Søppel kan også bli til noe. Jeg så noen fine greiner i en butikk for noen dager siden, med sorte løv. De så ganske så kunstige ut, så jeg tenkte at det kunne jeg vel fikse selv. Fra en møbelkatalog og en boligkatalog som skulle kastes, tok jeg mange sider sort og hvitt. Jeg klipte løv i mengder. Så brettet jeg de litt og skulle til å lime det på kvistene, men da så jeg et bilde liksom!
Jeg prøve meg litt fram og la det opp på en passepartout som hørte til den boligkatalogen. Det ble som et vindu der bladene danset utover.
Jeg rammet det inn i en gammel ramme jeg hadde, og nå pynter det opp på veggen i kontoret mitt. Men de kvistene med sorte løv, hvor ble det av dem? De får jeg lage en annen dag.
Hvordan lager man takstein av papp? Det ble litt undring før jeg fant ut at bølgepapp kunne duge. Jeg har startet på et nytt minihus. Dette er et hus som ikke lenger finnes i den virkelige verden, men det er et hus jeg aldri har glemt. En liten husmannsstue med sjel. Det hadde brun takstein, som sikkert var laget og brent på nabogården i mitt barndomsriket. Gamle, rustrøde takstein. Jeg rillet opp bølgepappen for å få litt liv i den. Så ble den malt litt og klipt opp i strimler.
Da ble det takstein på huset. Jeg drømmer meg tilbake. På den trappa satt jeg ofte. Slektninger hadde det som hytte og hjem, før det en dag sto tomt. Da ble det våre ungers lekestue. Foran huset smeltet snøen først om våren, og den grå sementklossen foran døra varmet godt på en solskinnsdag. Om våren blomstret syrinene under vinduet i kjøkkenet, og revungene danset i skogkanten like ved. Aldri var vel himmelen så blå som i barndommen, og drømmene for fremtiden så spennende og levende. Dette var et hus jeg kunne bodd i, men sånn ble det ikke. Det var slitt og ødelagt, hadde vannlekkasjer i massevis og musene danset overalt. Men det så jeg ikke da jeg lekte der. Nå blir det et miniminnehus. Gøy å “se” det igjen.
Rester av garn kan bli til noe det også. Det ble litt andre farger enn hva jeg hadde tenkt. Når man har kjøpt for lite garn i rett farge, så må man dikte litt. Garnet jeg har brukt her hadde gått ut i disse fargene. Jeg ble fornøyd likevel. Varme klær i barnehagen er nødvendig om vinteren, og skift må til, både der og hjemme. Gøy å strikke småtøy. “Ikke trangt over hodet”, var det jeg fikk beskjed om. Det ble det ikke heller. Med litt skinnrester og ei snor kan halsen strammes litt til etter at ungen har fått det over hodet. Sånn, det var det. Jeg har gult garn liggende også, men blir det nok til et barnehagesett? Ja, det får tiden vise…….
Det blir et strikkesett, men dette ble ikke som tenkt! Jeg hadde ikke kjøpt nok garn. Garn som er på salg har visst sin pris! Billig var det ullgarnet, men det var jo en grunn til det. De fargene gikk ut, og skulle ikke produseres mer! Da var det bare å finne på noe annet da. Buksa og ermene var klare, men resten av genseren får bli i andre farger. Sikkert like varmt eller? Klart det. Sånn kan det gå…….
I sangen til Prøysen heter det “Hva skal vi gjøre fjerdedag jul, hva skal vi gjøre den dagen?” Jeg bygger nye hus. En liten minigård som skal få “snø” på seg. Mannen min ryddet før jul, og det var mange små trebiter i det han sopte sammen. Jeg nektet han å kaste det, for jeg så noe annet enn søppel!
Jeg har jo den andre gården, for dere som har fulgt meg lenge, men jeg vil ikke ødelegge den med snø!Så da blir det en ny en da. Denne er enda mindre, så det er litt pirkete, men jeg koser meg i romjul.
Jeg synes ikke det er lett å få fine bilder av denne gården til dere. Den er liksom mye mer å se på i virkeligheten. Men det er koselig romjulshygge.
Herman fikk helt “kula” i dag. Josefine dro inn en krakk og kalte det for konsollbord. Ja, fint skal det være. Så kom hun med en stol, puter, blomster og kakebrett. Det nyttet ikke å jobbe ved skrivepulten med alt det andre der.
Han holdt på å ta kofferten sin og reise av sted igjen. Det var ikke tid til møblering mitt i musefellesesongen. Det var jo jakttid! Hun kommanderte og kommanderte. Men da hun sa hvorfor, ble han stum……
Han hadde ikke noe annet valg enn å utvide musehuset. Mer plass måtte til, om hun skulle orden. Men først måtte han fikse lysene på treet. Han hadde da stor erfaring med det elektriske, så det gikk fint. Han ante ikke hvor mange ledninger han hadde gnagd over og koblet til i sin tid som mus. Snart lyste det fint fra treet, og hun smilte igjen. Det var ingen annen råd enn å slepe juletreet inn i neste rom og få orden på kontoret.
