Noen ganger synes jeg skyggen nesten er finere enn det virkelige. Når jeg ikke har sommerfugler, klipper jeg meg en. Litt lureri med andre ord, men jeg synes det blir spennende.
Man kan drømme om famnen full av blomster, eller tenke lyse framtidstanker i skyggespill.
Ønsker alle en dag med fantasi og glede!
Jeg fikk en så stor lengsel etter sommeren i dag, at jeg måtte lete fram noen bilder bare for å minne om at ja, den ligger der framme og venter!
Jeg liker svart/hvitt som vi har nå, men farger er også så fint!
Å se reinsdyr i nord var også en opplevelse. Jeg vil gjerne se det igjen. Sommerlengselen er der!
Det er godt man kan ta fram noen bilder og minnes. Nå er vi allerede halvveis i januar, og vinteren gir oss andre gleder enn sommeren. Jeg er glad vi har årstider!
Det blir ikke bestandig å elegant når man skal stå på ski igjen etter mange år. Men unger er naturtalenter ser det ut som.
Jeg ser det er mange som har skrevet om dette i dag, skitur! Herlighet så fint. Eldste barnebarnet og jeg gikk innover i går ettermiddag, og på hjemveien fikk vi en praktfull kveldshimmel. Min andre tur denne vinteren og hans første på fem år. Jeg ble imponert. Skiene var litt lange, men moro hadde han på bestefars ski, med bestefars skisko, skidress og staver. Han har ikke skier selv, men lengtet etter å prøve seg. Så bra har han blitt så lang og stor at han kunne låne utstyr. For det var da slett ikke så viktig å ha det nyeste, bare han kunne komme seg ut med bestemora!
Dette ble en minnerik tur for oss begge. I morgen er det hverdag igjen, og om det blir flere skiturer på oss denne vinteren aner vi ikke.Men skiene fikk den rette veien, framover, og vi hadde det supert!
Sisiken er så vakker, synes jeg. Jeg tror i hvert fall at det er sisik?I dag kom jeg ganske nær, men det var motlys, så fargene kom ikke fram som jeg ville. Den har en fin liten rød hatt og en svart flekk under haken.
Gråsisik er vel det rette navnet, men jeg synes ikke den er grå!
Vinteren har tatt grep her hos oss, og med sånne dager med sollys blir det både kaldt og vakkert. Nå har de kjørt opp skiløyper på jordene og isen danset i nettinggjerdene.
Det ble en lang spasertur, men jeg måtte beskytte ansiktet mot kulda.Følte meg nesten som en banditt der bare øynene tittet fram over kanten på skjerfet. Men liv var det der ute. Langt ute i sundet svevde frostrøyken, og dit ut hadde sangsvanene fløyet nå. Inne ved land der jeg gikk, var det frosset til is alt sammen. Nå hviler naturen under en dyne av snø. Men om ikke lenge varmer vårsola oss og avdekker både hestehov og gammelt fjorårsgress.
Nei da, jeg mener ikke at den skal spises frossen. Men om du begynner på morgenen, er steken klar til kveldmiddagen om ti timer! Det tar tid, men mens den steker ved lav temperatur, kan du jo gjøre noe helt annet. Smart! Ta steken rett fra frysa. Hos meg ble det en elgstek, men det går fint med lammelår, oksestek eller svinestek også. Legg steken på aluminiumsfolie. Smør ut litt smør og krydre med litt salt og pepper. Legg ved noen skiver løk og litt purre. Bruk gjerne hvitløk og rosmarin om du skal bruke lam.Pakk steken godt inn og legg den i en ildfast form. Still stekeovnen på 100 grader og la kjøttet steke i ca 10 timer. Jeg tok min ut av ovnen og lot den hvile litt før jeg skar den opp i skiver. Hos oss ble det til brødskiver med tyttebær og agurk. Så saftig og så mørt at jeg ble helt matt. Jeg så det ikke før jeg så på bildene at den ene biten så ut som et hjerte. Fint! Skyen som dannet seg rundt steken silte jeg av, og av den skal jeg lage saus i dag. Steken varmer jeg litt opp til poteter og grønnsaker til middagen. Gjett om jeg gleder meg.
