5

«Skynd dere nå da. Hvor har du gjemt støvlene dine da Inger? De sto da her i skapet?»

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Tankene for av sted med henne mens hun lette etter tykkere støvler.

Litt hadde hun klart å tjene på å lage gravkranser i høst, og noen hadde bestilt juledekorasjoner allerede. Denne vaskejobben oppe på gården var gull å få. Bare hun nå klarte å jobbe godt nok. Hun måtte jo ha tilsyn med barna også. Raskt ryddet hun i kjøkkenet, før hun fant fram ytterklærne. Hun bandt det lyse håret i en hestehale høyt opp på hodet, og knyttet på seg et skaut. Hendene skalv, så redd var hun for ikke å klare dette ordentlig.

Inger vred på seg og suttet på fingrene. Hun var fem år nå. Den lille selekjolen satt stramt over magen og jakka manglet en knapp. Astrid som snart var sju år, krøp helt inn  skapet og dro fram søsterens støvler fra klesskapet.

«Jeg fant dem. Du er for stor du mamma, til å komme helt inn i det rare, trange skapet! Inger har visst ødelagt dem. De støvlene hennes er sultne. Se det gapet denne har foran da!»

Hun lo, tredde hånden ned i støvelen og fingrene ble som tenner i fronten på støvelen. Oda sukket igjen og fant fram et par gamle støvler etter Astrid. De var alt for store, men med et par ekstra raggsokker, fikk da vesla med seg støvlene når hun gikk. Hun hadde ikke noe valg. De måtte ikke komme for sent.

Litt senere sto de i kjøkkenet oppe på gården. Hedvik studerte dem opp og ned og himlet med øynene.

Fortsetter  HER….