Hvorfor ikke lage en ny parykk til kvistdamen min.
Hun følte seg så fin da hun fikk grønn mose i kurven og blondt hår! Hun ble verdens lykkeligste.
Jeg har ikke våget å fortelle henne at med tiden vil håret hennes bli like brunt som en høst pleier å bli mot slutten. Du sier det ikke du heller vel?
Du lurer kanskje på hva jeg driver med her? Å flette gammelt gress blir så fint og restene surre jeg samme til baller. Mye av det som visner der ute nå, kan brukes nemlig.
Det ser kanskje ikke akkurat ut som hobbymateriell? Dette er dagliljene mine som har visnet ganske mye ned. Jeg røsket det løst nede ved roten og la det pent i haug.Har du ikke sånne liljer kan du se inne på skogen. Ofte er det digre gresstuster der også med flott “flettegress”.
Så samlet jeg flette for flette, eller det som skulle bli flette da. Jeg festet en ståltrådbit der jeg skulle begynne. Så skylte jeg hele greia i en bøtte med lunkent vann. Hjelp, så mye sand og møkk det alltid sitter på de bladene. Etterpå er det bare å begynne å flette. Restene surret jeg lett samme til et par baller, for de kryper en del når de kommer inn og tørker.Husk at de ballene må snus og vendes på en del, ellers blir de flate på den siden som er ned.
To og to fletter setter jeg sammen til hjerter. Ja da, jeg vet jeg har vist dere dette før om årene, så jeg håper dere ikke blir lei mine forslag? Nå skal hjertene ligge varmt og flatt til tørk i noen uker. Da strammer jeg opp ståltråden og dekorerer med litt pene bånd. Jeg elsker disse hjertene til vinterkosen,
Så mye fint det er i grønt der ute! I år har jeg funnet litt Myk Kråkefot og et Mikkemo(u)sehode! Mosehodet tok jeg bare bilde av, men Kråkefoten måtte jeg plukke med meg litt av.
Kråkefot er en spennende plante. Den vokser ofte i skogkanten mellom lyng og mose. Utrolig lange stengler kryper bortover på bakken! Den kalles også lusegras, fordi avkok av den er fin til lusemiddel. Men det har jeg aldri forsøkt. Sporene på planten gir fra seg et hvitt pulver som tryllekunstnerene brukte i gamle dager, ja, kanskje noen bruker det enda? Kaster du det pulveret i bålet, så freser det skikkelig og spraker til. Det pulveret kalles også heksemel og ble brukt i fyrverkeri og for å få fram fingeravtrykk.
Jeg lagde meg en saftig krans. Hvor holdbar den er, aner jeg ikke. Dette er første gang jeg har prøvd meg med dette. Jeg synes grønt er skjønt.
Lett er det også å lage. En ståltrådring ble formet til enten et hjerte eller en krans, så var det bare å surre rundt kråkefoten. Etterpå festet jeg det med litt tynn bindtråd, så det sitter godt. Om noe av ståltråden synes, bryr jeg meg ikke om det. Jeg vet at den vil ruste der ute i vinden, og da forsvinner den brått inn i kransene som ektra pynt.
Når jeg setter meg ned med tegnesakene og “bygger” bilder, har jeg det fint. Jeg begynner forsiktig og legger på litt etter litt. Noen ganger blir det for mye også, men da starter jeg om igjen på et nytt ark. Her regner det i dag, men jeg kan da tegne en solskinnsdag!
Bildet øverst til venstre er i startsgropa, damen med høye heler er en skisse og så kommer frøken Rosenknopp. Jeg er glad jeg ikke la vekk farger og blyant da jeg ble voksen. En veldig trivelig hobby som kan anbefales. Ønsker alle den fin tordag. Snart helg!
Vil du se flere av mine tegninger,akvareller og malerier kan du gå inn HER!
Etter å ha sett alt det fine på Hagemessen i helga, ble jeg helt rustinpirert. Jeg plukker fram både det ene og det andre, og vurdert om det passet med litt nye farger. Jeg lager ofte små skulpturer selv i keramikk. Denne piken i hvitt har stått på terrassen i noen år så. Med litt brunt, svart og gyllent ble den vel egentlig ikke rustfarget, men mer som en bronsjefigur kanskje. Den vil passe fint til det det andre der ute etter hvert, for jeg maler i vei.
