Ja, hos meg snakket snøen til meg i går. “Kan du ikke komme ut å leke da? Kanskje all snøen er vekk igjen i morgen. Kom da!”
Først var det en katt som titter fram fra det hvite.
Den mjauet av ensomhet og ville ha en venn.
Da lagde jeg en jente som kunne prate med den, men det var visst ikke nok.
Hun begynte å snakke. “Klart jeg må ha en egen katt. Med de stive snøarmene mine, rekker jeg ikke bort til den katten på bordet.”
Jeg hadde ikke noe valg. Det fikk bli en kattunge til henne.
Det ble ingen skitur på meg i går, men noen timer med snømåking og etterpå lekte jeg altså snøskulptør. Men vet du hva? Rett etter at jeg var ferdig, begynte det å regne. Etter en time hadde alt falt i fra hverandre og hele snømoroa var over for denne gang. Jammen godt jeg fikk tatt noen bilder.
Her er alt fylt opp av de vakreste isroser i dag. Nydelige mønstre er tegnet opp på vinduer og biltak. Jeg kan godt forstå hvor de som startet med rosemaling fant inspirasjon.
Noe lignet fjær eller dun i formen.
Noe så på meg!
Det er tåka og fuktighet som har vært mesteren til disse fine krusedullene der ute. Glatt? Å ja, det er det. Det blir nok bare å holde seg til brodder på føttene i noen dager til om jeg skal ut.
I kveld er det siste kvelden med jul for i år, her i huset. Klart jeg kunne holdt på til tjueneddagjul, for da skal jula ut, men for meg holder det nå.
Det meste av pynten i huset er samlet sammen, men juletreet får stå der i kveld også. Dette er helligetrekongershelg og da markerer jeg gjerne at jula er over. Litt rester av julekaker, en flaske julebrus som jeg har spart til i kveld og kanskje tar jeg litt gløgg litt senere. Jeg spiller litt gamle julesanger også.
Foran speilet i stua lyser det i mange stearinlys i det det mørkner, og det er koselig. Takk for denne gang til jula og så får vi vente til desember, før det igjen dekkes til fest. Nå er det over for denne gang og vintermørket vil enda noen uker gi oss lyst til stearinlys, kakao og varme klær. Nyt dagen for den kommer ikke igjen.
Vår og forsommer med mengder av blomster, summende insekter og nyfødte lam.
Sommeren ga fine turer etter markjordbær, fisk fra havet, sol og regn.
Så kom høsten med soloppganger og solnedganger som kunne ta pusten fra noen og enhver.
Rimfrosten tok for seg, før vintertiden.
Der er vi nå, midt i vinteren og venter på et nytt år. Hva det vil bringe er spennende. I året som har gått har jeg tatt mengder av bilder, og det vil jeg fortsette med. Om dere følger med her, så vil dere få se litt av det. Nyt denne siste lørdagen i 2017 og velkommen til 2018.
I natt kom vinteren tilbake. Det var så stille i dag tidlig. Snøen demper alle lyder der ute. Det var ikke de store mengdene, men nok til at det ble hvitt på trær og bakke.Stiene står fulle av vann, så det er ikke så lett å gå i skogen om dagen.
Fortsatt er det farger i naturen og med snø som pynt, ble det riktig vakkert.
Vanndråper er også vakkert.
Snøen skaper fantasi og eventyr. Nå blir det spennende om det blir liggende inn i et nytt år.
For en stemning! Jeg manglet bare lyden av hesteskyssen med dombjeller, skiene og kjelken. Dette var i går. I dag er alt borte og det regner så det plasker. Litt av en kontrast i været, og været snakker vi om, ofte. Ikke stort å gjøre med. Vi får ta det som det kommer.
Jeg jobber litt med en julekalenderfortelling til bloggen i år også. Den passer for alle med et barnslig sind. Noen tegninger er allerede på gang, og farger må til. Neste uke roer det seg ned for meg med jobb, og gjett om jeg gleder meg til å få noen fine dager. Jeg skal finne fram litt adventspynt og riktig kose meg. Men først er det noen skikkelig, hektiske dager framover. Så jeg sier hei og hå over skog og land, og god helg allerede.
Det var ikke et vindpust og på toppen av bakken så jeg at sjøen lå speilblank. Men innen jeg klarte å streve meg ned til vannkanten, var maleriet i vannet borte.
Ja, jeg strevde som fy! Alle trapper var islagt og jeg var livredd for å stupe ned. Sånn er det når kulda kommer. Is på dammene langs stien og den var allerede tykk!
Et båt hadde brutt vannflata og alt var striper og streker. Motoren hørte jeg lenge og jeg undret meg på om den båten snart ville komme tilbake og lage nye mønster på vannet? Samtidig hørte jeg sangsvanene som hadde samlet seg lenger ut i sundet. En fin lyd.
Men så oppdaget jeg hva det var som durte hele tiden. Over meg fløy ikke mindre enn to microfly. Stilig å se på. Men tenk hvilken utsikt de hadde til solnedgangen og fargene i vannet. Der oppe skulle man vært, men jeg vet ikke om jeg hadde våget det?
Nei, jeg koste meg med livet nede ved vannkanten. Ender som kvakket i sivet, vann som skvulpet inn på stranda, sidensvans som sang i trærne bak meg og himmelen var som et fyrverkeri. Herlig. Ha en fin ny uke dere, med litt stillhet og litt fart og moro!
Før var det slett ikke julebrus jeg tenkte på når det nærmet seg advent. Men i dag er det en av de første tingene jeg kjøper meg. I kveld åpnet jeg en flaske og gjett om det smakte. Da jeg var liten var det nok alle forberedelsene med mat og bakst som ga forventning. Bestemor kom på besøk og sammen lagde vi medisterpølser, kjøttkaker, sylte og rull. Hun var en fantastisk dame til å bake, så fattigmann og smultringer ble det også. Alle måtte hjelpe til og det gjorde at vi følte at vi var del i forberedelsene og vi var stolte da kaker og mat ble båret fram til jul.
Jeg husker godt da jeg ble oppmerksom på julesangen om rosen. Jeg skulle lære å spille piano og synes det å øve var så kjedelig. Men denne sangen lærte jeg fort, for den likte jeg godt. Nei, jeg har ikke holdt den spillingen ved like, dessverre. I dag tegnet jeg er rose til den lille tinnfiguren jeg kjøpte på et marked i høst. Figuren var limt opp på et stykke slitt fløyel. Jeg synes ikke det var noe fint, så nå blir det i stedet en rose sammen med figuren.
Hva jeg liker best ved advent og jul? Jeg liker forberedelsene, forventningen og det å lage ting til meg selv eller andre. Advent skal være uten stress og det blir rolig og fint om man senker skuldrene litt. Det blir jo jul uansett om vi rekker å pusse vinduer, skure tak, bake alle salgs kaker og få alt perfekt. Ro ned og ta en kopp kakao i stedet, lytt til julemusikk, spis ferdigkjøpte kaker om du vil og gled deg over stearinlys og kalendere.
Bruk fantasien og ha noen juledrømmer om nissen og vinterlandskap. Jeg liker den gamle norske fjøsnissen og i min fantasi er han snill og hyggelig. Når jeg skriver eventyr, så bestemmer jeg da selv hvordan det skal være. Advent er for meg et juleeventyr. Om du følger med så blir det nok en fortelling hos meg i år også. Førjulskonkurransen hos Søtmonsen finner du HER!