17

Inga hvisket til Ada at de bare kunne utsette julegavejobben til dagen etter.

«Vi klarer det helt sikkert, for jeg vil også være med å hente juletre.»

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Neste ettermiddag var de alle samlet hos Jon og Even. Ungene skulle få sitte i sleden med Jon og Inga, og de andre gikk på ski etter. Det hadde frosset på igjen. Vinterlandskapet var rimfrossent og vakkert i ettermiddagslyset. Dombjellene klang for hesten ville nesten ikke stå stille. Men alle kom på plass. Jon roet hesten ned og tok tak i grima. Så leide han den ut av porten og hoppet på. I vill fart gikk det bortover den islagte veien. Ada kjente at vinden fikk tårene til å trille.

«Jeg er ikke redd og jeg gråter ikke altså. Jeg gråter ikke!» Men litt redd var hun likevel.

Turen var kort, og de svingte inn i skogen der trærne sto på rad og rekke. Hesten var roligere nå og tråkket seg fram i snøen før den stanset helt. Jon bandt den til et stort tre, og ga den en sekk med friskt høy.

Så gikk de på leting etter trær med sløyfer på. De skravlet og lo, lette og lette. Jon fant det første.

«Men vet dere hva? Her inne bor det ikke bare rever. Gjett hva jeg så på viltkameraet da? Jeg tror dere aldri gjetter det. Det er ikke bare mus som er redd for livet sitt. Følg den stien der inn til den gamle høyløa så får dere se. Godt ikke reven kommer inn der.»

De tre ungene gikk innover og fant fort den lille grå høyløa. Even åpnet døra forsiktig, og der inne lå det en katt med to store kattunger.

«Åååå, det er katten min! Jeg som trodde den var spist av reven. Nå ble jeg glad nå. Alt dør ikke! Hei pusen, du må da bli med hjem, for der er det mye varmere enn her.»

Han krøp inn i det gamle høyet. Katten malte når han strøk den over pelsen. Ada og Olivia kom seg inn også. Kattungene freste litt, men etter hvert roet de seg fint. Alle hadde helt glemt juletrehentingen.

Fortsetter HER….

13

Luciamorgenen opprant med snø over det hele, og liv i huset hos Ada og Olivia. De hadde bestemt seg for å gå Lucia før skolen, så de hadde stått opp grytidlig. Mamma hadde hjulpet dem med å smøre på julekake med smør og brun ost og hun hadde funnet fram en boks meg pepperkaker, noen kjeks og litt sjokolade også. Alt ble lagt i en kurv med røde sløyfebånd på hanken. I de to termosene var det kakao og kaffe.

Ada hadde fått på hvit kjole etter Olivia. Den var så stor at hun hadde fått tykke gensere og stillongs under. Olivia hadde en av fars hvite skjorter med en glitterremse rundt magen. Mamma og pappa hadde kledd seg ut som nisser.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så gikk de syngene over til Inga først, og så skulle de vekke Even og Jon.

«Santaaaaaaaaa luciiiiiaaaa!»sang de mens de gikk.

De bråstoppet utenfor døra hos Inga, for der kom hun ut i Luciakrone også. De hadde visst tenkt det samme denne mørke morgenen.

De sang sammen først hos henne, og så marsjerte de ned til Jon og Even. De hadde stått opp begge to, men så ganske så trøtte og overrasket ut begge to.

«I alle dager,» utbrøt Jon. «Hva er dette for et følge. Ikke er dere julebukker og ikke er dere engler heller vel? Så fine da, med lys og det hele. Har dere svenske tradijsoner dere da Ada og Olivia? For vi har vel aldri feiret Lucia så mye her i grenda? Inga? Er du med også? Men det da vakkert. Kom inn, kom inn.»

Det lille huset til Jon ble fylt av Luciasang denne morgenen, og så smakte de på alt det gode i kurvene. De måtte brått avslutte kosen, for det var tid for skole og jobb. De nesten løp hjem alle sammen, og ikke lenge etter var de klare for en ny dag i desember.

Snøen lå hvit. Mot skogen gikk det to spor etter rever. To tette spor og merker etter halene deres, var som fine tegninger i nysnøen. Ada ville løpe for å se om hun kunne finne dem, men Olivia var streng og sa at først var det skole. Så tok hun seg sammen og husket at Ada ikke likte den sinte stemmen hennes.

«Det går bra Ada. I ettermiddag går vi to på revejakt sammen. Jeg tror jammen vi må finne fram skiene våre!»

Fortsetter HER….

7

Olivia reiste seg og strakte ut hånden. «Nei, jeg skal ikke erte deg. Æresord! Dette blir mellom oss. Jeg ante ikke hva du har vært igjennom. Hvordan klarer du det? Hva om jeg hadde mistet mine? Tenk at jeg har klaget på lillesøsteren min hver dag i det siste. Jeg er jo helt rar! Jeg burde jo takke Gud for at jeg har mine rundt meg. Vær trygg Even. Vi er venner nå. Men da kan du vel heller banke på døra hos oss, i stedet for på vinduene?»