Kan man bli syk av en genser? Ja, jeg kan. I går hadde jeg funnet fram en genser jeg kjøpte på salg for en stund siden. Tenkte at jeg kunne vel se til å bruke den før våren kom. Det gikk bra en stund, men det var visst veldig varmt her? Hodet begynte å verke utover ettermiddagen og det føltes som om jeg ble forkjølet. Jeg nøs og nesa tetnet. Utover kvelden ble jeg varmere og varmere, men vi hadde besøk så jeg satt stille og sa ikke noe. Etter noen timer var jeg sikker på at jeg var syk. Gjesten gikk og jeg satt der og syntes synd på meg selv. Til slutt vrengte jeg av meg genseren for å bli avkjølt. Da kom jeg til å se på den hvite lappen som er inne i alle plagg. Polyester sto det, 100 % polyester. Hjelp. det tåler ikke jeg. Det visste jeg jo av erfaring. Sånn går det når man handler på salg, tar med seg et plagg uten å sjekke. Merkelig at man skal føle det som om man har feber av sånt? Jeg kan ha en trøye med polyester og en bluse, men ikke sånt som dekker hele overkroppen. Sønnen vår er likedan. Da han var liten hadde han fått en veldig fin genser i bursdagsgave av tante. Han var så stolt og gikk til skolen med den på seg. Noen timer etterpå kom vaktmesteren hjem med gutten, for han hadde feber? Skoleklærne ble tatt av, han fikk litt drikke og så la han seg på sofaen med et pledd over seg. Så var han frisk? Så gikk det noen dager, og det samme gjentok seg. Da sjekket jeg også den lappen, på seg selv kjenner en andre ja. Jeg vet det jo, men det er så fort gjort å finne noe fint på salg og helt glemme seg bort. Resten av kvelden var jeg meg selv igjen og genseren den får noen andre overta!
Jeg har alltid likt å tegne. Innimellom har jeg tegnet klær også, men det var da merkelig lite av det jeg hadde tatt vare på? I alle år har jeg sydd vanvittig mye, helt til nakken og ryggen ikke ville mer. Det var ikke alltid gøy rundt jul og 17.mai for eksempel. Mens andre dro til byen, fant klær og var klare, så kom jeg hjem med en bunke tekstiler, knapper og glidelåser. Det ble alltid sydd til siste slutt,til hele familien . Morsomt var det at ungene likte det jeg sydde, og heller ville ha det ,enn det de fikk i butikkene. Men når de kom opp i tenårene var det selvfølgelig slutt, mamma hadde jo ikke sydd merkeklær akkurat.Opp igjennom årene vet jeg nesten ikke det jeg ikke har sydd. Det har blitt bobledresser, stillongser, fantasibunader til både gutter og jenter, matrosdresser, regntøy, anorakker, overaller, gensere, luer og votter for eksempel, pluss dress til mannen i huset, kjoler og skjørt til meg selv, vesker og ryggsekker. Men så begynte nakken å krangle, pluss at jeg begynte å bli ganske lei. I dag syr jeg klær når jeg har lyst ,og ferdig med det.
