Fram og tilbake er like langt heter det. Men fram og tilbake med høsten, føles ikke sånn? Det går ikke an å skru tiden tilbake. Høsten rakk jo ikke å takke for seg, før vinteren tok grep. Men så vek vinteren unna igjen. Så rart!
Velg en vei? Ja, det kan jeg, men man aner ikke hva som ligger foran om man ikke har gått der før. Høsten har liksom forsvunnet i uka som var, men nå er den tilbake. Det er jo helt rart. Fram og tilbake, snø eller regn, høst eller vinter, inne eller ute? Ja, det er vel ikke annet å gjøre enn å ta et skritt av gangen i november og plutselig, er det desember……
Nei, jeg er ingen byggmester eller snekker, men gøy har jeg det med det jeg lager. Nå er snart den store gården min ferdig. Jeg kjenner at det er trist, for det har vært så gøy å holde på med det siste halve året. Låven har jo flere sider og jeg har fikset alle, men hvor i alle dager skal jeg ha den stående, så jeg ser alt sammen? Ute vil jeg ikke sette den lenge av gangen, for da blir den fort ødelagt.
Dette var det jeg startet med. En rød enkel låve, med sort tak, etter sønnen vår som for lengst er voksen.
Jeg prøvde meg fram i sommer med å male den mørk, men så fant jeg ut at jeg ville ha plankevegger.
Litt etter litt tok det form, og jeg gledet meg til hver gang jeg hadde tid til å bygge litt.
Nå er jeg snart i mål. Låven har fått klokketårn og låvebro.
Det ble et stabbur også nå i oktober.
Så nå er det snart klart. Huset lagde jeg i fjor, og det passet da fint her? Jeg skal ha trær rundt omkring, men den saken har jeg ikke fikset enda.
Så det begynner å bli mange hus hos meg. Jeg har laget flere enn dette, men de er gitt bort. Dette er tredje gården jeg fikser. De to andre er små, men jeg synes de er morsomme også. Nissen titter inn av vinduet i hovedhuset på den store gården og lurer på om det ikke snart er julebakst å få smake? Dette ble et langt innlegg, men sånn fikk det bli.
Jeg tenkte å ta gården ut en dag i vinteren og la den snø ned for å få noen realistiske bilder. Men det får bli når det er kaldt ute og snøen er tørr og fin. Jeg gleder meg til det.
Hva tenker du om november? Mange sier det er en grå, trist måned, men for meg er den grønn og hvit! Jeg tok fram en av minigårdene mine i går, og her var det skikkelig vinter!
Det ene huset var skikkelig snødd ned, som vi var i helga.
Hesten er klar til å trekke tømmerlass, men traktoren var også i farten. Hvit og grønn passer meg fint i november. Nå skal jeg fjerne alt oransje, og erstatte det med rolige farger. Masse stearinlys og kos skal jeg ha framover, for november er måneden med forventning.
Så var denne kvelden over. Hallovenn passer meg og ikke Halloween! Her var det stille i kveld, for vi hadde fest for barna i velforeningen på lørdag. Da gikk det unna på godteriet. I dag spiste vi rester selv, og vi hadde mange stearinlys i stua.Ute er det kaldt og litt snø i lufta. Spennende å se om snøen smelter, eller om den ligger der i morgen også. Så vakkert med alt det hvite.
Ute snør det, og jeg hadde ikke lyst til å kjøre til butikken. Men brød må vi da ha. Klart vi kunne spist knekkebrød og rundstykker, men det er da ikke noe som hjemmebakt brød! Oppskriften min finner du HER. I oppskriften bakte jeg brødet på plate, men i dag delte jeg deigen i to og brukte brødformer. Gjett om det lukter godt her da!
Nissen likte snøen, men han satte seg ende ned på den nye butrappa, når jeg begynte med blekkenslagerarbeide. Låven min trengte jo en enkel takrenne. Nå er den på plass, laget av et uthulet kvist fra en hage i nærheten. Mye rart man kan finne, om man ser etter. Aner ikke hva den planten heter, men den har treaktig og har hul stilk. Det fungerte fint det, delt som takrenne og en hel rund kvist som taknedløp.