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Han lyste opp, og de lo godmodig til hverandre. Så fortsatte de med ludoen.

Ada så fra Olivia til Even.

«Du kan få være broren min da, for jeg har ingen bror jeg.»

Olivia lo.

«Du kan godt være broren hennes, men jeg vil ikke være søsteren din Even! Venner kan vi være, alle sammen, eller?»

«Takk det vil jeg gjerne, være venn mener jeg. Så rart jeg begynte å gråte? Jeg tror ikke jeg har grått på flere år jeg. I hvert fall føles det sånn. Jeg har liksom bare ryddet vekk tanken på foreldrene mine og ikke villet snakke om dem. Det er jo ikke lurt. Jeg har jo mange fine minner av dem. Stakkars bestefar. Han må jo ha trodd at jeg ikke sørget over dem i det hele tatt?»

Inga kremtet litt før hun svarte og tørket øynene hun også.

«Ja, det livet og vi mennesker er ikke alltid greit å forstå. Noen ganger må vi bare legge vekk alt vondt, for å kunne gå videre. Men jeg tror at når er tiden moden for å snakke, så må vi det. Ikke sant Even? Da kom liksom alle følelsene dine fossende fram. Vi kan snakke om det når du vil, for jeg er veldig interessert i å vite hvem foreldrene dine var. Du flyttet jo hit etter det som skjedde. Jeg kjenner jo bare deg, og bestefaren din da selvfølgelig. Han har jo bodd her lenger enn deg.»

Han nikket glad til svar.

Det var helt mørkt da de tre sa morna og skulle gå hjem. Ada oppdaget det først. «Det snør!» Hun jublet og danset rundt av glede. Så bråstoppet hun.

«Se der! Der er han igjen. Han rir fort! Jeg har snakket med han. Det må være nissen. Hva skal han nå tro?»

Fortsetter HER….

6

Gutten bøyde hodet og mumlet unnskyld.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Jeg hørte ikke!» sa Olivia og grep han i armen.

Høyt og tydelig kom det et unnskyld til, og han rødmet noe veldig.

Inga holdt seg for munnen for å skjule at hun lo.

«Ja, jeg er jo såååå gammel, at tenk om!!! Men det er ikke morsomt for noen å bli skremt. Hva vil du egentlig? Vil du også komme inn her og spise vafler med jentene?»

Han nikket ivrig. Ikke lenge etter satt de alle ved kjøkkenbordet og spilte ludo, drakk saft og pratet. Even hadde ikke hatt så mye å gjøre på kveldene, sa han. Men han ville gjerne bli kjent med jentene.

«Jeg går jo i klassen til Olivia, men jeg våger ikke å snakke til deg der. Da var det lettere å erte deg litt her hjemme. Du er så heldig som har en søster. Jeg skulle ønske jeg hadde noen søsken jeg, men det får jeg aldri nå.»

«Det er vel bare å spørre foreldrene dine det. Kanskje de fikser det innen neste jul!» sa Olivia.

Da begynte Even å gråte!

Olivia ble helt satt ut, og visste ikke hva hun skulle gjøre. Gutten måtte da være syk? Han var helt utrøstelig. Inga reiste seg og holdt om han og vugget han rolig igjen i armene sine.

«Stakkars gutten min. Jeg vet at du ikke har det lett.

Dere skjønner jenter at det er ikke bare mus i husene mine som kommer ut for ulykker. Even har mistet begge foreldrene sine i en bilulykke for tre år siden han. Hver jul blir det ekstra vanskelig skjønner dere vel. Tenk så fint dere har det med mor og far, pluss hverandre. Even har det ikke sånn. Men han har verdens beste bestefar da, som passer godt på han. Ikke sant Even?»

Han smilte gjennom tårene og så på jentene.

«Nå har jeg dummet meg ut igjen. I morgen blir det ikke lett å gå på skolen. Olivia vil vel fortelle hvilken sutreunge jeg er!»

Han så ned i gulvet og sukket.

Fortsetter  HER....

5

Neste dag var Olivia med til Inga. Ada var slett ikke fornøyd med det. Hun synes at hun kunne fått være hos henne i fred. Men mamma sa at sånn var det. De to skulle gå sammen, om de ville eller ikke.

«Inga er så søt, at hun fortjener ikke noe tull. Oppfør dere, husk at det snart er jul.»

Jentene var ganske stille først, men når de kom inn i rommet med alle husene, ble det liv. Olivia kniste og lo som da hun var liten og holdt armen rundt Ada. De tittet inn av vinduene og de studerte klær og pynteting. At det gikk an å sy så små klær, forsto ingen av dem.