Bukse og jakke til venstre sydde jeg på skolen i sjuende klasse. Jakka var akkurat lik de man fikk kjøpt i butikken på den tiden, innsvingt og med tykke glidelåser. Ganske lik de man kan kjøpe i dag i litt mc-stil. Buksedressen i midten sydde jeg til en klassefest. Ja, det var sleng den gangen. Stoffet var ikke perfekt. Noe av trykket manglet, og jeg måtte ha alt for å få det klart. Da var det fram med tusjene og farge det opp til det ble perfekt. Slips? Ja, jeg var nok litt original, men jeg ville ha min egen stil når man slett ikke hadde rå til moteklær. Det fikk jeg ved å sy selv. Festdrakten til høyre har flere sett før. Den er av nyere dato og brukes fortsatt med glede.Men bevis på all min sying til meg selv, det finnes det ikke stort av. Jeg husker godt enkelte plagg.Jeg sydde buksedress i lappeteknikk av tekstilprøver for dressbukser, det ble boblejakke i den samme teknikken og jeg husker at undersiden av en av armene hadde 48 biter. Jakka var i hvit, blå og lyseblått, tynt boblestoff. Men jeg finner ikke et bilde av den heller. Merkelig synes kanskje du at jeg ikke hadde “selfhier”, men vi hadde ikke kamera en gang. Det hendte jeg fikk låne et kamera, og de var gjerne så dårlige at det i dag ikkenytter å skanne inn bildene en gang. Men minnene har jeg i hodet heldigvis om hvordan det var. Det var Bforb som spurte om jeg ikke kunne lete fram litt fra da jeg sydde alt mulig, så her er det! Jeg burde sette meg ned en dag og virkelig lete fram igjen fra hukommelsen mine egne design og tegne dem ned, bare for å ha et minne fra min sytid, når man ikke har stort med bilder!
Nei da, denne skiløperen la ikke i vei med så veldig stor fart. Det er i hvert fall tre år siden sist, så hjelp så rusten! Men jeg gikk av sted med godt mot og var ute i en time i det fine været. Visst var det kaldt med ti minus mitt på dagen, men det føltes som om sola ga litt varme.
Jeg har slett ikke nytt og fint skiutstyr, men mitt over tjue år gamle sett fungerer fint til mitt bruk.Når man bare skal gå rolig utover snødekte jorder, inn under tunge grantrær i skogkanten, følge skogsveier og nyte holder mine gamle smørefrie ski helt fint.
Gøy å se på dyrespor også. Her hadde både rev, elg, hare, rådyr, fugler, mus, et menneske og en hund vært ute på tur.
Jeg kosa meg skikkelig i formiddag. Etterpå ble det kaffe, julekake med brunost og en klementin på terrassen.
God morgen.Ja, hva vil dagen bringe? Det aner ingen. Visst kan vi ha planer, men ikke alltid blir det som tenkt. I min fantasi er dagen som en rund kule. Noen dager fortsetter den å være det. Den triller lett av sted. Andre dager møter dagen noe. Da kan det bli både sprett og hopp. Noen ganger har dagen blitt til en firkant innen dagen er omme, eller en bit med skape kanter. Hva blir denne dagen? Ja, det kan vi bare undre oss over, enda.
Her er det bitende kaldt i dag. I går hadde morgenen gult lys, men i dag er det rødt. Jeg trener fortsatt med mitt nye kamera og la noen bilder over hverandre fi fotoprogrammet for å få til en drøm. Sånn er det med dagen også. Det som skjer oss legges til og trekkes fra, sammen blir det vår dag med bilder og minner i hverandre. Nok en dag gryr, hva den bringer, vet ingen. Nyt den!
Det ble en fargerik morgen.
Gratulerer til meg, jeg måtte investere i et nytt lommekamera i går. Det gamle ville ikke zoome mer, og linsa var full av riper og hakk. Ikke mye morsomt å bruke lenger, når man bare kan bruke utsnitt av bildet på høyre side, for den andre siden var full av store flekker. Nei, det var bare å kjøpe nytt. Nå er det full testing da! Så mye nytt det var, selv om dette kameraet er nesten likt det jeg hadde fra før.
Er svarthvitt finere enn farger tro?
Kan jeg ta bilder i motlys og vil istappene bli tydelige? Testing, testing…..
Jeg kan ta mange bilder på et lite øyeblikk og ikke et bilde har samme effekt eller samme størrelse. Rart og litt morsomt! Noen bilder blir som en tegning og andre får en mørk ramme.
Det ble en fargerik morgen. Nå er det bare å øve videre, så jeg trykker på de rette knappene når det trengs.
