Test! 
Med blanke ark eller tom som en såpeboble? Ja, det føles sånn. Noen av sidene mine er vekk, og sånn er det bare. Jeg skal orientere meg litt, og så får vi se om ikke del 11 i årets adventskalender dukker opp snart. Nå er jeg i hvert fall på plass.
Vil du lese del 11, så finner du den HER!
Så er jeg der igjen. Som vanlig tar jeg pause fra bloggen og mye annet som har med data å gjøre på denne tiden. Det føles herlig. Sommer har det jo vært en lang stund allerede, og mer skal det visst bli. Jeg skal nyte dagene med ro og fred, lange turer, jobbe litt, spise masse jordbær og sitte i solskinn. Men blir det regn, så skal jeg nyte det også, med regntøy i friske farger. Ønsker der alle en finfin sommer.
Vi tastes en gang ut i august, når kveldene er litt mørkere og dagene igjen vender tilbake til det vanlige.
Mye man tenker på i disse dager. Som jeg har fortalt dere før, barndommens påske ga meg fine minner. 1960-tallet er lenge siden for mange, og det var andre tider da. Ikke hadde vi butikken rett i nærheten, og ikke fikk vi godteri i ett sett heller. Men til høytidlighetene var det fest. Påsken var intet unntak. Vi kokte karameller og lagde røde, forkantede gelebiter med sukker på. Risboller var også vanlig, sammen med hvetedeig og kanelsnurrer. Så var det påskeriset da. Det ble pyntet med fine fjær fra hønsegården, utblåste egg som vi malte og gullpenger fra butikken som vi festet oppheng på. Hadde vi seigmenn, tredde vi tråder gjennom dem også og opp på riset kom de, sammen med noen få kjøpte, innpakkede sjokoladegg og selvfølgelig gule, små kyllinger. Hver dag så vi på dette riset og fantaserte om når vi skulle få spise herlighetene. Men det var ikke før påsken var over det.
Selvfølgelig fikk vi påskeegg på påskeaften. Det var ikke så stort akkurat. Men nok til å romme noen marsipankyllinger, litt sjokolade, nøtter og karameller. For en fryd. Jeg synes jeg enda kjenner duften i mitt påskeegg. Mitt var grønt med en lille sløyfe på.
Nabofrua vår, var av og til i hovedstaden. Hun hadde ingen barn selv og elsket å skjemme oss bort litt. Til påske kom hun alltid hjem med en stor sjokoladefigur til hver av oss naboungene. Figuren var pakket i treull og rundt den var det blank cellofan. Figurene var så søte, at vi nesten ikke ville spise dem.Jeg forsøkte her å gjenskape minnet med å legge en figur i treull og ta bilde av det, så dere skjønner hva jeg mener. Tenk deg da. Jeg var sju år og hadde akkurat lært å sykle. Men haren klemt fast på bagasjebrettet, syklet jeg lykkelig rundt i våren. Harene var jo så søte, at de måtte jeg gjemme lenge. Så kom sola!!!!! Jeg husker enda sjokolade blandet med treull i munnen. Klart det måtte spises, selv om det var smeltet. Det var ikke ofte vi fikk vår egen sjokolade!
Påske var enten vinter eller vår, alt etter når påsken kom. Var det snø var vi ute og gikk på ski hele dagen og så var det hjem til nykokte egg, kjøttkaker og gode middager. Var det vår, så gikk vi i solhellingene og så etter vårblomster, hoppet paradis og hoppetau, lekte i sandhaugen eller syklet. For en fryd å ta på småsko! Når man hele vinteren hadde labbet rundt i tunge støvler, støletter og skisko, var det nesten så man svevde av å ta på sko. Den følelsen var så god. Stæren fløytet, og av og til så vi en surrende, helt levende humle i krokusen også. Det var glede det.Har du barn i din nærhet, så finn på noe artig da! Jeg er sikker på at de kommer til å huske det minnet for resten av livet.
Det nye året åpenbarte seg som en dame med alt for stor kjole. Hun seilte inn ved midnatt og vinden tok tak i skjørtet og hun mistet nesten balansen, men bare nesten! Nå gjelder det for oss alle å finne veien inn i et nytt år.
Ingen bryr seg vel lenger om å se hvordan jeg pyntet julehuset og godteskålene er nesten helt tomme.
De siste årene har jeg laget meg et “moodboard”, eller som jeg sier, et ideark, de første dagene i et nytt år. Sånn ble det i år også.Noen ord om hva jeg tenker, hva jeg vil eller ikke vil, om jeg våger, eller om jeg trenger å roe ned litt. Det ble en vektstang denne gangen. Litt hvile trenger jeg, før jeg fortsetter. Ved å sette seg litt ned og tenke, får man kanskje litt oversikt over hva man vil. Litt mye ballast kanskje? Kast ut det som er for mye, det kan bli spennende å se hva som skjer. Gi litt slipp på noe og vær likevel trygg midt i uvær og regn. Finn balanse! Artig å tenke litt framover. Mitt ideark fylles opp etterhvert som året går, og når det igjen er desember, kan jeg gjøre opp en slags status.
