Gjærdeiglykke

Så herlig med en diger gjærdeig. Da kan jeg leke meg litt. Kanelsnurrer med vaniljekrem er jo aldri feil. I og med jeg ikke har mengder med sukker i deigen, fungerer den fint til rundstykket også. Eller hva med å bake blomster, kaniner og fugler?

Det ble noen påskekyllinger. Det er bare å rulle ut en pølse, slå en knute på den, spisse nebbet og kutte litt i halen.

Noen kaniner ble det, med rosinøyne og snute. Gøy å pynte med dette på frokostbordet en dag i påsken. Eller spise det med melis på, sammen med melk, kaffe eller tea en dag det er innevær. Ja, jeg har smakt allerede, for ferskt gjærdeig er ren lykke!

Juksevår?

Nei, slett ikke alt er juks. Krokus og snøklokker har jeg i blomsterbedet nå. Ikke mange, men noen har sprunget ut. Det er spådd regn, så da tenkte jeg at noen kan jeg vel kose meg med inne. Krokusen dukker fort under om det blir kraftig regn. Men det er litt juks her. Kastanjebladene og morellblomstene har jeg ikke plukket ute. Jeg har tatt inn kvister og drevet fram våren i varmen.

Så vakkert å se friske farger igjen. Nå tar jeg meg en kopp kaffe og nyter vårblomster med jukevanndråper, inne!

Vårfølelse

I dag tittet sola innom! Det var fuglesang, og jeg måtte pusse vinduer. Når sola kom, så så jeg jo ikke nesten ut. Hjelp, så nødvendig den vindusvasken var. Påskeliljene mine strutter der ute nå, og de er ganske så kunstige!!!!!

Det er ikke alltid jeg rekker å handle inn det jeg skal, eller tenker på det før plutselig snøen smelter. Om jeg kjøper påskeliljer nå, så er de  ikke sprunget ut noe særlig heller. Da er det gøy med disse kunstige jeg bruker år etter år, før våren virkelig kommer.

Det ble jo så tomt i blomsterpottene når jeg fjernet brunt og tørt furu- og granbar. I blomsterbedet hadde det jammen kommet helt ekte snøklokker, og mer er på gang. Jeg fikk skikkelig vårfølelse i dag.

Vårvibber?

I går var det grått og regn her, og det ga meg vårvibber. Jeg hadde en treplate til, og en haug med sånne blå “diamanter” som hadde som speil på baksiden. Morsomt å finne på noe. Jeg dynget på med trelim og fylte opp med de blå. Jeg la på et bakepapir og klemte det flatt. Så fikk det tørke. Jeg blandet gips og smurte det ut over det hele, og lot det stå litt før jeg vasket fram mønsteret med en fuktig svamp.

Det ble litt ujevnt, men det gjør ikke noe. Jeg har tenkt å bruke det som en dekorasjonsfat med en og annen ting til pynt. Egg til påske kan bli fint, eller en figur jeg har laget. Et kubbelys eller to kan også bli fint. Skikkelig vårvibber om dagen jeg……

Flere vårlige bilder

Trenger man si stort til vårlige bilder? Nei, jeg synes ikke det. Se og kos dere om dere vil. Ha en fin dag!

 

Her må jeg fortelle litt da. Jeg fikk stå på Månstenen. Nei, den er ikke fra månen, men det er en stein med konglomerater, rund og fin. Mye artig å se av både rare fotspor, runde stener og rester etter stenhoggerene.

Våren er her!

Minner i hjertet…..

Det ble nok en skogstur på meg i går ettermiddag. Nydelig vær, men fortsatt nok snø her og der til at jeg kunne lage snømenn. Pluss at salamanderdammen fortsatt var dekket av is. Det er spennende å følge spor når det er mulig. Her hadde et dyr vandret i snorrett linje over isen. Hvem er det?

Nok en gang fulgte jeg stier jeg aldri har gått.

Jeg svinge av fra den vanlige grusveien og inn under de tunge grantrærne. Sporene fortsatte, og her var de ganske tydelige. Hvem er der ute sammen med meg? Nei, det vet jeg ikke…….

Gamle stier gror fort igjen, om vi ikke bruker dem. Et stykke gikk jeg rett over et jorde, Det er enda lov i noen dager til, før jeg må gå langs skogkanten igjen.

Nok en ukjent sti kom jeg til på andre siden. Flere rådyr møtte meg på denne turen også. På ukjente stier i mose og fjorårsløv, var det lett å snike seg av sted for både meg og dyrene. Noen hadde vært der inne, ryddet, kvistet og hogd til ved. Men i går var skogen stille, bortsett fra hakkespetter som kalte og en og annen svarttrost som sang i kveldsola.

Dette var bildet jeg fikk på andre siden av skogsfeltet. Nei, det er ikke tåke. Jeg var tilbake i sivilisasjonen, og en bil hadde fart av sted på grusveien. Vakkert var det å se på. Så omga stillheten meg igjen og jeg vandret hjemover med mange minner i hjertet.

Kykeliky!

Nå er påsken her, og det skal bli så koselig tenker jeg. Kaken jeg skal ha med i selskap i morgen, er nå klar. Det er så godt med alt som er unnagjort.

Dere som følger meg vet jo at jeg har bakt en mandelkake og delt den opp i mange deler. Jeg vil ha det lettvint på fridagene. I dag tok jeg opp den vanlige runde kaken øverst til venstre her, og stakk ut midtstykket.

Så lagde jeg en sjokoladekrem og smurte på kaken. Kakerestene fra midtstykket rørte jeg ut i restene av sjokoladekremen og formet en kanin til en annen kake jeg skal ha senere i påsken.

Denne ringen med sjokolade dynket jeg på med marsipanfigurer og marengs. I midten satte jeg et stort glass og fylte det med vaniljekrem. Nå kan kaken stå til i morgen uten at jeg trenger å være redd for at den blir for bløt. Pluss at den er lett å frakte med meg. Kykeliky, og det er klart!