Noen ganger må jeg bare prøve på ting. Jeg forsøkte meg på pynt på vinduet i går. Først forsøkte jeg å male dette mønsteret på vinduet med surmelk. Joda, det ble som rimfrost, men jeg likte det ikke.
NISSEJOBB, del 17
Sjur smilte da Gunnar kom. Han takket for unnskyldningen og sa det var greit.
«Vi finner nok ut av det du og jeg. Hjelper du meg med ryggsekken? Den er ikke så tung, men jeg strever litt med det ene benet enda. Nei da, det er ikke brukket, men det ble et skikkelig blåmerke på leggen.»
De to gikk side om side den lille veien ned til gårdstunet, og de andre i klassen så på dem med store øyne. Hva hadde skjedd? Gunnar mannet seg opp og sa det som det var, at han hadde følt seg helt venneløs og redd han skulle bli ertet. Han hadde mobbet og truet mange for at de skulle være sammen med han. Da hadde han tenkt at han selv hadde kontroll.
«Heretter kan dere være sammen med meg om dere vil, og ikke fordi dere er redde. Jeg har sluttet med sånt tull nå, for jeg skal bli storebror. Kanskje alt i dag!»
Han lo, og ansiktet han lyste opp. Det ville nok ta litt tid innen han klarte å overbevise dem om at han ville alle vel, men det fikk ta den tiden det ville ta.
Hesten sto der så rolig og ventet. Snart hadde den fått mer klapp og kos enn den hadde fått på lenge. Ut fra den lille gluggen i låvedøra trippet plutselig katten fram. Med fire små kattunger etter seg. Jentene i klassen sukket og smilte, og guttene lo litt usikkert. De hadde like lyst til å kose meg kattene, men de holdt seg litt i bakgrunnen i førsten.
Etter hvert var det liv og røre over hele gården. De voksne satt ved bålet og koste seg med prat og gløgg, mens ungene lekte. De hoppet i høyet, lekte gjemsel og så sang de mange julesanger for Tobias. Han var så rørt da han skulle takke, at tårene trillet.
«Dere er så flinke. Jeg er stolt av å kjenne dere alle sammen. Neste år tror jeg ikke jeg er her som sjef. Men jeg kommer på besøk! Jeg har tenkt å flytte, bare jeg finner et enkelt husvære. Nå skal jeg fortelle dere en hemmelighet jeg har holdt på ganske lenge. Sjur!!!! Kom hit til meg!»
Tobias kremtet, og vinket ut til naboer og unger. Sjur rynket brynene og lurte på hva nå som skulle komme?
Fortsetter HER…..
NISSEJOBB, del 16
Neste dag skinte sola på nysnøen og Gunnar våknet tidlig. Han hadde snakket med pappa før han reiste til mamma på sykehuset. Magda hadde lovet å ta vare på han til alt var klart. Han hadde sovet godt i den lille senga oppe på loftet, og nå sto han klar til å gå ned til gården og møte de andre.
«Hva skal jeg si da? Alle i klassen er sure og redde når jeg kommer. Det gjør meg så sint og irritert at jeg bare vil være slem.»
«Hva med unnskyld!» sa Magda. «Si unnskyld til Sjur, og så passer du på han i dag. Han har vondt i benet og det er visst din skyld det! Sjur er en klok gutt, så han kommer til å smile til deg. Jeg kommer og ned på gården, sammen med alle de andre naboene som kan. Ingen av oss vil gå glipp av gløgg og pepperkaker, sang og hygge. Vi har jo alltid vært som en stor familie her oppe, og det er så fint. Vi må jammen forsøke å holde det sånn i fremtiden også. Jeg gleder meg til å gå rundt det store juletreet på gårdsplassen.»
Han bøyde hodet og sukket, men av sted gikk han. At Magda hadde snakket med Julle kvelden før, visste han ikke. Hun var sikker på at dette kunne ordne seg for alle.
Gunnar banket forsiktig på hos Sjur og spurte om de skulle gå sammen til gården. Men først bukket han og sa det ordet Magda hadde sagt. «Unnskyld!»
Nissen fulgte med på avstand og tenkte at om det ble bråk, så fikk han gripe inn. Nå fikk det blir fred og ro til jul.
