Inga lo og sa de fikk snart lære hva tomkasser var.
Inne i kjøkkenet var det flere boller med deiger. Guttene kjevlet ut og lagde pepperkaker, og jentene gikk i gang med kokosmakronene.
Utenfor snødde det noe veldig, og julestemningen krøp inn i hver krok i huset.
Fra radioen tonte det kjente sanger, og det duftet etter hvert deilig av bakst.
Even og Olivia trillet peppernøtter etterpå. Jon lurte på om det var lov å smake på deigen?
«Vi fikk ikke lov til det da vi var barn, men jeg husker at pappaen min lett kunne snike seg til litt. Han delte med oss ungene.»
Raskt var han borte på de nystekte kakene, og delte ut litt til hver. Inga bare smilte, for hos henne var det lov.
«Så var det tomkassene!» sa Inga. «Min mamma var suveren på det, men hos meg blir det som regel bare tull. Eggeplommene jeg har igjen etter kokosmakronene knar jeg med melis og litt hornsalt, til det ble en deig. Så kjevlet jeg det ut og stikker ut runde kaker med et syltynt krystallglass. Kakene skal bli tomme inni, derfor sier jeg tomkasser! Om vi ikke er nøye, vil kakene hvelve når de stekes og det blir jo slett ikke pent, mente min mor. Vi prøver!»
Hun kjevlet ut deigen og stakk ut fem kaker, en til hver. De ble ganske store. Ada fikk stikke ut resten til små stjerner.
«Å nei, de hvelver, de hvelver!» skrek Ada!
Inga holdt seg for øyene og jamret seg oppgitt.
«Jeg klarer det aldri jeg. For et trist syn! ……»
Fortsetter HER….
