Jeg hadde trodd jeg skulle få se bier i blomstene mine også, men de var ikke å se dessverre.
Men årets første hvitveisknopper fant jeg blant krokus, snøklokker og scilla. Et par knopper måtte jeg bare ta med inn. Jeg gleder meg til å se om de springer ut i varmen.
For et påskevær. Jeg håper dette vil vare. Sola varmet i går, så det smeltet både her og der. Fuglene sang, så det var en fryd. Jeg fikk så vidt et bilde av musvåken og en rødstrupe. Men jeg så og hørte linerle, lerke, hakkespetter, bokfink, ravn, meis og mer til.
Ravnen hadde lært seg lyden av tiur, så det var en ganske så artig opplevelse der den satt oppe i en tretopp og klokket for seg selv.
Jeg kosa meg, selv om vinden var kald. Men med gode klær holdte jeg fint varmen.
Men da jeg satt meg på en stubbe for å ta lunsj måtte jeg le. Det var bare å flytte seg i skyggen, for den sola varmet skikkelig på sorte vinterklær. Lunsjen var enkel og god, Hjembakt grovbrød med eple, saltpølse og gul ost, pluss en flaske med saft. Luksus på denne første dagen i april.
Hurra, påskeharen er på plass. Nå er det bare å vente på alle søtsakene han vil dele ute!!!!! Kommer han ikke til deg sier du? Nei, han er ikke hos meg heller, men jeg ser at det er mange barn som allerede har hatt besøk av han. Jeg får nok fikse godsakene selv, men det er jo gøy! Ha en fin dag!
Under snøen ligger våren klar. Hestehoven klarte å strekke seg fram i lyset. Jeg plukket med meg en bukett hjem. Så rart å plukke blomster i snø!
Gøy å gå på sporjakt. Her hadde mennesker, rådyr, hare og grevling satt sine merker.
I trærne var det liv av fugler. Ja, det var mange flere enn disse, men dette ble det da bilder av. Her er stilits, kråke og due! Men jeg så linerle, lerke, bokfink og flere andre også. Våren den er på gang, jeg lover!
Motivasjonen til kreativitet, er visst brukt opp. Jeg får ikke til noe lenger. Maleriet i kjelleren er malt over en haug med ganger, men jeg finner ingen «vei» ut av det! Idebanken er tom. Hva gjør jeg da? Kanskje jeg kan bake en kake, fotografere litt eller strikke? Men det er ikke alle dager dette frister heller. Jeg vet at det er veier framover, men jeg kommer liksom ikke over det gjerdet som stenger. Jeg får gå turer her i “kvistkvast” og snø så lenge, samle energi og krefter, tenke helse og jobbe med det. Når vårsola skikkelig varmer, kommer nok kreativiteten tilbake…..
Hjertet mitt skal pumpe, og da må jeg jobber for å få til det. I går gikk jeg ned til sjøen, og så var det den bratteste bakken opp igjen. Jeg ble både andpusten og sliten. Sunt for hjertepumpa! I fjor høst gikk den den samme veien, men da valgte jeg den lette veien opp, uten trappene. Nå fikser jeg den bratte veien også, uten å få “blodsmak” i munnen. Jeg kjenner fremgang, og fortsetter. Om jeg ikke klarer å få til blodtrykket som jeg vil, skal i hvert fall ingen si at jeg ikke har forsøkt. Siden jul har jeg doblet treningsmengden min og jeg kjenner jeg er mye sterkere. Hurra!
I går traff jeg på sørharen. Jeg var ute og snek på fem rådyr, da haren skvatt opp. Den skremte både meg og rådyrene. Men så stoppet den og satt der i skogkanten og ventet, før den forsvant inn under grantrærne.
Jeg snek meg videre på rådyrene, for de hadde roet seg. Bukken hadde allerede store horn, så den kommer til å bli vakker framover våren.
Da spratt det opp enda en hare rett ved meg, og så var den safarien over kan man si. Men bilder fikk jeg!
En bøtte med spade fant jeg også. Ute på vannet seilte endene, og en dag med regn og tåke kan faktisk være like spennende som en dag med sol.
Jeg benyttet sjansen til å leke litt selv, for jeg var helt alene med den store sandstrandarket denne dagen. Snart fylles stedet med familier og unger, hunder og håndklær. Da skal nok bilen, bøtta og spaden få kjørt seg tenker jeg……
Helga har vært fin med all slags vær, hestehov og turer ut i regn, sol og snø.
Jeg traff på en lykkelig rådyr. Jeg oppdaget det på lang avstand da det danset på jordet før det begynte å spise. Da jeg kom nærmere nok, hadde det roet seg helt ned.
Det er ganske flekkete nå som vinterpelsen faller av, men det var friskt gress å spise, så det var fornøyd.
