Å klatre i fjell, har alltid fasinsert meg. Jeg har hatt mot og iver til å å forsøke, men jeg eier ikke krefter til å gjennomføre det. Der har jeg alltid hatt min begrensning. Noen ganger må man bare innse at det ikke er mulig. Andre sier de ikke våger, og det er ærlig det også. Vi har alle våre begrensninger av og til. Men jeg “haler og drar” likevel i livets utfordringer. Jeg biter meg fast og sparker i fra, for noe vil jeg så inderlig, at jeg føler at jeg er sterkene enn jeg egentlig er. Mot kalles det vel, og driv! Det er bare å ta nye tak og komme seg opp og fram, eller ned igjen når det trengs.

Det er ganske så lett å gå nedover en fjellvegg med et tau som hjelp, eller rappelere som det vel heter. Jeg har gjort det, så der har jeg bittelitt erfaring. Trodde det skulle være supervanskelig og være farlig for en som ikke er så sterk i armene. Men det klarte jeg fint, og var stolt av det.

Men å komme seg opp igjen med tau???? Det er en skikkelig utfordring, og jeg klarer det slett ikke. Så der må jeg gå rundt fjellet, om jeg skulle komme ut for sånne utfordringer.Kanskje vil jeg finne en enklere vei å komme opp til toppen, på baksiden av fjellet? Nye veier i et nytt år. Sett bena bestemt i bakken og jobb videre!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så kom igjen, vi skal møte det nye året med futt og fart. Opp og fram skal vi, eller ned for en veldig bratt bakke. Om vi tenker at tauet er en som hjelper oss, så går det bra. Sammen er vi dynamitt.:)