Har du sett en så morsom blomst? Jeg trodde blomsten var det rosa jeg, og plutselig kom det en vakker lille blomst ut på siden. Jeg måtte lete skikkelig for å finne ut hva den het, og hvor den har sitt voksested. Vifteblomst het den på norsk. Den tilhører annansfamilien og vokser i Ecuador. Det blir spennende om den klarer å få fram flere blomster for den liker visst å ha det fuktig. Fuktig er det jo ikke akkurat i et våre hjem om vinteren. Men morsom var den jammen.
Dagene går så fort, synes jeg. Ny uke, igjen. Ute har mye av det du ser på bildene smeltet i helga, og på flere av gangveiene er det fint å gå i joggesko nå. Men kommer du ut på grusveiene, så er det pigger som gjelder. Jeg ble den heldige eier av piggsko i uka som var, og det var jammen fint. Mye lettere å gå med, enn brodder.
Ellers har helga vært fin den. Jeg har strikket litt, gått turer, hatt besøk og drukket opp siste flasken med julebrus. Ja, den hadde jeg spart til meg selv, fra jul. Men nå er det slutt på brus og kos, eller? Ikke helt, men man må jo begrense seg litt. Om man koser seg hver dag, vil man ikke sette pris på det, tror jeg. Tilbake til hverdagen? Men det er slett ikke lett, for her er det mye å feire om dagen. Alt fra bursdag, bryllupsdag, morsdag, fastelavn og alle hjerters dag på bare noen uker! Men det gjelder å ha hverdag når det er hverdag, og feire når det er begivenheter. Det går mot vår. Det må jeg også feire?????
For en vakker dag vi har. Sol fra skyfri himmel og mildt som bare den. Jeg gikk ut tidlig i dag og bega meg inn over skogsveiene her. Glatt var det, men med piggsko var jeg trygg. Sola steg over åsen og rådyra gresset i skogkanten.
Jeg så en flokk med sangsvaner som lettet og fløy vekk fra nattens hvilested. Svartspetten ropte i storskogen, og en dompap fløytet i toppen av et tre. Nei, jeg fikk ikke bildet av alt dette, men jeg fikk meg en opplevelsen.
Det kjennes som vår i dag, og snøen smelter og lager massevis av vanndammer på de glatte veiene. Jeg tror jeg må ut en tur senere i dag også, bare for å kjenne sola varme.
Tusen hjertelig takk! Så var januarmoroa til Frodith over. Mange av oss har vært med, og vi har kost oss sammen om noe feller. Men ingen av oss har løst oppgavene likt. Utrolig artig Frodith, du har samlet oss du. Jeg gleder meg til våren og jeg lager stadig mine egne utfordringer på bloggen.Uten at jeg sier så mye om det. Hva med fargene, hva betyr fargene for oss? Eller hele alfabetet fra A til Å? Tallrekke fra en til ti, eller været vårt, håndarbeid, matoppskrifter, helse og mye annet. I dag er det februar, så det er bare fortsette med nytt mot. Blogg i vei, på din måte.
Så var det siste dag i januar og siste dag i Frodiths januarmoro som du finner HER! Her er noen bilder jeg tok for lenge siden. Synes de kunne brukes i reprise.
Ordet i dag er GLEDE! Det er godt å kjenne på glede, og det å glede andre. Jeg har hatt mange glade dager denne måneden. Det blir godt å tenke tilbake på januar 2024. Klart det har vært triste dager også. Jeg har mistet noen jeg har kjent i årevis, noen har blitt sykere enn i fjor, noen er redde, andre er fortvilte og sorgtunge. Livet er ikke lett for noe av oss. Men det er viktig å forsøke å ta fram gleden og dekke de værste sårene med hyggelige opplevelser, tror jeg.
“Prøv å være tilstede i ditt eget liv”, sies det. Sett nye spor i livet og gled deg over det du får til. Kjenn på gleden og søk etter mer av det. Jeg hadde en virkelig glad dag i går i hvert fall, ja hele helga faktisk. Den gleden skal jeg ta vare på, og forsøke å spre videre til dere og alle mine framover.
Liv, var ordet i Frodiths januarmoro i dag. Liv! Mitt liv, hvordan har det vært? Jeg ble visst født i gamledager. Den gangen man gikk med Liv! Vet du ikke hva det er? Vi hadde en trøye med stropper, som var av hullstrikk. Så hadde vi lange hjemmestrikkede strømper med en knapp påsydd øverst. De ble kneppet fast på stroppene på Livet. Så ekkelt og kaldt med det åpne stykket som det ofte ble på låret. Etter at vi ble større, fikk vi en strømpeholder av stramt strikket stoff som ble brukt på samme måte, men da var det klemmer som vi festet strømpene med. Ofte fikk vi kjøpestrømper da, og skulle liksom føle oss litt voksne.
Rart å tenke på både et Liv, og selve livet! Jeg har bursdag i dag, og har blitt en vaskeekte pensjonist over natten. Så nå er jeg en skikkelig gammel dame. Men hurra for meg, jeg er glad jeg lever, og kan feire dagen min.
Artig å la kameraet gå og knipse, for å få til et dråpebilde. Det blir som å se på at regnet faller der ute. I dag regner det ikke da, men det gjør jo det stadig vekk. Jeg har ofte tatt bilder av vanndråpene. De hopper og spretter så fint av sted.
Så godt. Jeg har klart meg fint. En kilo gikk jeg opp i jula, men den er borte nå. Januar har slett ikke vært tung og slitsom dette året, enda! All den hvite snøen har gitt meg godt humør. Ikke alle dager er like gode selvfølgelig, men de fleste er greie nå. Det er jeg takknemlig for. Vanligvis har jeg en sånn slags “oppvåkning” etter vintermørket i begynnelsen av februar, men i år kom den, denne uka? Så rart? På den “oppvåkningen” kjenner jeg som regel at jeg vil stelle meg litt ekstra, fikse håret, ta på fargerike klær, eller kjøpe noe nytt. Sånn ble det på lørdagen. Jeg var med en venninne, og hadde slett ikke tenkt å kjøpe noe, men hva skjedde? Jeg kom hjem med både en ny buksedress og litt annet. Men så artig med litt nye klær. Jeg måtte prøve den brune buksa til bluse, skinnjakke og skoletter da jeg kom hjem. Buksedressen sitter som bare den. Nå kan våren komme, og det beste er at jeg kan bruke denne i det vinteren vinker farvel også. Klipt meg? Jepp, det er også gjort. Jeg tenkte jeg skulle spare til en lang flette, men innser at mitt hår ikke egner seg. Jeg kan ikke gå med en flette som ser ut som en rottehale heller.
Ute har det snødd. Ikke litt, men masse. Nå smelter det på vinduene her. Vanndråper skinner i sola. Tenk når all denne snøen skal bli til det det egentlig er, vann! Kan ikke si jeg gleder meg til den overgangen, for dette kommer til å ta tid å smelte ned til vann.Krakken til naboen har forsvunnet mer og mer i vinter, og i dag var den helt borte.
Men vakkert er det med alt det hvite vannet. Snart er det borte, og da har det skikkelig vannet alt der ute.