I dag kom sola for første gang her dette året. Tåka danset i morgentimene, før lyset kom. Jeg vet at mange av dere i nord ikke får solskinn på lenge enda, men sola kommer. Ønsker dere alle lykke til i et nytt år. Ta et og et skritt, så er vi i gang.
Hvor blir dagene av? For meg går uka så fort.Jeg rekker ikke det halve av hva jeg vil. Men man skal jo være glad man er frisk og kan stå på. Blir vemodig av alt andre sliter med. Vi mistet en av våre denne uken i kreft, og andre i min nærhet er alvorlig syke. Man blir litt stille av sånt. Det blir nesten bare bagateller når noen klager over litt vondt i et kne, hodepine eller at det ikke er solskinn. Men mine problemer er mine, og dine er dine. Vi kan ikke sette ting opp mot hverandre og si at noe er verre enn annet heller? Nei, vi får uansett forsøke på ta vare på hverandre.Her er det grått i dag, men det er fredag og snart helg. Jeg skal først jobbe og så skal jeg bake en eplekake og glede meg over dagen. Neste uke er det enda en masse stress, men så roer det seg vel kanskje ned for meg også utover. Tror det skal bli godt nå. Ja, jeg gleder meg faktisk til høsten. Lune kvelder, fine farger og frisk luft. Sommeren kom og gikk så alt for fort dette året. Klokka er bare kvart på seks på morgenen når jeg skriver dette. Sove fikk jeg ikke til denne morgenen heller. Nå tenner jeg et stearinlys i tussmørket og møter dagen med en kopp kaffe. God helg.
“Mamma! Hvor er du?” Disse to kalvene løp hvileløst på jordet, over bilveien og tilbake. Nå har det skjedd igjen. Mamma elgku skal snart ha en ny kalv eller to. Da sparker hun og jager “gamlekalvene” avsted. Stakkars, de to her var helt frustrerte.
De sto en stund i skogkanten og så på oss, før de fortsatte letingen innover skogen. De er da så vakre, men så uerfargen. Håper jeg ser dem igjen en dag.
Jo da, det er pent dette også, men jeg savner farger! I dag er det grått hos oss og en og annen regndråpe seiler gjennom luften, så det ble nesten svarthvittbilder.
Litt fint dette også, men jeg gleder meg til grønt løv over skogen igjen.
Når det ikke er farger ute, så farger jeg tegningene mine i vilden sky og gleder løvsprett. Vil du se det jeg har gjort i det siste, så finner du min hjemmeside der jeg selger mine bilder HER!
Vår er det da der ute, selv om jeg hoster og nyser. Ønsker dere en fin dag, og så kommer jeg sterkere igjen en annen dag.
Her regner det i dag, men det bryr ikke fuglene seg om i det hele tatt. Love is in the air! I sånt vær synger småfuglene mer enn vanlig, og det er så fint. Det er en travel tid i naturen. Jeg har det travelt selv om dagen og rekker slett ikke alt jeg vil. Ikke stort å gjøre med. Det er bare å gjøre så godt det går. Jeg har akkurat kommet inn fra et oppdrag og spist et rundstykke uten pålegg i full fart her før jeg fortsetter med jobbingen. Men en liten pause måtte jeg unne meg, da ble det litt blogging!
I går inntok biene hagen vår og det var så fint. I dag er det stille.
Det er bare å glede seg til nye solskinnsdager, men naturen trenger litt vann også. Gjett om det ikke vil gro som bare den etterpå!
Dette var ikke lett. Vårlyder er det mange av, men å få dem ned på film er jeg ikke flink til. I går kveld snødde det her, så jeg drømte om bilder av krokus i snø, men det smeltet før det lysnet av dag. Jeg fikk nøye meg med krokus i dryppvannet fra taket tenkte jeg. Fin lyd, men jeg greide ikke å laste det opp her???? Da får det bli litt av min vårfavorittlyd i stedet. Nei, dette er ikke fra i år, men fra i fjor. Tranesang og tranedans er så fint synes jeg. Dette er filmet på Hornborgasjøen i Sverige i mars i fjor!
Bilder av krokus fra i dag tidlig kan du få se da! Flere innlegg om vårlys finner du HER. Dette var siste del i Frodiths utfordring. Jeg vil si tusen takk for herlige utfordringer. I morgen må jeg visst finne på noe å blogge om selv.
