Vi var på tur og lett etter kantareller. Ikke det at man trenger å lete etter det her i år. Så mye sopp overalt at det er skikkelig gøy. Ante ikke at ekorn spiser sopp! Men det gjør de altså. Her er beviset på bildene. Denne spiste smørsopp av et slag. Jeg bladde det opp og ja, ekorn spiser sopp. Til og med noen giftige, for de tåler visst det.
På epleslang? I går følte jeg at jeg gikk jeg inn i den hemmelighetsfulle hage!
Men det er egentlig en sti jeg følger gjennom en løvskog, og så åpner det seg igjen, med ville epletrær og rogn, bjørnebærgreiner og langt gress. Jeg synes det er så eventyrlig vakkert der til alle årstider.
Rogna har mengder av bær i år og epletrærne der nede har kastet fra seg kilovis med epler allerede. Rådyrene holder til der, og spiser epler på bakken og nyter.
Det ligger en eldgammel trebåt der. Den har gjort sitt, men den er dekorativ med epler på nå. Jeg har ofte tatt bilde av denne båten i alle årstider egentlig. Synes den er ekstra vakker når epleblomstene henger ned over det grå treverket, og så høsten da, med alle fargene. Nå blomstrer kaprifolien der nede.
I går plukket jeg med meg epler. Naboen min kom også. Men det så ikke at vi hadde plukket epler da vi gikk hjem? Utrolige mengder i år, og nok til både trost og rådyr er det igjen der i den hemmelige hagen. Vel hjemme ble det eplemos. Av epleskrottene kokte litt eplegløgg. Herlig å samle litt inn i den gryende høst, og mer skal det bli!
Så kommer mai du skjønne milde, med grønne farger og fioler. Kos dere i massevis i den herlige vår. Jeg tar bloggfri mellom hegg og syrin. Tastes siden i mai.
Jeg synes dagene bare raser av gårde. Jeg rekker ikke det halve av hva jeg planlegger. Men våren den er her, med alle sine farger. Snart er det mai du skjønne milde…..
Svanene seilte så vakkert på vannet i gå,r og det er et yrende liv av andre fugler i skog og mark.
Man blir jo fylt av glede hvert år dette skjer. Dompap så jeg sjelden i vinter, men nå er de jammen lett å få øye på. Fine farger har den.
Det er ikke lett å glemme tidligere tiders tannlegeskrekk. Ja, jeg hadde virkelig problemer i mange år på grunn av den behandlingen man fikk før, i gamle dager. De første gangen jeg var hos tannlegen fikk de ikke gjort noe, for jeg slo meg helt vrang av redsel. Damen var sint i øynene og hun var hard i nypa kan man si. Men det var hull i tennene og det skulle da stelles. Jeg hadde jo stadig tannverk også! Da fikk mamma bli igjen ute på venterommet mente damen og hennes assistent. Så ble jeg satt i stolen da, og assistenten skulle hjelpe til. “Gap opp!” var ordene som kom. Jeg nektet. Men da var det bare kort prosess av tannlegen. Hun satte på en rem liksom og så “skrudde” hun opp munnen min med et redskap. Jeg kunne ikke lukke munnen lenger og satt der og gapte som bare den. Så kom boret! Det var skrekkelig skremmende og ikke minst fryktelig vondt. Det luktet svidd bein og den gangen var det ikke noe vann som kjølte ned på noe vis. Jeg skal ikke fortelle om den gangen de trakk ut en betent melketannjeksel. At jeg fikk ros av mamma etterpå og både Donald og fargestifter, hjalp lite. Jeg hadde blitt livredd og er det faktisk enda. Når jeg setter meg i tannlegestolen er jeg liksom liten igjen. Jeg har bare lyst til å løpe der ifra. Men jeg er så heldig at nå har jeg en tannlege som forstår, og smiler. Vi har funnet ut av det sammen, og jeg får bedøvelse når jeg ber om det og tennene blir fint stelt. I dag var jeg der igjen og nå er jeg ferdig for denne gang. Hun satte bedøvelse, testet, spurt om det var greit og reparerte. For en lykke at ikke barn av i dag trenger å oppleve det samme som jeg gjorde da jeg var liten…..
Jeg synes det er ganske artig med regn, når jeg er riktig kledd så jeg ikke blir våt. Men når man skal av sted til jobb eller annet, er det ikke alltid like trivelig eller? Men det er spennende å studere mennesker på sånne dager. Noen er som født til regnvær. De har på gummistøvler og regnhatt, trekk til vesken og fine regnjakker i friske farger. Mens andre går der i sitt vanlige tøy. Skoene er våte og buksebena slasker liksom rundt anklene, klissvåte som klærne er.Folk hutrer seg og klager, mens andre nesten danser i regnet. Mange har paraply og forsøker å gjøre seg små så de kan, for å få mest mulig beskyttelse. Enkelte mennesker sniker seg inn under andres paraply også.
Så har du minsten da, som elsker å hoppe i vanndammene. Den forskrekkede mammaen roper høyt. Så kommer endelig bussen, og det blir igjen stille på perrongen, mens regnet fortsetter å dale ned…..
Så vakker den var der det satt. Jeg følte at den misunte meg maten. Men jeg tror ikke ekorn liker krydret kjøtt?
Eple liker den vel? Jeg la igjen en del eplebiter i skogbunnen, for jeg trengte da ikke alt. Skal lure på om den spiste det opp etter at jeg hadde gått?
Noen ganger tror man nesten ikke sine egne øyne. Jeg gikk i skogen i dag og lette etter et nytt trimtre? Husker du ikke hva jeg har jobbet med kanskje? Hvert år har jeg tatt bilde av meg selv med selvutløser hengende som et dovendyr fra et tre som hadde falt over stien. Men i vinter sa alle at treet var vekk. De hadde ryddet stier, og alt var kappet opp til ved. Men hva fant jeg?Blåveis, hestehov og hvitveis. Og treet!!!! Det var der fortsatt. Jeg tok bildet og det gikk lett som en plett denne gangen. Jeg har trent hele det siste året og det ga resultater det. Jeg klarte det i år også, men det gikk så mye enklere. Alle som sa at treet var vekk??? Nå vet jeg bedre. Det er der enda. Men jeg må lete etter et nytt tre, for plutselig rydder de vel her også.
Hva skal jeg si? Raringer? Det er jo et koselig ord for noen som man liker godt, om man er svensk!!! Men jeg fant mange raringer i skogen her om dagen, så det får bli løsningen. Ser du det jeg ser?
UTIFRILUFTs utfordring denne gangen, er Raringer!!!