Magda fulgte med i vinduet og så at den mannen igjen var nær husene. Det måtte være nissen. Hvordan skulle hun komme i kontakt med han? Hun ville så gjerne takke han for at han reddet henne fra å gå gjennom isen den gangen.
Fortsetter HER……
NISSEJOBB, del 15
Undis begynte på middagen. June stirret fortsatt ut i mørket. Hun kjente tårene igjen begynte å trille ned over kinnene. Alt var så rart. Mamma pyntet hele huset den ene dagen, og neste dag hadde hun pakket vekk alt? Skulle de flytte allerede, og hvor? Men så trakk mamma June inntil seg.
«Jeg skjønner at du ble forundret da du kom inn her etter juletrehogsten. Ikke vet jeg hva du tenkte, men jeg tror du er enig i at vi fortsatt kan bruke pynten vi har? Vi skal få det fint. Oldemors julekrybbe skal stå der på konsollbordet. På julaften skal Jesusbarnet komme fram, som det alltid har gjort i den krybben. Hyrdene kan vi vel ta frem litt før, og så vismennene. Skal vi henge opp en stjerne over krybben synes du? Du har sikkert en i esken din der, som vil bli fin. Alle de tingene jeg hadde kjøpt, passer ikke oss så godt? Jeg pakket det vekk igjen jeg. Vi har jo all den fine pynten du har laget, og alt vi har arvet fra andre i familien. Gå nå på badet og ta deg en dusj, så får du varmen i deg igjen.»
June smilte. Mamma var seg selv igjen. Huset oste snart av førjulsstemning, og et ekte tre ventet der ute i mørket bak huset.
«Men hva gjør vi med det hvite treet da mamma? Det kan da ikke bare kastes heller?»
Undis dro til side gardinen i stuevinduet. Der ute lyste det i mengder av lys i det hvite juletreet. Beige julekuler i flere størrelser hang der i røde silkebånd. June sukket av fryd.
«Det var fint. Der passet det!»
Mamma pekte og forklarte.
«Mens du var på badet og ordnet deg så fikset jeg dette. Det er meiseboller alle de kulene der. Nå kommer vi til å få se fuglene kose seg der ute. Resten av pynten leverer jeg tilbake. Får jeg ikke levert alt, så gir vi det til Frelsesarmeen. De trenger sikkert julegaver i år også. Vi har jo alltid støttet dem.
Fortsetter HER…..
Vil du gi et bidrag til Frelsesarmeens julegryte kan du sende vipps til 2309. Så er også du med på å glede andre.
NISSEJOBB, del 14
Gunnar så opp på Magda da hun fortsatte.
«Vet du det ikke? Har de ikke fortalt deg det? Er det mulig? Moren din skal ha en baby. Jeg snakket med henne før hun reiste til sykehuset for litt siden. Hun hadde ropt på deg, men du var jo ute på ski. Da kom hun hit, for hun var så redd for at du skulle være alene. Jeg lovet å se etter deg, men du kom ikke tilbake samme vei sammen med guttene i klassen din? Jeg var jo sikker på at du snart dukket opp i skiløypa, her ved huset mitt. Men sånn ble det ikke. Ikke være redd. Du blir hos meg nå. Jeg har nøkkelen til huset deres, så vi kan hente det du trenger etterpå. Pappaen din kommer hjem i kveld, men han skal jo først ned på sykehuset. Det er bare å glede seg, for du skal bli storebror du!»
Han sank sammen på gulvet, og så på henne med store øyne.
«Det var det jeg visste. Hun hadde så stor mage at den nesten sprakk. Storebror? Da må jeg jammen bli snillere.»
Magda kokte kakao og smurte på mat, hentet et varmt pledd og puslet rundt han. Da han satt ved siden av peisen litt senere, smilte han igjen og tenkte at han var heldig. Men hvordan han skulle løse alt han hadde rotet til med de i klassen, det visst han ikke enda.
Nede på gården humpet Tobias, Julles onkel, rundt med det vonde benet. Krykkene gjorde det litt lettere, men morsomt var det ikke. Han hadde lokket på katten i hele dag, men den hadde visst gjemt seg med kattungene. Ikke en gang maten hadde den rørt de siste dagene. Hvor i alle dager var den lille familien nå? Det var ikke lett å holde styr på katter. Han måtte jo snart få tak i dem, for flere av de kattungene var jo lover bort. Folk begynte å bli utidige! I morgen skulle klassen til Sjur komme på julebesøk, og da hadde det vært fint med noen flere dyr å vise fram. Men hesten fikk duge. Den trengte å børstes skikkelig, men det fikk Julle ta seg av etterpå.
