Ny uke, med nye utfordringer og muligheter. Selv om sola har skint i helga, så er nettene kalde. Ikke akkurat snøtung vinter, men det er pent med isflak i vanndammene også. Jeg “bygde” isen opp litt, og da ble det spennende bilder. Men det er søledammen og gjørme på stiene midt på dagen, så det gjelder å ha både brodder og vanntette sko inne på skogen.
Men det våres det våres, selv om jeg vet at det brått kan komme en halv meter snø og tjue minus i februar også. Jeg fant en haug med knust takstein. Det fikk meg til å tenke barndom og paradis. Aldri var det vel så gøy å hoppe paradis som om våren…….
Solnedganger synes jeg er så vakkert. Med noen skyer på himmelen, blir det liv i lyset som veksler så fint mellom trær og kvister.
Nei, dette er ikke månen, men sola. Med tåka som kom i det det gikk mot kveld, ble det så fint.
Tåka danset over hogstfeltet, og jeg fulgte et revespor en lang stund.
Til slutt hadde reven valgt å gå over isen, men den var ikke trygg for mennesker. Det ble fine opplevelser av en liten tur ut i ettermiddagslyset. Man trenger ikke bestandig de lange turene i raskt tempo. Noen ganger trenger jeg i hvert fall, bare skogens ro.
I går skinte sola, og jeg gikk en tur i hagen. Stakkars løkplanter. Her hadde jammen katten fått gravd opp disse, så de lå helt uten beskyttelse av jord. De hadde begynt å spire i sola. Jeg tok de med inn og satte de ned i kurven jeg allerede har i kjelleren. Der. kaldt og godt, står nå svibelløk og narcisser og venter på vår. Hva jeg fant ute i dag var aner jeg ikke. Men det er kanskje perleblomster, eller noe lignende. Nå er det bare å vente og se.
Det var vårfornemmelser i skogen i dag. Kjøttmeisen var i farten og jeg hørte ravnen kalle over åsen. Men ingen rådyr eller elger var framme, for de hadde gjemte seg. Ingen dyr liker lyden av motorsag……
I dag var det så vakkert, at jeg bare måtte gå ut en times tid. Jeg har naturen rett på utsiden, så det var bare å ta på seg og gå i vei. Is og vann er det fortsatt innover i skogen, men mye av det var borte nå. Det gikk fint å gå på siden av stien. Rimfrosten skinte i solskinnet og svartspetten kalte der inne i storskogen.
Jeg har bodd her i mange tiår, men fortsatt finner jeg nye veier og stier jeg kan følge. I dag tok jeg en sånn vei. De har ryddet en ny hestevei for de som rir i området og da kom jeg ned på en grusvei jeg aldri har fulgt før.
Jeg gikk av sted, og følte meg fri som fuglen. Det var oppdagelsestur i nærområdet. Om jeg var redd for å gå meg vill? Nei. På grusveien møtte jeg en bil, og jeg visste hvor denne veien startet, selv om jeg aldri har gått den før i dag. Nå gikk jeg den til enda trodde jeg, men den stanset ikke, den fortsatte, rett hjem til meg om jeg ville, eller jeg kunne fortsette i motsatt retning.
Det ble en haug med nye bilder i dag, for det var så vårlig og fint i sola. Isen lå på dammen, men den var syltynn.
For en vakker dag jeg kan dele med dere. Så glad jeg har et sånt nærområde. Jeg kan gå i ring både hit og dit. Jeg er ikke langt hjemmefra, men likevel ute på nye, spennende eventyr.
Endelig våknet jeg til en blå himmel. Det er vel ikke mer å si om den saken, eller? Det er bare herlig å se lyset, etter flere dager med gråvær og litt tåke. Klart vi vet at himmelen er blå der oppe, men det er fint å se det igjen. Det har blitt mye lysere siden solsnu, og nå blir det bare bedre og bedre. Det føles nesten som om det er mandag og en ny uke! Men det er torsdag. Slutten av januar, torsdag og SOL. Nyt dagen!
Rester av garn kan bli til noe det også. Det ble litt andre farger enn hva jeg hadde tenkt. Når man har kjøpt for lite garn i rett farge, så må man dikte litt. Garnet jeg har brukt her hadde gått ut i disse fargene. Jeg ble fornøyd likevel. Varme klær i barnehagen er nødvendig om vinteren, og skift må til, både der og hjemme. Gøy å strikke småtøy. “Ikke trangt over hodet”, var det jeg fikk beskjed om. Det ble det ikke heller. Med litt skinnrester og ei snor kan halsen strammes litt til etter at ungen har fått det over hodet. Sånn, det var det. Jeg har gult garn liggende også, men blir det nok til et barnehagesett? Ja, det får tiden vise…….
Dere vet jeg rydder i saker og ting om dagen. Det tar tid, for mye må jeg lese gjennom før jeg tar vare på det, eller kaster det. Jeg fikk litt sjokk av meg selv i dag. En høst for tjue år siden skrev jeg dette til dagboka:
Har jeg kommet lenger? Har jeg tatt et oppgjør med det der? Nei, mye er som før, men jeg tenker på en annen måte i dag. Noen ganger er det faktisk bedre å diskutere prisen på potetene eller strømpriser enn å gå inn i dypere samtaler. Noen mennesker kan jeg ikke, eller skal jeg ikke dele sjelen min med har jeg funnet ut. Eller hva med dette? Her følte jeg meg som en marionett, styrt av andre og jeg kunne ikke velge selv.
I dag har jeg det mye bedre enn det jeg skrev for tjue år siden. Jeg styres ikke lenger av andre, jeg sier nei når det trengs, jeg ler av mine egne dumheter og skammer meg ikke over hva jeg mener. Hurra, det var jammen framskritt der. Da er det bare å fortsette med å være MEG!