En sinkpott jeg hadde, fikk rett rustfarge og blomsterpotter og annet fikk samme behandling. En annen figur jeg har laget trengte også et strøk maling. Nå er det meste klart til å sette sammen der ute. Til og med den trehvite fjøskrakken broren min har laget til meg, fikk farge. Men i dag orker jeg ikke holde på der ute. Det blåser jo iskald vind fra alle kanter. Nei, jeg får vente med moroa til sola skinner, tror jeg. Fint å ha noe å glede seg til.
Karidansen ville gjerne se hvordan flaskelyktene var i kvelden. Så da tok jeg brått noen bilder da! Synes det ble skikkelig koselig der ute. Det finnes mange slags smålykter man kan bruke. Mine har et litt blålig lys, og det passer jo til de blå flaskene.
I dag har det regnet mer eller mindre i hele dag, og det ble ingen skogstur. Men jeg stekte hvitløksbaguetter fylt med kjøttdeig og ost, tinte bær fra fryseren til dessert, koste meg med blomster i vasen og tegnet mitt eget ekorn. Når man ikke får nærbilder av ekornene, ja da blir det noe streker på et ark i stedet for meg. Mat, blomster og hobby får dagen til å være lys og fin, selv om det regner.
I dag var det fram med ark og malepensel igjen. Jeg ble inspiret til å lage et bilde.
Men hvem inspirerte hvem? Jeg lånte et bilde hos Frodith ( Ja, jeg har fått lov til å låne bildet hennes, og du finner henne HER. ) der hun sitter ved vannet og lagde mitt bilde ut fra det. Ser du henne en eller to ganger i bildet mitt?
Om du ser det nederste maleriet mitt her, så kan hun ha blitt inspirert av meg til å sitte sånn eller?????? Morsom tanke!
Ikke alle så visst det andre ansiktet i tegningen. Men nå ser du det tenker jeg?
TANTE TØ
Her kommer tante Tø.
Hun rydder vekk både is og snø.
Strevsomt hun har det når våren kommer,
jobber iherdig mot sol og sommer.
Tante snufser og hoster,
vasker omkring seg,
rydder og koster.
Støvet rundt henne danser,
der hun fører sine vårlige lanser.
Brun og skitten er hennes drakt,
men våren lokker hun frem med all sin prakt.
Etterpå kan tante Tø hvile
og i søvnen kan hun smile.
Hun smiler til våren,
til solen og varmen.
På grunn av henne
må vinteren pakke sammen.
I går kom jeg til dag seks i utfordringen. Jeg gjorde det som sto, men jeg la det ikke ut her da. Men jeg tar det i dag.
“Gjør en forskjell – challenge”! Her kommer det: Dag 6: Send en koselig SMS til en du setter stor pris på! Og hvorfor.
Det ble sendt mange sms`er i går til venner, familie og bekjente. Det var til oppmuntring og deltakelse i sorgen etter en veldig kjær person. Ja, det ble et trist blogginnlegg i dag også, men sånn føler jeg meg akkurat nå. Glad for at jeg har mine omkring meg, bloggen, og dere. Takk for alle fine hilsner jeg fikk i går, de gjør sitt til at man kan gå videre i livet. Nå er det bare å se framover og samle minnene i hjertet. Bildet malte jeg i går for å få ut litt tanker. Ønsker dere en fin dag, denne første i mars. Missmommy finner du HER!
Jeg skriver dagbok, men den er litt rar! Kanskje jeg heller skal si at jeg tegner dagbok? Tegningene er ikke store, men akkurat passe for meg. Min dagbok har jeg hatt i mange, mange år. For det er slett ikke hver dag, eller hver uke eller måned i året, jeg skriver noe der. Noen ganger blir det bare en tegning, som ingen andre enn jeg forstår meningen med, og noen ganger skriver jeg bare det jeg ønsker meg. Akkurat nå ønsker jeg meg en blondekantet dag!
Etter som årene går, har det blitt noen sider i boka, men jeg er ikke halvveis en gang. Da svigerdatteren min fikk se den en gang, sa hun at den ville hun arve. Det var jo koselig sagt. Den innholder en hel den skisser, dikt, godord og kladd og kludd, pleier jeg å si.
Noe handler om meg, og andre ting om de omkring meg. Men ingen kan vel forstå hvem jeg skriver om. Hun som sier Hjelp på tegningen der nede, henger i en tynn tråd, og langt der oppe svever ballongen. Når den sprekker, hva skjer da? Vil hun lande mykt? Veien blir til mens vi går, heter det så vakkert, men jammen kan man føle seg fryktelig ensom og usikker på hvor man skal gå, når et snølandskap ligger der iskaldt og venter. En sånn rar dagbok har jeg, og den sier meg noe, selv etter mange år. Skriver du dagbok?
