4

De snek seg inn mot huset og tittet forsiktig opp i det ene vinduet. De hørte musikken innenfor, og det var en gammel mann som spilte. Han satt i lyset fra peisilden og dro buen over fela så vakkert, at Tuva ble helt satt ut. Over bålet i peisen hang kaffekjelen. Den var svart og vel brukt, og det røk av tuten på den. Det var så stemningsfullt å titte inn av det rimfrosne vinduet. På gulvet rundt mannen satt det to små barn og smilte til han. Det var tent mengder av stearinlys i rommet og flammene blafret litt i det trekkfulle rommet. Bror og Tuva så på hverandre. Så snudde de seg mot vinduet igjen. Melodien var så sørgmodig, men vakker. Etter hvert som de vendte seg til lyset, så de damen som sto og skar brød i den mørkeste kroken. Det var nok tid for kveldsmat der også?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Plutselig hørte de fottrinn bak seg. Det knitret i snøen, som det gjør når kulda er hard. De huket seg fort ned og stirret mot låven. Der kom det en mann gående fra stallen. Han trampet godt av seg, før han gikk inn i den lille stua. Tuva og Bror skyndte seg å titte inn igjen.

Men de så ikke unggutten som kom fra skogen.

Ungene fløy mannen om halsen da han kom inn, og fela fikk lystige toner i seg. Det så koselig ut, og de to der ute frøs så de hakket tenner, og ønsket seg inn.

Da raste det fra taket. Istapper og snø drysset over dem, så de skrek. Tuva holdt seg for hodet og blodet rant fra et stort kutt under øyet. Bror ble redd og ropte alt han kunne. De der inne måtte da høre dem gjennom de gisne veggene?

Det sto en unggutt borte ved låveveggen. Han forsøkte å gjøre seg usynlig, for det var han som var skyld i snøraset. Snøballen hadde truffet akkurat der han ville, men skade dem ønsket han jo ikke?

Fortsetter….