Så glad han var i den gutten. Sikkert like glad som andre var i sine unger. Så godt å ha noen yngre krefter som kunne ta i et tak. Han orket ikke så mye mer selv. Det var like godt å gi seg, kjente han. Men hva skulle han gjøre? Skulle han flytte, så måtte det være til noe moderne med varme gulv, uten trapper og lettvint til lege og annet. Han sukket og angret på at han hadde latt sjansen gå fra seg for et par år siden. Da hadde han fått tilbud om en lettstelt leilighet, men takket nei.
Nissen lyttet på hva Tobias sa og tenkte, og så gikk han til hesten. Den måtte få litt trim etter en hel dag i stallen. Om Julle ordnet med den etterpå gjorde ikke noe, for hesten likt variasjon den. Stolt leide han hesten av sted i snøen. Mørket hadde kommet og fra skogen hørte han reven rope. Det var fint å være ute i vinteren, og så glad han var for at han fikset så mye forskjellig.
June tittet ut av vinduet i kvelden og synes hun så en hest og en mann. Mamma Undis lo og mente det bare var fantasi.
Fortsetter HER…
LUCIA
NISSEJOBB, del 13
Gutten som nissen hadde truffet på, het Gunnar. Han fikk ikke snakket for gråten. Anskar holdt om han og sa han bare skulle ta sin tid. Etter hvert roet han seg ned, og fortalte at han var låst ute. Ingen var hjemme hos han, bilen var vekk og det lyste ikke i et eneste rom der.
«De har reist fra meg. Nå blir det snart mørkt. Jeg har vært så slem og dum i det siste at de bare har reist. At jeg ikke kunne passe munnen min. Mamma ble så lei seg da jeg gikk ut. Jeg nektet å hente poteter i kjelleren, ta inn ved eller feie trappa, for jeg skulle treffe noen gutter i klassen. Det var min avtale, men jeg hadde ikke spurt om det passet. Mamma ble sint. Pappa er ikke hjemme før til helga, for han jobber med å bygge noen hus i byen. Jeg fryser, og jeg kommer ikke inn. Hvem vil hjelpe meg? Jeg er jo så slem og truer alle i klassen. Ingen vil ha meg på døra, for de er bare redde når de ser meg. Ingen vil være sammen med meg, frivillig.»
Nissen tenkte så det knaket. «Var ikke du sammen med Sjur i ettermiddag? Han knakk skiene og slo seg stygt der ikke i steinura.»
Gutten hylte. «Det var jeg som fant på det. Sjur som er så snill. Men han er lett å erte, for han er så liten og våger ikke å ta igjen. Om jeg erter han, så slipper jeg å bli ertet. Slo han seg? Vi bare gikk fra han vi.»
Nissen tok gutten i hånden og sa han skulle få hjelp til både å finne mamma og få komme inn et sted litt fort.
Magdas hus ville sikkert bli redningen. Anskar banket på døra og hun åpnet med en gang. Gutten bukket til henne og så seg rundt. Nå var mannen vekk? Han sto der helt alene med tårene trillende nedover kinnene. Det bare buste ut av han, alt sammen! Magda tok han inntil seg og dro han innenfor.
«Men Gunnar da. Hun har ikke reist fra deg. Har hun ikke fortalt deg det? Merkelig.»
Fortsetter HER…..
NISSEJOBB, del 12
Inne på skogen fikk juletrehentingen med liv og lyst. Julle hadde knyttet røde sløyfer på mange av trærne tidligere på høsten. Nå var det bare å lete seg fram til de trærne. Julle hugde det ene treet etter det andre. Etterpå knyttet han tau i enden på dem og dro de etter seg i snøen. June fikk hjelpe til, og mamma bar øksen hjemover.
Vel hjemme ved huset ble deres tre stilt inn til veggen på baksiden. Julle lovet å hjelpe dem med å få treet på fot før julen kom. Så vinket han og dro med seg de andre trærne ned mot gården.
