fin papirlapp i veigrøfta. Med noen grep og litt riving ble det et fint hode. Jeg tok det med hjem i lomma.
