Så hyggelig å få svibler i gave. Jeg pyntet opp med mose, rådyr, ski og edelgran. Men jeg tåler ikke svibler!!!!! Vet du hva jeg gjør? Nå skal de stå inne til knoppene viser seg, men så havner de ute på terrassen. Jeg kan ikke ha sånt inne, for da blir jeg dessverre syk med hodepine, nysing og snufsing. Men der ute kan de da pynte opp leeeeenge. Blir det ikke for kaldt, så holder de i mange flere uker ute enn inne. Koselig!
Vi traff på disse i sommer. Er det reinsdyra til nissen tro? Hvem er Rudolf?
Ja, det er mye rart man kan tenke på når man går tur og blir overrasket. Men det er vel slike sannsynlig at vi møtte Rudolf, som at alle disse figurene blir levende om vinden snur!
Kulda griper om seg her hos oss. I dag er det ikke riktig så mange kuldegrader, men iskald vind gjør at det føles verre. I dag har vi hatt all salgs vær, nesten. Litt sol, litt tåkeaktig og et lite snødryss også. De er mange fine mønstre å se på der isen dekket vanndammene.
Jeg er veldig glad i å pynte kaker. Denne helga fikk jeg sjansen igjen. Det ble enkelt denne gangen med sjokoladekrem, perlesukker og melis. Gleder meg til å ta den med meg i morgen, for da skal vi feire nok en bursdag. Fint med kaker som gave! Ha en finfin helg.
Temperaturen ute er rundt null i dag, men det kjennes visst som tre minus. Et lite melisdryss av snø fikk vi i går kveld og det har blitt is på vanndammene. Jeg gikk likevel i skogen etter kvister i novemberværet. Et lite bål ble det, men ikke så stort, for jeg hadde ikke tid til å være ute så lenge.
Det var så fint å se inn i flammene og minnes barndommen med skogdrift hjemme. Hest med dombjeller, min pappa i arbeid med øks og sag, bål og kakao, iskalde vinder og lukt av kvae og bålrøyk, er godt å tenke på.
Så var det fram med tang og bindtråd. Det ble mange hjerter og noen kranser. De skal pyntes med edelgran og diverse før de skal legges på gravene til våre i desember. Vemodig å lage det, men jeg synes det ble en fin opplevelse på en litt mørk novemberdag med bål og lunhet inne på skogen.
Det er vakkert i skogen uansett årstid. Høsten er på plass, igjen, etter forrige uke da vinteren hilste på oss.
Men der de måkte sammen mengder av snø på parkeringsplassen, er det fortsatt hvitt. Men vinteren nærmer seg. Løvtrærne har mistet det meste av løvet nå, og det er stille i skogen.
Noen dager har tåka danset over oss, og det er stemningsfullt.
Det ble en liten skogstur i formiddag. Dette måtte jeg gjøre. mens det var lyst ute, hente mose. Jeg krabbet under kvister og kravlet opp fjellskrenter og ned igjen. Det var helt trolsk der ute.
Så kom jeg til huska. Jeg hoppet til, og skulle sette et ben på hver side for å seile over kanten. Men hva skjedde? Knekk!!!! sa det. Jeg var visst for tung i sessen!!!!! Blytung!!!! Nei da, denne planken var allerede gammel da de satte den opp for over tjue år siden. Men jeg er glad det var trege meg som strevde litt for å komme på huske. Jeg holdt meg i tauet, og det gikk helt fint. Tenk på ungene da, som liksom tar fart og dumper ned på planken, før de seiler ut i lufta? Jeg er glad den knakk under meg.
Jeg fortsatte min ferd etter mose, og det var mye å ta av i år, som alle år. Jeg hadde med et lite minihus og det fikk jeg noen bilder av også. Gøy å fantasere litt.
Posene ble fulle av mose og kvister, pluss litt never. Nå har jeg begynt å rense det for barnåler før jeg skal lage noen kranser og litt pynt. Kulda kan komme, og jeg er klar.
Fortsatt er det løv på noen av trærne her. Bøk og eik beholder jo sine løv mye lenger enn de andre trærne, og for noen fine farger. Jeg blir i godt humør av sånt i november.
I dag har det vært grått her. Skogen var stille og fuktig. Jeg så mange dompap, men de fløy før jeg fikk bilder av dem. Det føles som om om det ikke bli riktig lyst på sånne dager på denne tiden av året. Men gule løv svinger fint i lufta og lyser opp.