Hvite papirroser

November er hvit og grønn for meg. I går forsøkte jeg på hvite papirroser. Jeg fant ideen på Insta. Der var rosene laget av sider i en bok. Litt gulnede ark med bokstaver var nydelig.

Utrolig vakre i hvitt synes jeg. Jeg brukte mellomleggspapir. Da var alle bitene like, og jeg fikk det fint til.

Ni ark av papir ble brettes som på bildene. Så legges tre og tre inni hverandre.

Legg de tre “bunkene” inntil hverandre og snurr på en sånn bindtråd til plastposer eller lignede. Brett ut og start med de første rosebladene. Vreng ut et og ett blad.

Jeg begynte øverst og vrengte alle tre bladene etter hverandre. Så tok jeg motsatt side, og sånn fortsatte jeg til alt var vrengt innover.

Til slutt danderte jeg bladene, så det lignet en rose og rullet hvert blad utover med en strikkepinne. Da ble bladene mye mer levende.

Dette minner meg om min mormor. Hun var en mester i å lage papirroser. Tenk for en jobb hun hadde da hun lagde girlandere til kirken til jul. Meter på meter med grangirlandere bandt hun før de ble pyntet med røde roser i papir. Hvor mange sånne orker jeg å lage? Jeg har brettet to nå. Men jeg skal forsøke å lage noen små og noen store etter hvert. Kanskje jeg klarer å få en bukett med hvite roser til julekveld.

Mange Advent/julehefter JULESTEMNING igjen. Si fra. Du finner informasjon HER!

Øver på effektivitet…

Etter massevis av tull med kroppen må jeg visst trene meg opp igjen. Man blir jo sliten av ikke noe. Men det går fint å jobbe seg framover igjen. I dag ble det rydding av klær og diverse, litt strikking på julekaninen, baking av brød og rullekake og så var det oppvasken da. Ikke alt er like lurt å dytte i oppvaskmaskinen. Kjeler, bakeboller og annen må jeg vaske for hånd. Skulle jeg bruke maskinene til det ville den jo gått i ett sett.

Nå er brødene klare, og det dufter så godt i huset. Denne gangen forsøkte jeg meg med å legge over en hekleduk før jeg strødde mel over et av brødene, og satt de til heving. Så pent å se på!

Orker ikke

Begynte å strikke en julemus. Ikke lyst til noe i kveld. Det skjer så mye rundt meg, som jeg ikke kan dele på blogg.Da er det best å finne på noe som får tankene vekk fra andres sykdom. Hjelper det? Ja, for jeg vet dere er der…..

Bestemors søm

Min farmor var flink til å brodere og hekle. Jeg er så heldig at jeg har arvet litt av hennes arbeider. I høst ryddet jeg i litt av hvert, og da kom denne gardinkappen fram igjen. Jeg arvet et sengeoverkast som var fryktelig slitt. Vet du ikke hva det er?

Det er som et stort laken som man før brukte som beskyttelse for teppet/dyna! Først la de på pyntelakenet, så dyne og så brette de den pene broderte/heklede kanten over. Veldig vakkert. Broderiet holder seg som regel, selv om lakenet er utslitt. Et av mine ble altså til en gardinkappe. Mens dette fortsatt er pyntelaken. Tror jeg skal bruke to stykker til lange gardiner!

Helse

Som en skog av trær der jeg ikke finner fram, som sorte fugler over meg.

Ja da, jeg skulle skrevet om helse i går, men da hadde jeg ikke helse!!! 🙂 Kroppen orket ingenting den dagen, så det var bare å holde seg i ro, spy eller sove. Noen dager er sånn, og hvorfor??? Aner ikke jeg. Det er ikke ofte jeg spyr, men når hodepina blir for ille, så kommer det også. Ble det for mye på mandag? Ja, mulig det. Jeg var hjemme i barndomsriket og der tømte jeg alt av keramikk fra julebua vår. Nå er den tiden over, og uthusene der skal brukes til annet. Hvorfor vi avslutter? En skal ha en operasjon, en har langtids syk, jeg sliter med mitt og de siste klarer slett ikke alt dette uten oss andre.

Koronaen gjorde sitt. Vi kunne ikke ha åpent på noen år, og da var det ganske greit å avslutte etterpå. Vi snakket om det i sommer, og ble enige om at det var stopp, etter over 25 år. Det har vært artig og spennende, utfordrene og kreativt, men vi kan ikke klare det uten at alle er på topp. Det krever sine menn og kvinner dette her.

Jeg ryddet ut eske på eske med boller og lysestaker, figurer og julepynt. Da jeg kom hjem på kvelden, kjente jeg at jeg hadde brukt alt for mye energi. Jeg satte meg rolig ned og gjorde ingenting. Men likevel våknet jeg med den migrenen i går da. Ikke annet å gjøre enn å sitte der til det gikk over.