June var så glad. Mamma hadde ledd og smilt hele ettermiddagen. Men da hun kom inn, ble June helt stum. Ikke et sted minnet i huset om jul? Alt var ryddet vekk. Hun tittet inn i stua og der var også det store hvite juletreet borte. Hadde hun drømt? Hva var det som skjedde? Mitt på gulvet sto de store eskene med deres gamle julepynt, og mamma sang ute i kjøkkenet…
Nissen Anskar synes det var koselig å snike på menneskene, men han skulle hjelpe katten på gården. Hun hadde fire små som skulle oppdras til skikkelige katter. Det var hans oppgave i advent å hjelpe til, hadde Kong Vinter sagt. Men han hadde lov til å gjøre andre oppgaver også, og de fikk han finne selv. Han følte på seg at han ville følge godt med på menneskene rundt gården. Det ga han en sånn glede å se at andre ble glade. Han plystret for seg selv og gikk av sted for å finne kattefamilien i låven.
Anskar kom ikke langt. På en stubbe inne på skogen satt det en gutt og gråt. Det var da veldig til tårer i denne adventstiden da, tenkte han og undret seg. For noen rare nissejobber han fikk i år? Han fikk gjøre seg synlig og snakke med denne ungen også da.
Fortsetter HER….
Ikke alt blir vellykket.
Hva skjedde? To bokser? Jepp, en med de moderne der muffinsformene falt av, og en med de gammeldagse. Hvilken boks tror du det blir spist mest av????? Hvem likte hva? De til venstre er den vanlige, og der gikk det unna i dag. Den til høyre får jeg nok for meg selv. Jeg likte det!!!!Her smeltet jeg en halv plate sjokolade med appelsin og havsalt, og en halv plate Walthers mandelsjokolade. Så rørte jeg inn Japansk ris og det ble snadder, for meg!
NISSEJOBB, del 11
Julle bukket lett til henne og lo.
«Har du vært bortom Sjur eller? Naboen vår, Magda, skulle se etter han for meg. Han er ikke helt i form, for han falt på skituren med gutta. Benet hans er vondt, og skiene var brukket. Han fablet om at nissen hadde hjulpet han?»
Han så på Undis.
«Unger vet du. Ja, jeg er faren til Sjur. Men det vet du vel? Barna våre går jo på samme skole. Vi flyttet hit i høst. Før bodde vi nede i bygda skjønner du, men min onkel trengte hjelp med gården. Det er ikke så lett å klare alt alene da han måtte operere kneet sitt. Han har jo god plass, så vi fikk vårt eget hjem i kårboligen. Jeg er snekker og kan jobbe hvor som helst fra, med fiksing av hus, bygging og annet. Lett som en plett.
Når Sjur ikke orker å gå etter juletre en gang, er han ikke helt seg selv. Det er jo snart jul, så det er kanskje ikke umulig at nissen er her og passer på eller?»
Han smilte til June og hun lo med han. Julle satte seg ned på huk og fortsatte.
«I dag skal jeg hente juletrær til noen venner, og et stort et som skal stå foran huset nede på gården. Jeg må ha to tynne trær ved låvebroa også, det skal jo opp fuglenek snart. Kanskje dere to vil være med? Eller venter dere på far kanskje?»
June smilte.
«Far? Du mener en pappa da? Nei, vi har ikke noe sånt vi. Mamma er både mamma og pappa selv. Men jeg ønsker meg en pappa. Det hadde vært fint. Men mamma sier at jeg ikke får vite noe om det før jeg er voksen. Så dumt! Jeg skulle vært voksen snart!»
Undis hysjet på henne. «Nei, ingen far ventes hjem fra jobb, som sant er. Vi har klart oss selv hele tiden vi. Alenemor, med aleneansvar.»
Julle klappet June på hodet og lo.
«Min onkel eier skogen her oppe og jeg får ta med juletrær til alle jeg kjenner om jeg vil. Blir dere med?»
June maste om å få være med, og Undis takket ja. De trengte virkelig et ekte tre i stua, tenkte hun. Det hvite kvistkvastet i plast skulle vekk, og det fort. Raskt kledde hun seg.
Innover skogstien vandret de etter hverandre. Snøen dalte ned og det var så vakkert. Julle gikk først og tråkket fin vei med de store bena sine, så kom Undis og til slutt June.
Nissen fulgte med og smilte. Nå var det hyggelige ting på gang for mor og datter. Han kunne trygt gå av sted til sine andre oppgaver.
Fortsetter HER…..