Gøy å hjelpe til å dekorere skogen. Jeg knakk ned noen av de gamle bladene fra svanedunsbregnene og satte de opp i rad med litt pynt av hvitveis. Så fint med kontrasten mellom det brune og det hvite. Snart ruller svanedunsbregnene ut sine nye, grønne blader og da skal jeg tilbake. Når de nye skuddene er under ti centimeter, plukker jeg dem og koker de som asparges.
Jeg tar en farge til jeg. Hvit! I natt kom det litt regn her, og lufta ble så frisk og fin. Herlig å se perlene av vanndråper som trillet på de store, hvite blomstene i hagen. Tror den heter Kjempehvitveis. Ellers i dag har sola skint og det har blåst, så den vannmengden var sikkert ikke nok. Men det var vel bedre enn ingenting.
Det ble jo så feil på bildene? Blomstene er jo skikkelige oransje, og ikke rosa. Så feil kan det bli, men jeg lover at de er oransje! Oransje farge? Appelsiner, tenkte jeg først, men det hadde jeg ikke. Klær? Nei, oransje klær har jeg veldig lite av. En sommerbluse, men hvor der den? Men ute er det altså oransje blomster nede i nabolaget. Det ble en tur med kameraet da. De blomstene er supervakre, og det er et digert tre med dem der nede. Blir dette godtatt av Frodith tro? Jeg slenger på et bilde av noen klementiner bare for å være trygg. Her er noen mandelkjeks med sjokolade også. En oransje dag ønsker jeg dere alle!
Ja, sånn kan det går. Jeg som var så godt i gang med treningen, har ikke orket noe som helst på to uker. Nå begynte jeg igjen. Planken klarte jeg i dag ETT minutt, og da skalv jeg som et aspeløv. Å stå på ett ben med armene ut og lukkede øyne gikk bedre. Jeg klarte så vidt 10 sekunder på hvert ben. Så var det enkle squats da, og det å sette seg på gulvet og reise seg igjen. Jeg klarte ti av squatsen, men etter det orket jeg ikke mer. Men det er bedre enn forrige uke, da klarte jeg ikke noe. Formen er tilbake, litt etter litt. I går kveld gikk jeg jammen seks kilometer i blandet terreng i skogen, uten å hvile. Det gikk ikke fort, men jeg gikk! Herlig å kjenne at jeg klarer litt igjen. Men det vil nok ta tid innen jeg er der jeg vil være. På igjen, for jeg gir meg ikke. Jeg tenker at 16 uker kan jeg da vel klare med denne livsstilsendringen min. Nå har to uker liksom bare forsvunnet i korona, men jeg fortsetter. Litt over to uker igjen til jeg får “dommen”. Har jeg klart å få ned blodtrykket?
Så var det fargen BLÅ i Frodiths utfordring! Blå himmel, blått hav, blå blomster, blå tanker, blå farge, blå fugler og blått humør eller? Noen ganger føler man seg blå, eller “blue”, som de som snakker engelsk sier. Blått er en farge med ro og håp i seg. De sier at det å sove i et blått soverom er fint. Jeg har aldri forsøkt det, men kjenner flere som har malt sine soverom i en dyp blå farge. Sover de bedre? Ikke vet jeg, for de har jo alltid sverget til blått der inne.
Det var tirsdag igjen, og jeg skulle skrive et heidundrande innlegg om min fremgang. Men det blir det ikke. Vekta hadde gått opp denne gangen, og jeg vet jo hvorfor. Ikke en vektoppgang til å gråte av da, men jeg skulle jo ned! Koronaen har jo tatt alle kreftene mine, så det har mest blitt å sitte stille, uten noen form for trim. Ikke en gang planken har jeg orket, og langt mindre knebøy. Trimturene går sakte som ei snegle, og er ikke lange i det hele tatt. Jeg begynner å bli utålmodig er. Det er kanskje en sunnhetstegn? Jeg vil så mye, men må bare innse at ting tar tid.
I går planla jeg å ordne litt på terrassen. Det måtte jeg vel orke, tenkte jeg. Litt pynting er jo bare kos eller? Noen blomsterpotter skulle fram, men jeg måtte få hjelp til å få de å plass. Ikke er jeg sterk fra før, men nå er jeg helt kraftesløs liksom. Så rart? Men pottene kom seg ut i sola, og så får de stå der til jeg har en bedre dag. Ikke annet å gjøre. Vannspeilet ble fylt med vann og jeg konstarerte at Blågresset hadde overlevd vinteren.
Det er helse i å være ute i naturen også, så jeg nyter fargene og gleder meg til dager med mer styrke igjen. Jeg er jo heldig som vet at det kommer bedre dager. Snart er det tilbake til normalen tenker jeg.
Over skyene er himmelen blå, heter det jo! Jammen er himmelen blå her om dagen. Blå, fordi jeg ser en lysning i koroanaen, og blå fordi det er en soldag. Formen er ganske god igjen, selv om jeg fortsatt kjenner at det “lugger” litt i kroppen. Men ute er det skikkelig vår, og alt spretter ut på en gang.
I går kveld spiste jeg er gjøkesyreblomst. Det må jeg liksom alltid gjøre en gang i våren. Den smaker syrlig, og gir minner om barndommen. Heggen er snart i blomst, og morelltrærne i nabolaget har snart blomster. Det går mot mai. Kom mai du skjønne milde……