Helsa er viktig, og det er viktig å kjenne sin begrensning. Jeg er superglad for at jeg ikke skal forberede julebu i år. Når formen ikke er god er det godt å bestemme tempoet selv. Mine ting skal jeg klare her hjemme, som å få på plass juleheftet og bestille julekort, skrive og tegne, sy og strikke, jobbe med mine ting og leve. Men det er rart å avslutte noe. Nå er det bare å stenge den “døra”, og gå videre……

Lino

Måtte bare prøve litt i dag, for jeg ryddet her og fant linoleum og trykksverte. Jeg kjøpte dette for lenge siden. Det er evigheter siden jeg skar i sånt, men det fristet. Jeg bare måtte. Først grunnet jeg det med akryl. Jeg tegnet først motivet opp med kritt, for ellers hadde det vel gått helt galt. Ikke skjære for grunt og ikke for dypt, pass fingene og pass på at du ikke plutselig skjærer der du ikke skal!

Når jeg synes det var klart, klipte jeg det ut og vasket av grunningen. Da var det på med trykksverte, med rulle. Utrolig gøy å se prøvetrykket. Slett ikke dumt, men litt mye sverte kanskje. Så var det å vaske av og begynne om igjen. På med sverte og legge over ark, trykke jevnt og så……

Denne ble jeg fornøyd med. Enda her jeg flere biter igjen som jeg kan lage noe av, men det får bli en annen dag.

eg måtte prøve å fargelegge trykket litt med pastell. Det ble jo som et julekort.

Oktoberdamen.

Vi ryddet hagen i dag, og det er jammen mye kvist og kvast som skulle klippes ned og ryddes vekk. Da hadde jeg det gøy, for kvister og gress er jo artig å være kreativ med. Hva synes du om høstdamen? Hun vil vel visne etter hvert, men hva gjør det. Hun passer da fint ute på terrassen en stund. Kanskje i hele vinter?

Først lagde jeg noen lengder med sammenbundne kvister fra en klokkebusk. Men så plutselig innså jeg at det kunne bli en dame. Det var mye kvister, så jeg hadde nok å ta av. Hode og armer, pluss kjole ble fikset.

Nå som sommerblomstene er borte og krukkene var tomme, satt jeg de kvistlengdene ned i disse kurvene og festet dem i hankene. Det ble fint synes jeg. Om jeg siden setter i litt granbar eller annet, kan det enten være der fortsatt, eller jeg kan lett bytte det ut. Det har jo ikke kostet meg mer enn litt bindtråd.

Så var det damen da. Hun fikk en krans ved føttene og jeg plasserte henne inntil gjerdet. Litt hårløs kanskje?

Liljene hadde jo visnet ned, så det fikk bli fletter til parykken hennes. Sånn, nå har jeg høstpyntet litt igjen. Velkommen oktober.

Ikke spennende….

I dag har vi fått masse regn. I kveld tok jeg på regndressen før jeg gikk ut og det var lurt. Godt å ikke bli våt. Godt å komme inn også. Tenk at det er oktober til helga. Det føles litt rart, for jeg synes september forsvant så fort.

Men mer og mer farger er det der ute selv om det regner. Dette ble nok et kjedelig blogginnlegg, men det var sånn det ble i kveld.

Nå tar jeg meg en kopp kakao og strikker videre på nissefestklærne til vesla. Skjørt og lue er klart, så nå er det bare å fortsette med en jakke.

Høstkos.

For meg er høstkos fargede løv, solsikker, stearinlys og strikketøy. Så fint med litt roligere dager kjenner jeg. Etter koronaen i vår, har jeg ikke fått tilbake den vanlige energien min. Jeg vil fortsatt, og står på, men blir så alt for fort sliten. Kroppen vil ikke det jeg vil, men jeg kjenner andre som har slitt med det samme, og de er nå mye bedre etter noen måneder. Tålmodighet er visst noe jeg må trene på. Heldigvis er jeg ikke så trøtt lenger. I sommer orket jeg ikke kveldene. Så leit når man ikke klarer å følge med i en samtale, eller på et tv-program, for man bare gjesper. Sakte kjenner jeg at kreftene vender tilbake. Så det er bare å trene på.

I sommer fikk jeg en tanteprinsesse til. Hurra! Så utrolig koselig med de småjentene mine. Tantebestemor er det fint å være. Jeg har strikket litt av hvert til dem, og nå er det den største som skal ha en drakt til nissefesten i barnehagen i desember. Koselig med småstrikk. Dette blir en selekjole, jakke og lue. Kanskje blir det votter og en bukse senere. Oldebarnet trenger også strikketøy, så det er bare å strikke på. Føler meg heldig og lykkelig over nye familiemedlemmer ja.

Ikke kjedelig.

Jeg skrev om å ha utfordringer. Tenk om jeg ikke hadde hatt noe av det, da tror jeg livet hadde blitt ganske flatt og kjedelig. Ikke alle utfordringer er gøy, men noen er jammen spennende. Jeg forsøker å utfordre meg selv stadig. I går fikk jeg en diger eske med hvite laken, overlaken, forklær og diverse. Gjett om jeg skal utfordre meg selv her. Noen lager gardiner av de pyntelakene, men jeg må tenke litt ført. Forklærne vil jeg ikke søle ned, så de blir nok mest brukt til pynt og foto. Jeg utfordrer meg selv stadig med bilder fra svunne tider. Disse bildene er en test, og noen av dem kan jeg sikkert bruke. Men jeg tror jeg skal ha en gjærdeig og bakst på bildene jeg skal lage siden. Jeg utfordrer meg selv, og gleder meg.