Han måtte jobbe. Mens hun svertet tak og vegger i naborommet, kunne han se over fangsten. Han hadde klart å få tak på en ostebit og to mandler. Nå måtte han virkelig være smart om han skulle fikse noen søtsaker. Rosiner var tilgjengelige og mer ost, brødbiter og noen ganger leverpostei. Han gjorde klar fangstredskapen til kvelden, og både gledet og gruet seg. Ville han klare å overliste det felledyret? Noe så ekkelt og raskt. Passet han seg ikke, så var det smekk og farvel før jul……
Nei, slett ikke som i dem julefilmen, men jeg er alene i dag. Mannen driver med annet. Hva gjør jeg? Jeg skulle rydde. Men typisk meg, så begynner jeg overalt. Jeg bærer ned noe i kjelleren, og starter jeg med noe der. Så er jeg en tur i kjøkkenet, og noe må gjøres der også. Inn på badet en tur, og vasken får seg en omgang med såpe og klut. Så oppdager jeg at det snart vil snø igjen der ute. Ut på terrassen å få på litt mer lys, før jeg somlet bort en lang stund med huset jeg har laget meg. Ja, sånn går dagen. Hjemme alene, men ikke ensom. Snart tid for å starte med middagen.
I går tok jeg huset ut i snøen og lagde meg et julebilde. Litt hit og litt drev jeg i går, og det samme gjøre jeg visst i dag, men jeg kommer nok i mål med det meste etter hvert. Formen er så mye bedre. Nå kom jeg på at jeg har en peanøttkake nede som skal ha sjokoladetrekk og deles opp. Ikke arbeidsledig. På igjen……
Før det grydde av dag i morges var Herman ute etter er juletre som frøkna kunne like. Han hadde akkurat hugd ned en fin gran i veikanten da reven kom. Han forsøkte å gjemme seg så godt det gikk mellom løv og kvist, for reven var ute i samme ærend. Han ville også ha et fint juletre! Dette var jo ferdig hugd, så som den frekke reven han var, kunne han vel bare ta det! Men han var sulten også. Det luktet mus! Nå gjaldt det å stå helt stille og overraske den musesteken. Det praslet til å løvet bak reven og da benyttet Herman sjansen. Han var livredd men krøp fort fram og dro treet med seg.
Heldigvis var reven ikke så ivrig til å jakte etter juletre, så han lot Hermann være i fred.
Men for et slit. Et ekte tre er jo supertungt i forhold til en sånn flaskekost! Tenk om det hadde vært snø, da hadde det gått så mye lettere. Svetten silte under nisselua, men hjem kom han trygt.
Josefine, som damen hans het, ble så overrasket. Hun hadde akkurat våknet og oppdaget at han ikke var hjemme. Men så kom han med det fineste juletreet hun hadde sett. En vase hadde de fra før som det var slått skall av, men ved å vende den mot veggen ble det en perfekt juletrefot. “Julelys Hermann, vi må ha lys og masse pynt.” Han sukket og dro seg i værhårene. Hvordan skulle han skaffe det tro? Men de menneskene glemte og mistet mye ved juletid, så han fikk komme seg ut igjen ganske snart.
I kveld kom Hermann hjem med nye børster. Først var det en gammel sur oppvaskbørste. Den er jo flat på den ene siden, så den ville hun ikke ha. “Du er jammen kravstor!” smelte han til med. Hva vil du ha da? Denne?”
Han kom inn med en flaskekost. Da lo hun. “Dette var jammen det beste du har kommet med hittil. Denne har jo form som et tre i hvert fall, og ikke lukter den vondt heller. I morgen går vi ut sammen. Det må da være noe bedre enn denne der ute? De menneskene kaster jo fra seg det utrolige!” Vi gir oss ikke. Her skal det ikke være hva som helst skal jeg si deg. Fint skal det bli, vær sikker. Jeg har da en viss stil. “Jåle!” freste Hermann. Men heldigvis hørte hun det ikke……
Nei, dette er ikke ferdig, men en test. Jeg fikk lyst til å lage trær av noe papir jeg hadde liggende. Det er rester etter korrekturark til årets julehefte JULESTEMNING. Du finner informasjon om heftet mitt HER.
Men det var papirtrær jeg skulle vise. Jeg lagde kremmer hus av to og tre ark og feste de med papirteip, før jeg brette det inn i bunnen. Noen satte jeg flere kremmerhus over hverandre. Noen ble korte og andre lange.
Husene hadde jeg fra før, og de skal kanskje få litt mer hvitt på takene. Enda er det bare et prøveprosjekt. En liten by kan det kanskje bli, eller en kirke med noen hus ved siden av? Med en lysslynge, mose og litt bomull så kan det pynte opp i et vindu kanskje. Hva synes du om tanken? Jeg må la det vente litt nå, men et eller annet blir det av dette. Snart advent.
