Papirreven min fikk være modell i soloppgangen i januar.
For en fin jul jeg har hatt, og det er jeg så takknemlig for. I dag ble det også en skitur, før jeg gjorde annet. Man må passe på, før snøen forsvinner. Snart er det 20.dag Knut, og jula skal ut uansett. Da er det tilbake til hverdagen. Jeg liker det også jeg.
Jeg feiret en stille juleslutt denne helga. Da drakk jeg den siste flasken med julebrus og masse gløgg, spilte julemusikk og bare koste meg. Men i går var det slutt for denne gang. Jeg skulle la juletreet stå noen dager til, men da mannen hjalp t ,var alt fort gjort for denne gang. Alltid litt vemodig å rydde vekk, men en egen ro, når det er gjort. I dag begynner det nye året for meg, og hva det bringer, vet ingen……
Ordet er kjærlighet på denne dagen. Det ordet kan bety så mye, og det kan gi mye. Her er det to som er sammen. En nisse og en engel? Passer de sammen da? Hvem har bestemt at det ikke går?
“Når nissen og engelen danser, da er det jul” skrev jeg i juleheftet i år. Kjærlighet er å bry seg om hverandre, og ikke minst å være glad i seg selv.
I dag er det ikke så blått, Vi har en del tåke, men magisk rimfrost. Men jammen kom ikke fargen blå fram i tåka også. Se de glitterremsene da. De har edderkoppen laget. Frodiths januar utfordring finner du HER!
Kulde var ordet, og jammen har vi det i årets første måned.
Jeg ville blåse såpebobler og få de til å fryse der ute, men nei, det gikk ikke. Snøen her er ganske så kornete så det ble med forsøkte. Jeg hentet glasskulen min! Jeg la et hvitt klede over en vase og la kulen ned så den ikke trillet sin vei. Så ble det iskuler, selv om det var juks.
Utrolig gøy å fotografere i kulda også. Med en soloppgang sammen med det kalde, blir det finfint synes jeg.
Bildet til venstre tok jeg gjennom vinduet. Skittent vindu!!! Men jammen ble det som et julekort.
Smak var ordet???? Ja, den smaken er forskjellig. Jeg har sydd meg noen nye pynteskjerf ,og de liker jeg. Men jeg skjønner at andre synes de blir vel merkelige. Et ble rødt med pomponger, og et ble sydd av filtet ull.
Om andre ikke liker det, det blåser jeg i, for jeg er meg. Smaken er som baken, den er delt!!!!
Blir det det tro? Kulderekord? Jeg måtte le da jeg hørte Eli Kari Gjengedal på værmeldinga. Sånn kulde hadde ingen hatt siden syttitallet? Lurer på hvem hun tenkte på???? Her har det da jammen vært kaldt, mer enn en gang siden den gang, og vi bor i Østfold. Minus 27 var det i over en uke en gang på åttitallet!!!! Men det er heldigvis ikke ofte vi ser sånne tall.
Da jeg var liten, bodde jeg litt lenger inn i Østfold. Jeg var nesten ni år, og gikk til skolebussen i 31 minus. Ingen fikk være hjemme fordi det var kaldt. Det var bare å få på seg mer klær. Husker jeg følte meg som en ball der jeg skulle gå to kilometer til bussen. Skjerf over nesten hele ansiktet, for å beskytte seg, og doble votter. Jeg var heldig å ha en blårutete “døffelcoat” med teddyfor og den var god i kulda. Jeg kan ikke huske at jeg klagde. Men vi fikk være inne i friminuttene den dagen. Året var 1966, og det var kulderekord der da, med 34.7! Hva blir det denne helga? Neppe det samme.
Du kaller det vel moodboard, men jeg sier “ord til året”! Ord til meg selv som blir skrevet ned på et ark. Dette du ser her, er bare begynnelsen. Hva som dette arket blir fylt med videre, er kun for meg. Jeg setter opp noen mål og ønsker, tanker og undringer…. Om jeg får til det jeg ønsker, vet jeg ikke. Jeg har skrevet sånne ark i over ti år nå. Et nytt ark legger jeg fram når et nytt år kommer. Først er det bare hvitt, men sakte fylles det. Noen ganger limer jeg over et bilder eller en bit rent ark, andre ganger fargelegger jeg eller finner et fint bilde i et ukeblad som sier meg noe. Noe til meg selv, og ingen andre. Når jeg ser gjennom arkene, minnes jeg. Året i fjor, var rart. Da ble ikke arket fylt opp???? Arket ligger der uten farger og liv. Det forteller meg noe, når jeg ser det. Veien blir til mens vi går tenkte jeg da jeg så det. Det er målet i år. Ikke for store drømmer, men et skritt av gangene…..
