Ja, her mangler bare kaka, for tina er ferdigmalt nå. Etter jul har det vært fryktelig travelt og etter timesvis på data i jobben, er det ikke alltid jeg orker å lese blogg. Unnskyld dere, men da trenger jeg å gjøre noe helt annet. Male for eksempel.
Jeg ble den heldige eier av en kaketine før jul, men jeg kan ikke rosemale. Da fikk det bli på min måte. Ser du det er hull i tina? Jeg så ikke det før etter at jeg snudde tina rundt og skulle male bunnen. Da datt det ut en rund skive. Så smart! Når det står en kake nede i tina er det ikke alltid lett å få den ut, men med et brett man kan dytte opp går det lett som en plett. Brettet ble også malt selvfølgelig.
Roser ble det på min måte, og jeg har skikkelig kost meg med penselen i mange timer tilsammen. En time nå og en time da, så ble det fylt opp med farger.
Utrolig artig å jobbe med. Men jeg synes dette lokket ble fryktelig trangt? Med maling ble det supertrangt. Jeg får få litt hjelp av gemalen etterpå. Han kan sage så fint. Så er det bare å bake kaker til alle festligheter, for jeg har kaketine!
Nå er vesle frøken Vår i gang her hos oss. Hun har tatt med seg kurven sin og vandrer inne blandt trærne og rydder opp. Vi har en del bøketrær i nærheten og de vil ikke gi slipp på bladene sine frivillig. Ett for ett plukket hun dem ned og legger dem i kurven sin. Når hun tar i bladene blir de grønne igjen, og om ikke lenge henger hun dem opp i våren!
Jeg vet ikke om dere husker tante Tø? Hun var med her på bloggen min i fjor. Gjett om hun feier og vasker om dagen. Mengder av vann må til og litt snø bruker hun også for å skure naturen fin og ren til våren. Det spruter og skvetter rundt denne damen, men jammen blir det fint.
Vårgutten svinger seg i nye og gamle greiner og rydder opp han også. Du ser han kanskje ikke, men om du går i skogen vil du alltid finne kvister og skudd på bakken. Det er bevis på at han har vært der allerede.
Se her da! En snøklokke, og ikke nok med det, skikkelige dråper også!!!! For en vakker morgen, denne første dag i mars.
Da jeg våknet i dag, var det bittelitt snø på bakken. Bilsporene var synlige, og da tenkte jeg at det var fint å krysse av for en fin dag! Jeg måtte leke litt. Det ble noen badeender og en liten kanin på muren.
Oppe i blomsterbedet vårt ble det en mengde bilder.
Det er flere plussgrader allerede, så snøen vil nok forsvinne fort.
Noen ganger har jeg lyst på noe godt, men jeg har ikke tid til å lage noe som tar tid. Da tar jeg en snarvei.
Jeg hadde en pakke med ferdig kransekakemasse i kjøleskapet. Den ble delt i fine skiver, lagt pent ut på et stekebrett og stekt ved 180 grader i ca. 8 minutter. Med en gang de kom ut av ovnen la jeg en bit Dronning kokesjokolade på hver kjeks. Det smeltet fort, så jeg kunne smøre det ut med en kniv.
Vi spiste mange av dem før sjokoladen hadde stivnet. Men disse kjeksene er koselige å ta med seg til en venn, pakke i tursekken, eller bare ta en og en til kopp kaffen. Hjemmelaga ble det da? Nå ligger resten pent og venter i en plastpose. Jeg skal servere dem sammen med fastelavensboller til helga!
Når ikke ting blir som man har tenkt, kan det være lurt å finne på noe som muntrer opp litt. Her ble det blomster og pynt til terrassen før helga.Gåsunger, primula, minipåskelilje og fjærkledde kvister. Fastelavensris! Det er bare en uke til fastelaven, så jeg kjøpte det med meg.
Litt tidlig med påskekaniner? Ikke for meg. Kaniner er vår det. Jeg kjøpte min figur på Mester Grønn. ( Nei, jeg er ikke sponset!) Kaninene var skinnende i sølv, men det passet ikke meg helt. Det var fram med malekosten. Jeg blandet litt sort i hvit akryllmaling og malte lett over. Noe av sølvet skinner igjennom, men det synes jeg ble fint. To gamle telysglass fikk også en runde med maling. Nei, ikke utenpå dem, men inni! Så tok jeg enden av penselen og tegnet sirkler og streker i den våte malingen. Det ser nesten ut som et skogsbilde når stearinlysene er tent. De varer ikke så lenge når de er malt inni, for ofte må de jo vaskes for sot og stearin. Men da setter jeg dem i varmt vann, vasker dem rene for maling, og maler dem kanskje i en annen farge neste gang.
Det ble så koselig på terrassebordet foran vinduet mitt.
I kvelden lyser det så fint der ute. Kvistdamen har fått gåsunger i håret og bukken fikk selskap av blomster. Alpefiolen er kunstig om dere lurer på det! Om de friske blomstene klarer seg i kulda? Ikke hvert år går det like fint, men som regel klarer de seg og strutter bare sola titter innom. Dette gjorde meg glad i hvert fall.
Ute har det vært vått og surt idag. Visst har det drysset ned litt snø, men den smelter igjen ganske fort når den når bakken. I dag har jeg vært skikkelig lat og bare kost meg inne med kaffe, brus, god mat og tegnesaker. Litt strekdille om dagen kanskje? Men det er jo ikke noe annerledes enn at andre sitter med strikketøyet og koser seg. Jeg tar med meg ark, blyant og viskelær inn i stua foran tv og streker i vet. Det gjelder vel bare å finne en balanse på dagene for oss alle. Litt jobb og litt kos.