Olivia valgte seg også et dukkehus, og snart vasket hun og møblerte som de andre.

«Noe så fint! Nå kan vi drømme oss bort og lage jul i alle hus. Vi må ha juletre og lys, stjerner og kanskje litt kvister og bær også. Kan vi få pynte som vi vil med det du har?»

Inga nikket og satte på en juleplate på stereoanlegget sitt. Så sang de med på musevisa, for den kunne alle tre.

Brått ble de avbrutt av at det banket hardt på vinduet. Men da var Olivia rask.

«Han kjenner jeg. Den spirrevippen. Bare vent.»

Hun fikk på seg støvlene i en fart og løp ut av døra. De andre to sto der og så i vinduet. Enda var det ikke mørkt, så de så godt hva som skjedde. Olivia grep gutten i nakken og dro han med seg. Inn av døra kom de begge, før hun raskt låste døra bak seg.

«Nå er det nok Even, mer enn nok. Du har banket på rutene hos meg hver kveld i det siste, og så går du hit????? Hva tror du foreldrene dine vil si. Vi kan ikke skremme gamle folk, eller små barn. Hører du? Tenk om Inga hadde gått hjerteinfarkt! Da hadde det vært din skyld. Skam deg!»

Fortsetter  HER….

Mange av dere bryr seg kanskje ikke om å bake selv, andre har bakt mye allerede, og jeg gjorde litt i dag. Så godt å ha ting som er klart i adventstiden, synes jeg. Men jeg baker kun kaker vi liker, og som gjerne forsvinner innen nyttår. Koselig er det å se på det ferdige resultatet også.

Jeg skulle bruke ritzkjeks i en kake, og de eskene hadde blitt mye mindre. Jeg måtte kjøpe to for å få nok, og da var det noen til over også. Da testet jeg litt. Jeg smurte sjokoladepålegg mellom to og to kjeks, og ringlet kokesjokolade og melis med eggehvite over. Det ble jammen godt! Ja, jeg prøvesmakte!

Ikke alle liker brownieskake her hos oss. Da er det lurt å bake den i en firkantform og dele den i fine, små biter. Etterpå pyntet jeg de med kokesjokolade og melis. Nå kan de som vil ha dette forsyne seg med noe de liker, mens de andre får sukkerbrød til krem og is, eller til sandkaker. Ja, jeg har planer om noen få sandkaker, for det minner meg om min barndom.

Så i dag ble det fem slag. Risboller, brownies, kokosmakroner og en peanøttkake. pluss de ritzkjeksene da. Peanøttkaken skal deles i biter når den blir kald, og has på sjokolade. Gjett om det blir mye godt da! Men det er jul snart, og da trenger jeg ikke kjøpe stort med gotteri. Vi har søtsaker nok i baksten. Nå har jeg ryddet opp, fått noe i kakebokser, noe i frysa og vasket opp. Krumkaker mangler, men det tar vi en annen da. Da vil jeg ha hjelp av mannen i huset.

Denne uka ser jeg mer og mer av lyslenker, stjerner og pynt i nabolaget. Det er så fint på kveldene. Jeg har ordnet en adventsstake her i dag. Fire lys er klare til å markere adventssøndagene framover.

Den selvtørkede leiren jeg lagde stjerner av, har jeg limt sammen til juletrær nå.

Lysestaken til vinduet har pyntet seg litt i år, for nå begynner det. Jeg gleder meg allerede, for til helga er det første desember og da tenner jeg alle lys hos oss.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ja, alt blir ikke som tenkt med det sammen, men øvelse gjør mester heter det. Jeg pynter kaker i dag. Så greit med sjokoladekaker for de kan bakes litt i god tid før de skal spises. Barnekake med traktor var ikke lett. Jeg skar det ut i marsipan, før jeg skal legge det på kaka i morgen. Phuuuu. Den andre kaken skal ha blomster og litt til. Jeg tror jammen jeg blir klar denne helga også. Koselig med familiefester.

Morsomt med en utfordring. To like, sa Utifriluft! To like skal hun få. To sider av samme sak. Over hverandre, blir det bare form og mønster eller?

Men om jeg lar de “speile” hverandre, blir det en sommerfugl. To like deler, blir til et hele.

Jeg så dette ble laget på nett, og da måtte jeg lage noen jeg også. Bokmerker! Artig å lese for de små og se hvor opptatt de blir av å bla om, for å se to like, som kan bli en sommerfugl.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har hørt at vi skal være hovedpersonen i vårt eget liv. Derfor lagde jeg meg en krone. Morsomt å ta den på for en liten stund, men etterpå havnet den til pynt på veggen min.

Det ble brukt mange meter med bindtråd i sommer. Så gøy å lage former og figurer og ta bilde av det ute, eller sammen med papirblomster. Det blir liv over sånne dager med kreativitet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå