Villmark

Det ble en tur på villmarksmessa i helga. Så mye artig å se på, og ikke minst kunsten til Henriette Enger. Det var mat og treverk. kniver og utstyr, kamuflasje og annet,

Det var skikkelig inspirerende. Mange blide selgere og messefolk også. Et år til neste gang. Det kan anbefales.

Husmorpoeng?

Det må jeg vel få i dag. Husmorpoeng må jeg vel ha til gode nå? Jeg forsøkte meg på foodmapkaker og det synes ikke jeg var helt enkelt! Så vanskelig å få de ut av formene.

De ble så stygge, at jeg stakk de ut med en sånn pepperkakeutstikker. Det som ble til over sparer jeg til cakepops en dag. I muffinsformene ble det heller ikke pent. Det så ut som om de trakk seg sammen og kakene ble firkanta!!!!!Men blås i det, de smakte godt. Jeg hadde på kremen, og pyntet dem jeg. Når flere og flere av våre får problemer med maten, er det så greit å ha noe klart når de titter innom. De får spise kaken i muffinsformene med teskje! Jeg tror jeg baker denne i langpanne med bakepapir neste gang.

Treklemmer, Utifrilufts helgemoro

I dag regner det noe veldig, så jeg har ikke lyst til å gå ut og klemme et tre!!!

Selv om det var Utifrilufts helgeutfordring denne gang. Men jeg fant fram dette bildet fra arkivet. Litt rart bilde tenker du kanskje. Men jeg skal si deg jeg klemte treet noe veldig den gangen. Det er noen år siden, og treet er skåret ned og har blitt til ved på. Jeg hadde dette hengende treet over stien som en utfordring i lange tider. Hver gang jeg skulle gå under det, så måtte jeg forsøke om jeg klarte å henge under der, som et dovendyr. De første gangene klarte jeg det ikke. Det var umulig å henge der lenge nok til å få et bilde av det en gang. Men så etter over et år med øvelser, klarte jeg det. Jeg klemte treet og selvutløserene på kameraet mitt foreviget det. Klarer jeg noe sånt i nå tro? Jeg må snart ut i våren og lete etter et nytt tre……

Påskekos!

Morsomt med litt pynt her og der i huset, så da tegner jeg og klipper ut flere kaniner.

Noen havnet på speilet og noen klipte jeg ikke ut i det hele tatt. De ble et blide med blomster på. Påskekosen har startet forsiktig.

 

Gjærdeiglykke

Så herlig med en diger gjærdeig. Da kan jeg leke meg litt. Kanelsnurrer med vaniljekrem er jo aldri feil. I og med jeg ikke har mengder med sukker i deigen, fungerer den fint til rundstykket også. Eller hva med å bake blomster, kaniner og fugler?

Det ble noen påskekyllinger. Det er bare å rulle ut en pølse, slå en knute på den, spisse nebbet og kutte litt i halen.

Noen kaniner ble det, med rosinøyne og snute. Gøy å pynte med dette på frokostbordet en dag i påsken. Eller spise det med melis på, sammen med melk, kaffe eller tea en dag det er innevær. Ja, jeg har smakt allerede, for ferskt gjærdeig er ren lykke!

Juksevår?

Nei, slett ikke alt er juks. Krokus og snøklokker har jeg i blomsterbedet nå. Ikke mange, men noen har sprunget ut. Det er spådd regn, så da tenkte jeg at noen kan jeg vel kose meg med inne. Krokusen dukker fort under om det blir kraftig regn. Men det er litt juks her. Kastanjebladene og morellblomstene har jeg ikke plukket ute. Jeg har tatt inn kvister og drevet fram våren i varmen.

Så vakkert å se friske farger igjen. Nå tar jeg meg en kopp kaffe og nyter vårblomster med jukevanndråper, inne!

Urettferdig!

“Hvorfor kan ikke denne genseren være min? Den er da stor nok. Jeg bryr meg ikke om at den er trang.” sa bamsen. “Mangler en arm ja, men du strikker fort. Jeg vil ha den på når jeg skal ut i våren!

Påskekaninen og den lille dukken får prøve, og du sier det passer til en av dem? Urettferdig. Jeg vil ha lik genser som den lille gutten! Traktorgenser.

Sååå fine de ble, og nå skal de ut og være varme og gode i våren. Hva med meg? Urettferdig.

Har jeg andre klær sier du?  Ja, jeg har visst det. Til og med votter! Nå er vi klare til å gå ut alle sammen.”

Litt moro kan man da ha når man er klar med et strikkesett. Jeg fant et mønster til traktorstrikk på pinterest og resten fant jeg på selv. Håper han som skal ha det, blir fornøyd!!!!

Utifrilufts utfordring, vårtegn

Vårtegn sa Utifriluft. Er disse bildene vårtegn tenker kanskje du? For meg er det det. Skum i bekkene som danner fine mønster sammen med fjorårsløv og tørt gress. En bit av en knust takstein? Verdens fineste paradisstein da jeg var liten. Det var lykke å starte våren med hopp og sprett med en kantete stein på myk grus- og sandvei. Ettersom vårsola varmet, ble steinen kastet av oss og formet av sand og leire. Plutselig hadde alle de skarpe kantene blitt runde. Da var det sommer!

I går gikk jeg en tur på ettermiddagen. Det var ganske kaldt, så sandveien var hard, som asfalt. Det er også et vårtegn for meg. Da er det meste av is og snø borte. I min barndom var veiene så faste på sånne dager, at når jeg syklet til skolen på morgenen gikk det så lett! Noen vårdager snek jeg meg til å ta på småsko også. Lykkelig syklet jeg av sted til bussen og følte at det virkelig var vår, men så kom hjemturen. Sola hadde varmet og sandveien var så myk at den gynget. Med en gang jeg satte føttene ned fra bussen, kjente jeg at skoene ble våte helt inn til sokkene. Så var det å sykle hjem og forsøke å lure seg unna, så ikke mamma så det. Skoene ble vasket og pusset med skokrem og buksene som var fulle av søle også, ble vasket nederst, for å være klare til en ny dag. Vi hadde ikke så mye tøy, så det å vaske hele buksa hver dag nyttet ikke, da var de ikke tørre til neste dag må du vite. Tenk hvordan vi har det i dag.  Vi har gortexsko og masse klær, asfaltveier og bekvemligheter.

Du forbinder vel disse bildene mer med vår? Nå har det begynt å sprette ut på de kvistene jeg tok inn. Kastanjebladene er irrgrønne og vakre, og morellen de kommer snart med blomster. Herlig med vårtegn.

 

Bakedag

Nå som vi skal spare på strømme kan vi vel bake effektivt? En stor kake i langpanna blir til mange mindre kaker. Dette er et sukkerbrød. Kremen er en sånn krem du kan ha på en gulrotkake, ostesmørkrem med sitron og vaniljesmak. Noen kakebiter ble bare lagt over hverandre for å bli fylt med krem og bær en dag. Men påskekaken lagde jeg helt ferdig.

Pynten lager jeg selv av sukkerpasta, mattusj, cakepopsdeig, sjokolade og marsipan. Kan du ikke lage figurer selv, så bruk pepperkakeformene da vel. Kaninene der nede til høyre er nettopp det, pepperkakeformer.

Sånn, da ligger påskekaken i frysa og venter. Herlig med en sånn lørdag og ja, det ble en smak på oss også. De bitene jeg skar av på hver side for å få rette biter, smakte til en kaffenkopp.

Påpasselig far!

Svanefar jobbet hardt i går for å få opp en større råk i sjøvannet, men så oppdaget han meg! Da var far på vakt ja.

Han var rask til å avslutte jobben med isen, og kom for å vokte meg! Med bestemte skritt kom den opp på land, og det var bare å flytte seg for meg. Jeg vil ikke slåss med en svane!

Roen senket seg fort, og familien samlet seg i sola. Så vakkert å se!