Noen skjærer har jeg også studert litt. De er ganske aktive om dagen.
Her følte jeg meg litt inspirert av Frodiths rørbilder. Om du føler deg litt innestengt tenkte jeg, så kan man inspirer hverandre til å bryte det mønsteret og komme seg ut i den gryende vår. Frodith har en jobb å gjøre med å fotografere bare hun blir i farten igjen da. Du kan følge med på hennes rørutfordring her!
Dette er da ikke pent å se på. Men sånn blir friske roser etter en uke, visne. Nå har jeg tømt ut gelen fra vasene og de stakkars rosene så ganske bedrøvelige ut. Men jeg kaste dem ikke. Perlene ble vasket og stilken på rosene ble klipt helt inn til blomsterkanten. Rett ovenfra så de da ikke så ille ut. Jeg plukket forsiktig vekk visne blader.
Jeg fikk en eske med lakris til bursdagen, og den eksen var så fin! Sort og lekker med et plastlokk. Den var kjøpt på apoteket. Først tok jeg ut lakrisskålene i plast. Lakrisen har jeg selvfølgelig spist!!!! Esken den fikk limt på litt perler her og der så de apotekbokstavene forsvant. Jeg satte den opp på hylla og tenkte at den kunne være fin til småting som jeg ville vise fram. Det ble jo som en ramme. Så var det alle de rosene da!
Jeg fikk en bukett med 40 roser i dag, så jeg har nok av friske blomster i vasene her! 40? Var jeg ikke 60 år da? Jo da, men vi har bryllupsdag denne helga, og det husket da mannen i huset!
Men tilbake til de “gamle”rosene. Noen av dem var ganske pene enda. Jeg satte dem tett i tett ned i den apotekesken. Drysset over noen perler av forskjellige slag og la over ståltrådene med perler også. Så hadde jeg fått en fin ny dekorajon til stuebordet.
Skikkelig fint ble det. Jeg kan lokke esken igjen når alt har tørket helt inn og blir det åpninger mellom rosene, så putter jeg bare noen flere innimellom dem siden. Nå har jeg et vakkert minne fra min bursdag som jeg kan ha til pynt stående på hylla eller liggende på bordet. Hvor jeg fikk denne ideen fra? Jeg har sett det på nett med friske blomster, og det var vakkert at jeg måtte prøve meg.
Nei, jeg skulle ikke bake, og jeg hadde ingen planer om å smelte bollen. Jeg hadde satt den inn i den kalde stekeovnen for å liksom å rydde litt fort opp på benken. Men i går skulle jeg varme litt ribbe til middag. Jeg holdt på med litt av hvert og hadde glemt bollen. Varmen i stekeovnen ble skrudd på, uten å tenke på at det sto noe der inne. Nei, det luktet ingenting, så jeg fikk litt sjokk da den hadde smeltet ned i stekeplaten.Jeg fikk det ut på benken og brykte pølseklypa av metall for å få den løs. Det gikk fint det!
Etterhvert begynte det å bli en ganske morsom form på plasten. Jeg vendte og dro på den en lang stund, før den var så kald at det ikke gikk lenger. Den var brennvarm, så jeg hadde grytevotter på hendene. I går kveld tenkte jeg lys mitt i den smeltede plasten. Ikke lys med flamme, men et sånt batterilys. Stilig.
I dag tidlig fikk jeg lyst til å prøve litt til. Jeg aner ikke om det ble gifte gasser, så dette er vel ikke noe å anbefale akkurat. Men som sagt, jeg puttet den inn i ovnen igjen, men denne gangen på et bakepapir. Den smeltet ned, men det ble en mye tyngre klump å jobbe med. Litt foto ute ble det i morgenlyset, tåke og bittelitt snø. Plasten minnet litt om en isbit!
Jeg ser jo alltid etter former og figurer og så en jente med en bamse på fanget. Nå må jeg kjøpe meg en ny bakebolle da! Nei da, jeg har heldigvis flere.
Gelatin, Freia blåbærgele, vann, vaser og blomster.
Bløtlegg seks plater gelatin i kaldt vann i en bolle. Hell av vannet etter ti minutter. Kok opp ca. en liter vann. Dryss gelepulvert ned til gelatinen, hell over kokende vann og rør i det til alt har løst seg opp. Avkjøl det en stund, men det skal ikke bli stivt. Hell blandingen i litt brede vaser. Blanke vide glass er også fint. Så setter du det i kjøleskapet til det er stivt. Jeg drysset i noen perler som var festet til en tynn bindtråd som dekorasjon i gelen.
Jeg hadde kjøpt meg et par pakker med roser til en rimlig penge og klipte alle så de bare hadde en stilk på en seks/sju centimeter. Så var det bare å sette rosene tett i tett ned i gelen. Jeg sprayet med litt hårlakk og drysset på litt glitter.
Hvorfor jeg ikke bruker den geleen man får kjøpt i blomsterbutikken? Jeg liker ikke å vaske rent etter det. Kanskje de har noe annet nå, men sist gang jeg forsøkte det, holdt jeg på i en evighet for å gå det ut av en trang vase. Vanlig gelatin og gele er jo så lett som en plett å få ut etterpå. Velg hva du vil, jeg blandet denne gangen med vann og gelatin for å få en lysere farge på gelen. Bruk farge som passer til dine blomster.
Sånn ble en av dekorasjonene. Jeg pyntet med litt gulltråd på toppen av rosehodene og la et par roser i kryss på toppen. De holder seg fint om de legger dem på rett før gjestene kommer. Det var det. Lykke til om du forsøker deg. Jeg har gjort dette før og du aner ikke så fint de rosene i geleen står.