Her er litt av bua. Den er slett ikke klar enda, så den skal jeg kose meg med i ettermiddag. Mer maling her og der, og tett tak må jeg jo ha. Litt av gangen, og snart har jeg en hel gård.
Nå står kua der og venter på litt oppmerksomhet. Sagekrakken har kommet fram, for ved må man ha. Kornneket er på plass på låvebroa. Kua er laget av papir, sagekrakken er av store fyrstikker og neket er gress fra hagen med pålimt karve. Det gjelder å tenke etter hva jeg har her hjemme, for dette skal ikke koste stort annet enn arbeidet. Fyrstikker får jeg som er sorte i tuppen. Min mor tenner opp i ovnen hver dag med sånne, og samler de til meg.
Nissen jobber litt med huset også om dagen. Han måtte visst sjekke at taket var tett før snøen kommer. Ikke var han fornøyd med takmønet heller. Han mente det trengtes maling? Jeg tok fram skiene og en vedkurv for å pynte opp litt, men han hadde andre planer?
Låven har jo flere sider, så nissen har nok å gjøre framover. Klokketårn på toppen av låven og utedo på siden er på plass, og han har fått opp kransen på veggen. Men så var det huset da? Det ble en krakk foran døra der. Nå skal den males. Det er visst mer enn nok jobb for han framover. Men jul på gården skal det bli. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Så morsomt å fantasere litt. Damen jeg lagde for litt siden, har fått en venn.
Det er to måneder til julaften og nissen er jammen ute allerede for å forberede dagene. Men jeg lurer på om han rekker det hans skal? Han kan fort glemme seg bort, når han blir opptatt med kjæresten sin kanskje?
For en jobb, og så mye det gikk av de gardinrestene. Det ble kun en eneste pute. Men den ble da fin, synes jeg.
Det var det jeg startet på i går! I dag fortsatt jeg med å sy fast en remse langs kanten på litt hvit bomull. Så la jeg på et fat og tegnet rundt med tekstiltusj. Bit for bit la jeg ned, så de fulgte den sorte streken. Så sydde jeg en og en runde med lapper på plass innover og innover. Du kan se begynnelsen fra i går HER!
Jeg hadde trodd jeg skulle få igjen noen blomster til å pynte en annen pute med! Men alt måtte jeg bruke for å få denne ene puta hel. Rundt og rundt sydde jeg. Baksiden ble også fin! Om det ikke ble helt perfekt, bryr jeg meg ikke om. Jeg likte det litt sånn rufsete. Til slutt klarte jeg ikke å sy mer, da snurret jeg sammen en blomst og limte den på med limpistol. Klart jeg kunne sydd den fast med nål og tråd, men dette var da lettvint!
Her er flere bilder av puta mi. Jeg ble veldig fornøyd.
Hva tror du, kan det bli til noe spennende? Jeg har lagt opp gardiner i kveld. De var alt for lange, så noe måtte klippes av. Men det kunne da bli noe av restene, eller? Jeg klipte ut en haug ned biter, og la det ut over bordet. Jeg har sett noen lignende puter i velur, så det skal jeg forsøke selv.
Men det ble noen remser igjen også. Jeg klipte hakk i dem og snurret de rundt. Pynt på pute, eller skal det bli blomster? Enda vet jeg ikke. Følg med senere, så kan du se hva det blir!
Noen ganger føler vi oss også som denne papirdukken kanskje? “Jeg ser ikke ut!” skrek hun til meg. Jeg prøvde med hatt og parykk med krøller, støvletter og sko, kåpe og foldeskjørt. Ingenting ble som hun ville. Hun gråt, og ville ikke vise ansiktet sitt.
Men så klipte jeg opp håret hennes, malte skjørtet i en annen farge og kneppet kåpen. Hun holdt seg for munnen av undring, så seg i speilet og smilte. Hva nå, tenkte hun sikkert. Hva nå?