Ordet er kjærlighet på denne dagen. Det ordet kan bety så mye, og det kan gi mye. Her er det to som er sammen. En nisse og en engel? Passer de sammen da? Hvem har bestemt at det ikke går?
“Når nissen og engelen danser, da er det jul” skrev jeg i juleheftet i år. Kjærlighet er å bry seg om hverandre, og ikke minst å være glad i seg selv.
I dag er det ikke så blått, Vi har en del tåke, men magisk rimfrost. Men jammen kom ikke fargen blå fram i tåka også. Se de glitterremsene da. De har edderkoppen laget. Frodiths januar utfordring finner du HER!
Kulde var ordet, og jammen har vi det i årets første måned.
Jeg ville blåse såpebobler og få de til å fryse der ute, men nei, det gikk ikke. Snøen her er ganske så kornete så det ble med forsøkte. Jeg hentet glasskulen min! Jeg la et hvitt klede over en vase og la kulen ned så den ikke trillet sin vei. Så ble det iskuler, selv om det var juks.
Utrolig gøy å fotografere i kulda også. Med en soloppgang sammen med det kalde, blir det finfint synes jeg.
Bildet til venstre tok jeg gjennom vinduet. Skittent vindu!!! Men jammen ble det som et julekort.
Blir det det tro? Kulderekord? Jeg måtte le da jeg hørte Eli Kari Gjengedal på værmeldinga. Sånn kulde hadde ingen hatt siden syttitallet? Lurer på hvem hun tenkte på???? Her har det da jammen vært kaldt, mer enn en gang siden den gang, og vi bor i Østfold. Minus 27 var det i over en uke en gang på åttitallet!!!! Men det er heldigvis ikke ofte vi ser sånne tall.
Da jeg var liten, bodde jeg litt lenger inn i Østfold. Jeg var nesten ni år, og gikk til skolebussen i 31 minus. Ingen fikk være hjemme fordi det var kaldt. Det var bare å få på seg mer klær. Husker jeg følte meg som en ball der jeg skulle gå to kilometer til bussen. Skjerf over nesten hele ansiktet, for å beskytte seg, og doble votter. Jeg var heldig å ha en blårutete “døffelcoat” med teddyfor og den var god i kulda. Jeg kan ikke huske at jeg klagde. Men vi fikk være inne i friminuttene den dagen. Året var 1966, og det var kulderekord der da, med 34.7! Hva blir det denne helga? Neppe det samme.
Ut på tur! Noen dager skinner sola, og andre dager snør det på vinterveiene. Ut på tur må vi stadig, uansett. Jeg er så heldig at jeg kan sitte på i bilen og ta bilder. Noen turer er nytteture, som å måke snø for andre, noen er for å dra på besøk, eller handle. Turer blir det stadig. og det er mye fint å se på. Jeg går turer også, både på bena og på ski om dagen. Ikke stress og mas, men turer som gir glede. Ut på tur, aldri sur, heter det jo så fint. Tror det er mye sannhet i det. Om vi kommer oss ut litt, så blir vi litt mindre opptatt av alt annet, og smilet kommer fram…….
Et nytt år har så vidt startet, og ja, jeg tenker allerede helse, som jeg gjorde i januar i fjor. Først har vurdert hva året som gikk, ga meg. I det store og det hele kan jeg vel si, at jeg var sliten og sliten, men at jeg ikke ga opp. Corona og krystallsyke vekslet hele året, fram til slutten av november, og det har ikke vært lett. Men jeg skal ikke klage, mitt ubehag går over. Det gjør det dessverre ikke for mange andre.
Selv om kroppen min var trøtt og jeg ikke hadde lyst, så var jeg trygg på at det var viktig å være aktiv. De dagene jeg klarte det, gikk jeg tur og det ga resultater. Gjennomsnittlig 1500 skritt mer hver dag enn året før! Nei, jeg har ikke en sånn klokke som viser skritt, men skrittelleren på telefonen brukte jeg hver gang jeg gikk ut.
Noen dager var verre enn andre, og da var det ikke annet å gjøre enn å ta det rolig. Innimellom hadde jeg dager som var helt ok, og det ga mot til å fortsette.
Jeg kjenner at det nye året blir bra. Man må jo tenke positivt. Jeg har fått ned blodtrykket, med tabletter, jeg har gått mer enn i fjor, jeg har allerede gått på ski i det nye året og jeg kjenner at humøret er stigende. Da er det bare å fortsette……
Som blanke ark ligger det nye året i startgropa. Fint å tenke på. Hva skal vi fylle arkene med? I dag fylte jeg arket med en skitur. Jeg tok på de gamle treskiene og la i vei inn over veien i uværet. Vind og snø pisket meg i ansiktet og svetten kom, men jeg var lykkelig. Det var som et eventyr der ute. Hus ble utydelige, og veien var ikke lett å se. Men med ski på bena, kunne jeg bare gå av sted uten å være redd for holka under snøen.
Utrolig opplevelse, spør du meg. Jeg var tilbake til barndommens juleferier. Da var vi ute så mye vi kunne i vinteren. Skiene ble smurt med stearinlys, for ikke å bli våte av kram snø, og det var så mye snø at at ble som store vidder å utforske. For meg ble dette lykke på årets første dag. Lykke over å ha helse til å gå ut på ski, lykke over vind i ansiktet og ekstra lykke over å komme inn etterpå. Varme, lunhet, røde roser i kinnene og litt støl med en kopp kakao i hendene. Dette var årets første dag! Hva blir fortsettelsen tro? Det vet ingen, men ta vare på de små, gode øyeblikkene.
